Både Lukas og jeg lengter tilbake til hytta. Det er ikke akkurat fristende å kjøre på vinterveiene for tiden, så en kort helg blir neppe brukt til hyttetur riktig ennå. Jeg håper uansett på en ukestur med hunden, en slags vinterferie kanskje. Snart.
Vinter i fjæra er også fint!
I dag er det stor bursdag på haugen – gratulerer med rund dag, papsen min! ♥ På forrige runde dag fikk han en flott krone av barnehagen til gutta, for krone måtte det være på bursdager. Det dukker kanskje ikke opp en slik hodepryd i år, men vi ønsker i alle fall hjertelig til lykke!
Vi stappet unger, besteforeldre, bikkje og kjølebag i bilen, og satte snuten mot Söta Brors rike. Denne helgen har vi besøkt Uninetthytta i Åre og kombinert med shopping av fläsk, knask og läsk. Masse snavvel og mat, godt fra Systemet og mye sjokolade, for å være litt mer spesifikk. Og så enda litt til.
Uninetts halvpart i stugbyen i Björnen. Fin plass.
Det var helt greit å besøke hytta selv utenfor skisesongen. Vi tok en tur til svømmeanlegget på Holiday Club, ganske okei å få bade men ingen ble spesielt imponert av fasilitetene der. Dyrt var det også – vi satser på Pirbadet her hjemme for fremtiden tenker jeg. Men å slappe av sammen på et helt annet sted enn hjemme har vært deilig terapi.
Sjokolade og godsaker i lange baner!
Mamma og pappa dro hjem på lørdag formiddag, mens vi inntok bassenget. Lukas har fått løpe masse, men hadde litt trøbbel med å finne seg til rette. Guttene har fått velfortjente belønninger i form av mer ja enn nei, for godt jobba på skolen og hjemme. Det mangler vanligvis ikke ønsker, og her i Utlandet fant de ett og annet det var verdt å ha med hjem, syntes de.
Hvor er sjøen hen, mamma?
Tre netter borte var minst én for mye for min del, hjemlengselen meldte seg kjappere enn jeg trodde. Ikke minst savnet jeg senga mi. Men vi er likevel enige om at det var en fin tur, og Åre skal ikke se helt bort fra nye besøk!
En liten vassetur i Åresjöen
Været var fabelaktig, spesielt på lørdag. Vi spaserte en tur på stranden (Lukas og jeg) mens gutta var på polkagris- og energidrikkshopping. Fire-fem plussgrader og regn var ypperlig til hjemturen på søndag, da slapp vi i alle fall glatte veier.
Det er et fantastisk hustri’ vær om dagen – både herlig for oss som liker å gå tur i regnet og til å sitte inne og sløve foran peisen i. Vi skal ikke skryte av å være veldig mye ute, men litt blir det da. I morges var det et lemen som hadde søkt tilflukt inne i trekket på en av tubene på kaia. Stakkaren hadde trøbbel med å komme seg ut gjennom et bittelite hull, men vi greide å lirke ham løs til slutt. Han pilte ned mot sjøen og vi så ikke mer til ham, kanskje han druknet?
Skikkelig stuck, bare hodet har kommet løst hittil
Lukas er ikke akkurat noen jakthund, enda så mye lemen som det er rundt omkring har jeg ikke sett ham rynke på barten over smådyrene en gang. Han så ikke denne lille karen heller. Derimot var han svært så oppmerksom på det han fant bak sjøhuset:
Lukas er ikke jeger, han er (tørr)fisker!
Slikker seg rundt munnen og håper det beste, ser det ut som. Dessverre var ikke tørrfisken riktig tørr nok ennå, så her må man nok bare vente.
Strikkeprosjektene er i bra fremdrift, skal se om jeg får vist frem litt av dem senere. Det er akkurat så godt å være på hytta som jeg trodde det skulle være 🙂
Jeg skal være noen dager på hytta helt alene. Eller ikke helt alene da, Lukas er selvfølgelig sammen med meg her. Jeg hadde en uke alene her i fjor også, og det var så utrolig godt. Nå som været har vært helt ekstremt fint og varmt så lenge har jeg lengtet etter hytta. Væromslaget kom selvsagt, men det har ingenting å si! Jeg har ved og strøm, hund og masse tid. Planen er å strikke, nå har jeg trua, og setter i gang for fullt. Kanskje jeg rapporterer litt senere 🙂
Massevis av garn ligger klart
Mest av alt skal jeg prøve å ikke bruke ryggen så mye, det hadde jammen vært godt med noen dager uten piller! Hyttelivet er drømmehøsten min. Nå regner det så mye at det nesten overdøver lyden av tv’n og jeg kan nesten ikke tenke meg noe koseligere…
Vi vil til Syden, vi. Det er vel på tide at vi tar en ferie igjen, sånn utenom turene på hytta. Det er klart at Solfang er paradiset vårt, og det stedet vi alltid vil komme tilbake til. Men én gang må vi ta oss litt sammen og forsyne oss av opplevelser litt utenfor Trøndelag også. Tvillingene har ikke vær med på langtur etter at vi kjørte tur/retur Venezia i 2006. Så da er det vel på tide? Vi får benytte sjansen mens de vil bli med oss også. Turen er bestilt til påskeferien, så det er bare å vente 207 dager! Men da har vi litt tid til å spare til lommepenger, i alle fall! (Ja – avbestillingsforsikring er tegnet, tenk om noen av oss skulle være rygghandicappet og ikke kan dra….)
Villas Santa Ana heter bungalow-komplekset der vi skal bo
Gutta har aldri vært i Syden, og alle andre drar jo til stadighet. Det får bli en passende siste før tenåring-ferie. Og så er det litt godt å tenke på sommervarme litt på forskudd til neste vår 😉
Ideen om olabil har dukket opp fra tid til annen. I sommer har det vært både små og store planer – med og uten motor, karosseri, ulike styreanordninger, bremser, seter og i det hele tatt alt man kan tenke seg når gutter tenker bil. Å sette planer ut i livet er ikke alltid så fort gjort som man skulle ønske, da er det like greit å bruke det man har for hånden. Et par sekketraller, litt tau og litt fantasi blir fort til noen timer beskjeftigelse.
Jeg har ennå ikke greid å bestemme meg for nye hagemøbler, så maling av de gamle har blitt et ferieprosjekt. En forferdelig langdryg jobb, mye pirk og fryktelig mange sider å male på hver eneste liten del. Men nå begynner det å gå seg til, og jeg tror det meste er tilnærmet ferdigmalt! En aldri så liten showstopper er det da; vi finner ikke igjen skruene til møblene, så kanskje de blir stående nymalt i stykker og deler resten av sommeren…
Alle rygger, seter, armlener, bein og plater er malt
Lukas er så snedig – hvis noen ser ut til å lete etter noe, eller kikke på noe, så gjør han det samme. Her er han fanget i et øyeblikk på kaia. Tobias kikker over kanten, Lukas likeså. Mon tro om de så noe spennende?
Den blir litt liten, lille Rappen, når den ligger side om side med storesøster SanMar. Men du verden, så mye moro man har med båt. (I bakgrunnen kan man skimte en av gutta som hopper i sjøen fra SanMar, forresten).
Lille Rappen klargjøres for tokt
Og så må vi gratulere tante med ny båt, en skikkelig Knallkul én! 🙂
En ny feriehilsen fra Lukas, frisk og glad hyttehund! Etter fem dager med penicillin og streng diett (haha, akkurat som om han synes kylling er strengt!) er Lukas på alle måter tilbake i sin vante form. På hytta løper han rundt, passer på alt og alle, sløver i skyggen eller dilter i beina på oss. Jaktinstinktet våknet da han fikk øynene opp for tantes katt, det var ikke spesielt populært at han jaget den langt til skogs! Dermed blir det litt mer båndtvang enn tidligere. Men man blir sliten uansett – ingen er i ro veldig lenge i gangen her.
Frisk og glad Lukas på oppdagelsesferd ved hytta
De siste dagene har vi ryddet bort trær og buskas nedenfor hytta, og vi kan se litt mer av brygga og sjøen. Det ble så lyst og lett utenfor, og det går til og med an å få bilde av hytta fra den siden nå.
Solfang enda litt mer ferdig
Rekkverket på verandaen er ferdig malt, og verandagulvet har fått en omgang beis. Nå er det bare noe småtteri av pirk som venter på et malingstrøk – bak takrenne og oppå tak og sånn. Gleder meg (enda mer) til å få sommermøblene på plass og rydde skikkelig ute! Jeg har begynt å male de gamle hagemøblene, de holder sikkert enda et par sesonger til jeg får bestemt meg for hva jeg vil ha. (Jeg ønsker meg en hammock, men det må jeg vel bygge selv hvis det skal bli som jeg vil…)
