Havgløtt og havblikk

Utsikten fra hytta kan vel kalles litt mer enn havgløtt, og sånn så det ut i morges – før sola og varmen fikk skikkelig tak – havblikk; bare forstyrret av små krusninger i overflaten der måkene lekte i strandkanten. Det går an å drikke morgenkaffen sin her.

Jeg tror Olav har mer lyst på en sjøtur enn snekring...

Både i går og i dag har vi hatt nydelig vær, med et skikkelig sommertordenvær på tidligkvelden. Etter heftig regnskyll skinte det opp igjen, og akkurat nå er den speilblanke sjøen tilbake. Vakkert, veldig vakkert!

Er det høst nå?

Allerede august. Det er helt ubegripelig hvor fort tiden går. Bare én uke igjen av ferien. Eller; jeg har vel egentlig én uke igjen av sykmeldingen min, og således all ferien til gode – den får jeg fordele og nyte utover høsten. Når armen blir bedre kan jeg sikkert også få til å gjøre noe mer nyttig her.

Værmeldingen sa regn-regn-regn i dag (og egentlig resten av uka) men etter et skikkelig skyll skinte det opp igjen og etterpå ble det tørt og fint. Vi (les: Olav) har gravd til pilarer på trappesiden mens jeg lukte masse ugress i hagen igjen.

Litt lei av graving og grisete gårdsplass, men kanskje dette er slutten...?

Ettersom været var meldt så høstlig hadde jeg svinestek på middagsmenyen i dag. Det ble egentlig litt feil med knallsol og svor, men skitt au – det var fryktelig godt! Så nå kan alle som ikke stakk innom i dag angre seg litt! For en stund siden kom regnet for fullt, så det ble en slags klaff på værmeldingen likevel.

Luftgeværskyting fra verandaen

Guttene har mange gjøremål, de skyter på blink med luftgevær, kjører båt, fisker, spiller PS3 – i det hele tatt er de stort sett fullt belagt hver dag. Det skal bli spennende å se om det blir mulig å snu døgnet på plass innen skolestart om bare to uker.

Ting går i sakte tempo her på hytta. Det er uendelig godt å være her. Kanskje ikke like interessant å lese bloggen? Men det kommer hverdager og hverdagslige gjøremål, problemer og milepæler etter dette. Jeg har egentlig ikke så mye annet å berette enn at livet er godt, så da blir det også det bloggen handler om for tiden.

Veranda!

I dag tok solværet slutt, men ettersom temperaturen var veldig behagelig holdt vi det gående utendørs likevel. Olav har snekret videre på verandaen, og nå er nesten hele rekkverket på plass. Det begynte å regne etter en stund, vi ble våte til skinnet! Så nå har vi tent i peisen, benket oss foran TVen og kikker ut på den fine verandaen som vi skal kose oss masse med i årene som kommer!

Fortsatt masse nydelig utsikt og en herlig uteplass. Rydde bort flere trær, kanskje?

Bad og skjenk

I dag var det skifte på senga-tid. Siden Lukas har blitt skikkelig og grundig bortskjemt i ferien, og sover i senga sammen oss om natta, synes jeg det var greit å gi ham en omgang i dusjen også. Som vanlig var han ikke særlig begeistret, men protesterte heller ikke noe særlig. Men han har opparbeidet en helt egen teknikk for å tørke seg helt på egen hånd. Teknikken krever to håndklær – ett til å ligge oppå og ett som han ruller seg rundt i. Han er ganske morsom der han kaver rundt i en malvase av frotté.

Pappa kom for å hjelpe Olav med verandabygging i dag. Nå er 1/4 av dekket på plass. Og den aller første serveringen på verandaen ble Jägermeister til snekkerne. Pappa sa takk for skjenken, og vi sier takk for hjelpen!

Dugnad (eller arbeidsleir?)

Skråninga i skogkanten har vært ganske rotete et par år etter både graving, sprenging, ny strømtrasé og vannledning. Det har ligget felte trær og mengder av greiner og kvist der oppe. Søster hintet om at hun trengte ved i dag, og det var nesten bare å peke opp i skogen, så var arbeidsgjengen i gang. Det ble lempet ned tømmer og dratt kvist til den store gullmedalje, til og med Sondre og Tobias jobbet som helter. Kvisthaugen vokste og vokste, og ettersom det ble litt vind utover dagen bestemte vi oss for å brenne det i tønna. Nesten alt ble borte i løpet av kvelden – en liten dunge tar vi kjapt i morgen.

Full fart i skråninga, alt rask skal vekk!

Olav har snekret masse på verandaen, nå er det klart til å legge gulvet – som vi skal hente i morgen. Han sier jeg er en slavedriver, hvis jeg hadde hatt pisk så ville jeg brukt den, sier han. Noen påstår at hyttegjengen her egentlig driver en arbeidsleir… Men jeg tror alle trives altså!

Kvelden ble avsluttet med reker og hvitvin på Utsikten, det smakte som alltid aldeles fortreffelig og det er så koselig at vi kan være sammen alle sammen.

Store fremskritt

Fra i går kveld og til i dag har Olav snekret på plass bunndragerne på hele verandaen på fremsiden av hytta. Det har gått jevnt og trutt hele dagen, og i skrivende stund har han tatt med seg Sondre på fisketur og en velfortjent pause. I morgen blir det bytur igjen for å hente materialer. Kanskje kan jeg begynne på maling av rekkverk sånn at det er ferdigmalt før det snekres på plass.

Alle dragerne på plass
Pappa, mamma og Olav spar på plass fyllmassen
Sondre sørger for musikk til arbeidet – med kassegitar på materialstabelen

Hu-hei hvor det går!

Plutselig ble det fart i verandagreier her. Allerede onsdag ettermiddag fikk vi gravemaskinbesøk, og det var en lettelse å slippe å grave for hånd til søylerekka. En bytur tidligere på dagen resulterte i et realt lass med isopor (eller styrofoam heter det visst) og 2″x6″ og 2″x8″ som vi skal ha som bjelkelag og dragere.

I går kom et lass med grus, det må vi nok spre med håndkraft. Første strø var til å legge under isoporplatene, pappa gjorde den jobben. Etter å ha lagt på plass isolasjonen la vi åtte-toms planker oppå. De skal være fundament for søylene, men enn så lenge ligger de der for å holde på plass platene. Så snart fundamentet er på plass og søylene plassert skal det et nytt lag med jord og grus oppå alt. Dermed blir det skjultanlegg, gitt.

Nå venter jeg bare på arbeidsvær og hjemvendt arbeidskar, jeg tipper Olav også synes det er kjekkere å holde på når det er litt tørrere i været. Og plutselig har jeg fått tilbake trua på at verandaen blir en realitet i overskuelig fremtid!

Stikk!

Nå vil vi ikke ha mer mygg og knott og alskens udyr på hytta! I dag gikk vi til innkjøp av en myggfanger – en Skeetervac – det har vært mye skryt både i media og blant folk som har testet dette. Kanskje vil ikke effekten være himmelropende stor i år, men neste år håper jeg vi kan fange opp klekkestarten og kanskje få redusert bestanden permanent for sesongen.

Bestefar, Tobias og Olav monterer

Allerede etter noen minutter var det masse insekter på klebepapiret, så noe gjør den i alle fall. Kanskje vi kan få en insektfri Vikanfestival?

Både seks- og åttebeinte kryp her...