Tag: reise

Tjukke slekta

Denne helgen har vi vært på Sunmøre, på familietreff i Volda. Det skulle opprinnelig være et søskenbarntreff for mamma sine fettere og kusiner, men det balla litt på seg, kan man si. Rundt 120 representanter for tjukke slekta kom for å mimre og hygge seg sammen. Og da var det mange som hadde behersket seg for å ikke øke antallet ytterligere – det er ganske mange store familier samlet på nokså begrenset geografisk område. Firmenningleddet måtte stort sett holde seg hjemme.

Mine oldeforeldre Larsine og Knut hadde hele ti barn, og familiehistorien er fargerik som seg hør og bør en så tallrik flokk. Mange kjente og kjære har vi møtt igjen denne helgen, og en hel masse folk som jeg aldri før har møtt (i alle fall ikke som jeg husker). Riktig trivelig var det! Flere minner fra en hektisk, men fin helgetur kommer.

Larsine og Knut med sine ti barn, født over en periode på 23 år! Min mormor helt til høyre.

Et reisebrev fra Buda eller Pest

Jeg har nå vært i Budapest siden mandag. Enten i Buda eller i Pest. Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror det er Pest. Jeg er ikke spesielt god på himmelretninger, lokalorientering, geografi og sånt. Men det er veldig kjekt å bo på et hotell der jeg bare kan stikke hodet ut av døra og se hvor jeg skal, og deretter spasere dit. Og dit er i dette tilfellet tannklinikken, der jeg altså er i gang med tannreparasjoner en masse (et lite sidespor, om du følger linken – det uttrykket heter altså ikke an mass eller ang mass eller noe sånt, det bare uttales omtrent sånn).  Det går fint, tror jeg. I løpet av en glad vår eller sommer dukker det kanskje opp et passende etter-bilde der det gnistrende nye smilet mitt uten sølv-fyllinger kommer frem. Enn så lenge kan jeg vise frem det fabelaktige widescreen-røntgenbildet (definitivt et før-bilde).

Røntgenbilde av gammel-tennene mine

Ellers kan jeg melde om at våren har ankommet Europa, her blomstrer både liljer og trær. Deilig å gå uten jakke, ikke fullt så deilig å pakke (reise)sure tær i vintersko fordi det var de eneste jeg tok med meg. Pappa og jeg har vært i byen og kikket på elva “vår” Duna (andre steder bedre kjent som Der schönen blauen Donau), og helt tilfeldig fant vi også vår egen gate (utca på Ungarsk) – en gågate med flotte bygninger, en morsom statue og grønne buskvekster.

Inngangen til gata "vår" – Duna Utca
Staselig gatenavnskilt, ikke sant?
En av de lengste rulletrappene jeg har sett, på vei ned i Budapests Metro

Jeg har planer om å vise litt mer sightseeingstoff, men nå er for alvor tannlegebehandlingen i gang, og jeg er sant å si ikke høyest i hatten. Hurra for tannlege Ivan sine smertestillende piller! Jeg gruer meg skikkelig til neste omgang. Men så ser jeg mest av alt frem til hjemreise fredag – savner familien min og vovven min!

Hotell i særklasse

Mens jeg er i Utlandet bor jeg på Hotell. Dette er littegrann Hotell i særklasse. Jeg spurte mannen i resepsjonen om det finnes trådløsnett på rommene. Maybe, svarte han. Og det har han helt rett i.

Fra resepsjonen på hotell Amadeus

Rommet mitt deler vegg med heissjakten, særdeles god lydoverføring i den veggen. Og toalettet er uten cisterne – sånn at man må holde inne en spyleknapp og spyle til det som skal forsvinne har forsvunnet, liksom. Den gode verten er nok svært klar over at han ikke er helt ulik vår venn Basil Fawlty. For alt jeg vet er det derfor han jobber her.  Men servicen er upåklagelig, og jeg har ingenting i mot godt humør og en spøk fra en munter look-alike.

Vi skal på sightseeing og får hjelp med kart

Fottur til fjells, tanntur til utlandet

I vinterferien knakk jeg enda ei tann. Det er dyrt å reparere tenner . Jeg har en lei mistanke om at det ikke er siste gang en av barndommens monsterfyllinger trenger seg frem ved tyngdekraftens hjelp og bryter ned de stakkars restene som ble berget unna datidens amalgam.

Og så jeg som har tannlegeskrekk (og ikke så lite flyskrekk). I alle fall trives jeg ikke med tannleger romsterende rundt i munnen… Men jeg innser at noko må gjerast. Så – med flere gode referanser tar jeg nå sjansen selv og flyr til Budapest for å skifte ut alt. Vel – ikke alt, kanskje. Men ganske mye. Jeg ønsker i det minste å bli kvitt sølvet. Jeg ønsker å få reparert sprekker og avskallinger. Og jeg ønsker meg jevne, pene fortenner. Så får vi se om økonomien tillater alt jeg ønsker, og om det dukker opp noen overraskelser i løpet av undersøkelsen. Jeg reiser om et par uker, med Tannreiser –  det var dagens reklame 🙂

Artig at Donau heter Duna i Ungarn

Jeg antar det kommer en rapport senere. Like mye som jeg gleder meg til å få fikset på klaviaturet (som pappa kalte det) gleder jeg meg til litt vår også. Budapest vil forhåpentligvis by på et velkomment værskifte.

Hotellromvelsignelse

Å være alene på et hotellrom, selv om det bare er for en natt, er forferdelig kjedelig. Selv om jeg bare er en time hjemmefra føles det kaldt, fremmed, irriterende og ekstremt langt unna der jeg ønsker å være. Vi arrangerer det årlige (eller så) introduksjonskurset for nyansatte på jobb. Jeg skal holde min presentasjon om systemdrift i morgen. I år er jeg også bedt om å holde et innlegg om sikkerhetstemaet.

Dette introkurset er en bra ting. Jeg er litt bekymret for at nyansatte opplever en liten overdose av informasjon, men likevel er det nyttig og gir oss muligheten til å presentere masse informasjon om kulturen, pliktene og fordelene ved å jobbe i UNINETT. Jeg har ofte tenkt at det ville være lurt å repetere mye av dette til noen av gamlisene også.

Jeg lurer selvsagt på om det jeg presenterer er godt nok eller nyttig i det hele tatt, men uansett er det mer enn ingenting og sannsynligvis en dose kjekt-å-vite for de som ennå ikke har vandret i alle gangene på jobb. Jeg syns i det minste det er greit å vite hvor jeg finner folk, iinformasjon og utstyr som det kan bli behov for en eller annen gang. Å få med sikkerhetsinformasjonen gir presentasjonen litt mer tyngde, og meg litt mer selvtillit ved at det jeg presenterer er fornuftig.

Men usj, et landsens hotell er ikke drømmeplassen… Jeg skulle ønske jeg ikke måtte være her, eller være alene.