Min lille astronom

Tobias er nysgjerrig på det meste og en oppvakt liten mann. Når interessen er stor nok bruker han gjerne tid på å sette seg inn i saker og ting. For et  års tid siden hadde de prosjektarbeid på skolen som handlet om verdensrommet, og sammen med en jente i klassen laget han en flott presentasjon om stjernehimmelen, nordlyset og planetene.

Denne presentasjonen var så flott at den ble plukket ut til en lærerkonferanse. Tobias og klassevenninnen fikk være med på konferansen og fikk til og med treffe Knut Jørgen Røed Ødegaard, noe som var stor stas! Interessen for himmelrommet har holdt seg sånn passe også denne vinteren, og i går plukket bestefar frem en gammel (og ikke alt for bra) stjernekikkert som Tobias fikk låne. Månen var veldig klar og verdt en titt. Kikkerten var dessverre ikke god nok til å stille særlig skarpt på Mars, som også var svært godt synlig i går.

Tobias prøver å stille skarpt på Mars

Vi ble vel enige om at vi skal spare til en litt mer robust stjernekikkert, for det er skikkelig spennende å se at ting der oppe virkelig er sånn som i bøker eller på TV.

Læreren til Tobias kaller ham for min lille filosof og det er ganske beskrivende for de funderinger gutten min gjør innimellom. Jeg kan også kalle ham min lille astronom.  Han kan ganske mye, og jeg håper han fortsetter å være nysgjerrig nok til å lære mye, mye mer!

Hva har du i bokhylla?

Si meg hva du har i bokhylla og jeg skal si deg hvem du er – eller noe sånt 🙂 Minstemann har funnet sin nye favorittplass på hytta. Skal bli morsomt å se om han protesterer når resten av bøkene skal på plass…

Forøvrig har jeg litt ymse i bokhylla – her på hytta er det mest krim, en del barnebøker, kokebøker og noen tegneseriebøker. Jeg har en mistanke om at behovet for flere hyller melder seg her også, som hjemme. Et par hyller er fylt med CDer og filmer – det vi ikke har plass til i bokhyllene er nips, det får vi plassere andre steder. Og hva skal man vel med pynt i hyllene når man har en sånn dekorasjon?

En dag i vinterferien

Det er gruelig kaldt. Men Lukas elsker å være ute likevel. Det er så mye spennende å se på og lukte på. Frostrøyken drev rundt oss hele dagen, alt var innhyllet i hvitt rim.

Hver gang det dukker opp noen er det tid for å hilse – selv om det bare er et lite øyeblikk siden sist. Her får Sondre en skikkelig Lukas-velkomst når han kommer ut.

Det blir mye innesitting når det stort sett er ned mot 20 minusgrader ute. Nå har til og med Lukas funnet ut at noe foregår oppå benken på stua. Kanskje han også synes OL er spennende?

Storfint besøk

I dag fikk vi besøk på hytta. Gutta satte stor pris på at Peder kom, jeg satte umåtelig stor pris på at Trine kom og Lukas fikk møte den fornemme miss Soffi for første gang. Han hadde et par travle timer med å sjekke ut, sjekke opp og etter hvert jekke seg litt ned for den noe mer rutinerte og avbalanserte damen.

Tiden med Trine går alltid så fort. Jeg tror 30-35 år uten kontakt har gjort at vi neppe går tom for samtaleemner de neste 35 årene. Jeg kommer alltid på så mye mer jeg skulle spurt om eller pratet om når hun har dratt igjen. Men nå skal vi jo være her noen dager, så sjansen byr seg nok igjen. Takk for besøket alle tre!

Soffi er utrolig snill og rolig, og var nesten i meste laget tålmodig med vår lille spirrevipp, men moro var det jammen.

Her er et utvalg bilder fra det første møtet:

Mytji vær og mytji vind

Nå er det pinadø snart nok. Det har riktignok vært skikkelig vinter i år, med stort sett stabilt kaldt vær. Men det får da være måte på. Kuldeperiode på kuldeperiode, bare hard og ubrukelig snø og is overalt. Det kunne heller snødd litt så man fikk leke i snøen – til og med litt ekstra trim med snømåking kunne gjort seg. Helst kunne det begynt å tine opp nå, jeg hadde nok også ønsket litt regn velkommen.

Jeg syns vind er verst. Uansett hva slags vær eller temperatur det er så blir det alltid dårligere med vind. Og når det er så kaldt som nå; -12° i øyeblikket – ja da kan jeg virkelig styre meg for kuling attpå. Det skal ikke gi seg med det første, bortsett fra temperaturen da. Det skal bli kaldere! Og det skal bli vindøkning til storm. Nei, nå vil jeg ha vår, takk.

Snakk om ferie!

Noen benytter anledningen til å ta skikkelig ferie fra første dag. Tre av gutta mine på sofaen;

Det ser unektelig litt godt ut da. Kanskje jeg skal slenge meg på den andre sofaen med en bok og slutte å irritere meg over vannet vi ikke får. Og så kan jeg toppe feriefølelsen med en dusj etterpå likevel, både søster og mamma & pappa har jo stående tilbud her. Det er ikke så ille likevel, gitt.

Opp- og nedtur

Endelig – ENDELIG – helg og vinterferie! Det var bare som en drøm å trampe inn døra på hytta i kveld igjen. For første gang hadde vi med oss Lukas på den lange bilturen. Og tro det eller ei – vi hørte ikke en lyd fra ham i det hele tatt underveis. SÅ flink! Inkludert en real handletur med innkjøp av mat for hele helga (i første omgang) og vintersko til gutta (!) brukte vi tre timer og et kvarter hjemmefra til hyttetrappa, og det kaller jeg godkjent.

MEN; ikkeno vann… Vi regnet med det var frosset i til-røret og satte på tining på varmekabelen. Da fikk søster vann i sin hytte. Men ikke vi. Så ispluggen er i det minste lokalisert til vårt rør fra felles inntak. Ikke at det er noen trøst; vi har en egen varmekabel der som da altså ser ut til å ha sviktet. Og så kaldt som det er nå kan det muligens drøye litt i lengste laget før vannet igjen renner.

Jeg setter min lit til lørdag, dagslys og litt innsats. For vann vil vi jo gjerne ha!

God helg til alle!

Halvgått løp

Hittil har sommerferien vært vidunderlig, selv om det er travelt. Vi bruker hvert mulige øyeblikk til å bygge hytte, men vi tar oss også tid til å nyte andre ting. For et par dager siden dro vi til Namsskogan Familiepark. Det var en varm og solfylt dag, og vi fikk til og med se de dyrene som ofte gjemmer seg. Både bjørn, ulv, elg og oter viste seg villig frem og vi fikk tatt mange fine bilder. Ungene prøvde både bungee-trampolinen og småbilene. Etter litt (totalt bortkastet) souvenirshopping reiste vi tilbake til hytta og en trivelig tacokveld.

Margrete og Patrick dro hjem igjen og vi fikk nytt besøk. Denne gangen var det Kolla og Stig som kom for et par dager. Stig flyttet til San José i mars, så det var koselig å se ham igjen. Det blir vel ikke like ofte fremover. Han måtte reise videre til Stockholm allerede lørdag morgen, men Kolla var hos oss hele helgen. Han var med på snekring i hytta og dro opp tante sin båt på flytebrygga. Vi avsluttet søndagen med en tur i Oasen før han reiste hjem.

En rast på Knausen mellom byggejobb og regnbyger

Både lørdag og søndag regnet det mye. Det var på en måte okei, ettersom det ikke har regnet på lenge. Nå får vi håpe på litt varme og sol igjen de siste to ukene av ferien. Ungene har vært høyt og lavt mesteparten av tiden. De har selvsagt en tendens til å havne foran TV eller PC når utelivet ikke frister, men de har sannelig brukt både sjøen og skogen til å aktivisere seg. De ser fortsatt ut til å trives her like godt som jeg gjør.

Om noen dager kommer mamma, pappa og svigermor. Mamma er midt mellom behandlinger og føler seg ganske bra. Jeg vedder på at pappa klør etter båten sin, og svigermor må være spent på å se fremdriften på hytta – hun har ikke vært her på et år. Det er kjekt å ha folk rundt seg, og bra for ungene med litt variasjon i aktivitetene. Og det er så bra at det er plass til alle her.

Denne ferien føles mer som rekreasjon enn jeg har kjent på flere år. Selv om vi bare er halvveis føler jeg meg fornyet og sterk og klar til å møte hverdagene igjen. Og enda må jeg ikke dra. Hvis de neste to ukene gir meg samme økte styrke kan jeg gå på tomgang til jul!

Vinterferien vår

Vi tok fri denne skoleferieuka med planer om å legge gulv på Solfang. Vi hadde håpet at mamma og pappa skulle være der sammen med oss, men så kom den fryktelige beskjeden om at mamma har fått kreft, og skal opereres allerede denne uka. Derfor måtte de reise allerede på tirsdag. Vi fikk noen fine dager sammen likevel – mye snø og mye kaldt!

Pappa kjører snøfreser

Vi kom godt i vei med gulvleggingen. Etter å ha flyttet alt stæsjet, isolert ferdig gulvet og lagt til “gangbord” begynte vi på den ene siden. Det var sju minusgrader inne i hytta, så noen fornøyelse var det slett ikke å jobbe. På torsdag var vi ferdige med hele gulvet, og dekket det til med bygningspapp med en gang slik at det holder seg helt og rent.

Hele gulvet er lagt, papp oppå

Nå blir det noen dager hjemme før jeg skal reise til Cannes på konferanse. Og så skal vi krysse fingrene for mamma!