… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Vi har bevilget oss en feriedag. Det skulle vel egentlig bare mangle, men det er så rart med det også – denne byggingen er temmelig engasjerende.
I alle fall; i dag ble det heldagsfri og tur med hele gjengen til Bøle. Det er en enestående liten idyll av en bortgjemt sandstrand, og vi holdt det gående hele dagen med soling, bading og båting. Deilig, deilig.
Nå går det unna her! Fra vi startet på reisverket for fem dager siden har vi nå kommet hele veien rundt og vi har fått heist opp toppdrageren!
Ettersom været var så fint dro vi på kveldstur med SanMar. Det var varmt og stille på sjøen, vi kunne skåle for vel blåst jobb så langt!
Jeg har vært i New York! Vi var tre stykker fra jobb som reiste for å delta på en virtualiseringskonferanse, og det var kjempeflott. Men de dagene vi hadde fri og var turister i verdensbyen var enda bedre. Det var faktisk helt fantastisk! Vi har sett så utrolig mye, shoppet som gale, hatt nydelig vær… jeg vet ikke en gang hvor jeg skal begynne for å beskrive reisen. Jeg har tapt mitt hjerte til denne byen, for sure! Jeg ♥ New York.
Påskeferien er slutt for denne gang. Vi har vært på Ohajo og hatt alt fra sprengkulde til vårstemning med vafler på verandaen. Planene om en tur til Sverige måtte vi skrinlegge, for begge bilene hadde flatt batteri og vi brukte en dag på å få dem i gang igjen.
Vi har strikket masse – Sondre og Margrete har produsert pannebånd og luer, og jeg har begynt på en genser. Det er godt å ha tid til sånt også.
På Skjærtorsdag gikk strømmen, og vi ble sittende i mørket. Ungene spilte kort i lyset fra de få flammene som talglysene ga. Heldigvis greide vi å holde varmen med peisen, men en stund var vi bekymret for vannet. Det gikk bra, strømmen kom tilbake etter noen timer.
En hel uke til ende har vi vært på Ohajo, det har vært skolevinterferie. Både skiturer, aking, luftgeværskyting og snømåking har stått på programmet. Når Olav bruker snøraseren på taket er som regel ikke gutta langt unna for å “hjelpe” – det vil si hoppe fra taket…
Olav er nede for telling. Ryggen sa bare stopp etter ukevis med skogsarbeid. Ennå er det fryktelig mye igjen, så jeg holder på så smått på egen hånd mens han knasker smertestillende og prøver å bli bra.
Vi rydder skog, feller trær, lager ved, brenner kvist. Og egentlig har vi ferie. Noe avveksling måtte til, så vi tok med ungene til Namsskogan familiepark.
