… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Det hadde jeg nok ikke trodd da jeg flyttet hjemmefra for snart tretti år siden – at rommet mitt skulle bli rommet til min egen datter. Nå er det lagt nytt gulv, det gamle panelet er forlengst malt og lisjpia har flyttet inn med pynt og dill og stæsj. Artig 🙂
Vi kjører stadig frem og tilbake med flyttelass. Hengerlass på hengerlass plasseres på haugen, og det er ikke fritt for at ungene synes det er litt kjedelig med disse korte, hektiske turene. I dag hadde tvillingene med seg en skolevenninne på sightseeing. Og hva var vel mer naturlig enn å vise frem nærmeste nabo – sandkassa!?
Kanskje 12-åringer har et slags alibi som barn til sånn leik. Men hva med henne som fyller 21 i år…?
Jeg har sett noen bruke dette som statusmelding på facebook, og skjønte med en gang at det dermed var snakk om flytting. Banankasser er merkelig populære som flyttekasser. Men de er egentlig ikke fryktelig godt egnet – eller er de det? De har jo hull i bunnen, så det må en ekstra pappskive til for å dekke det før man kan pakke noe som helst i dem. Jeg har allikevel kommet frem til at de kan brukes til å pakke bøker i. Det blir akseptabelt tungt, og kassene er noenlunde stabelbare, og så går det an å se hva som er i dem.
I det fine vårværet har vi også fått unna ganske mye fra uteboden og dokkestua. Det er liksom så vanskelig å kaste barneleker og ski, men du verden så godt når det er ryddet unna.
Jeg har så smått begynt å tømme kjøkkenskap og glasskap, vi får i alle fall klare oss uten arveserviset og krystallglassene frem til sommeren. Og egentlig klarer vi oss med ganske lite – vi skal ikke akkurat ha selskap de kommende månedene. Jeg gleder meg til å begynne å plassere ting i det nye kjøkkenet!
Det er ikke helt uvanlig med ei økt i hagen når man kommer hjem etter påskeferie. Vi var en tur på haugen på søndag, som ble den varmeste aprildagen i Trøndelag på 223 år. Bilen fikk på sommersko, hunden fikk løpe i ny-hagen sin og ble skikkelig sinna da Tobias kjørte løvblåser. Man kan vel trygt si at Lukas også hadde en utblåsning 🙂
De siste par ukene har det vært stor aktivitet på det gamle kjøkkenet som skal bli nykjøkkenet mitt. Vi har hatt en innleid handyman til å gjøre jobben – takk og pris! – og han har gjort en strålende innsats. Jeg tenker med skrekk og gru på hvor lang tid det skulle tatt å gjøre dette selv. Jeg har ikke så mange bilder av hele kjøkkenet, men en liten før– og ettersmakebit har jeg:
Fortsatt mangler det en del detaljer; dørhåndtak og glassplate over benkene, blant annet. Så skal det monteres lysarmaturer under overskapene. Min jobb blir sikkert å kjøpe spisebord og lampe, men det skal jeg nok klare! Jeg synes kjøkkenet blir dritlekkert, faktisk 🙂
Et glimt av hvordan lørdagsmorgenen vår så ut – fanget opp av overvåkningskameraet på haugen. Vi startet (shopping)dagen med å frese og måke snø der før sjølfolket kom hjem fra hyttetur.
Den ble kort, denne våren. Fredag var det reneste snøstormen her (det hadde i alle fall kvalifisert grundig til en amerikansk film-snøstorm) og plutselig var alt hvitt igjen. Og jeg som trodde Lukas var vilt begeistret for vår og gress og alle go’duftene – han er enda mer ellevill etter nysnø. Så det var ingen sure miner på skogstur i går, bare jubel og hurrahopp!
Huspakkingen går sin skjeve gang. Ikke så voldsomt ennå, men litt bortkjøring av ting vi kan unnvære noen uker. Vi er heldige som har plass til mellomlagring i en av våre fremtidige garasjer. Og ennå er det jo ikke helt alvor… God søndag!
Vårt første besøk av eiendomsmegler. Det kjentes litt skummelt. Vise frem hele huset – alt, liksom. Det er kanskje en stund til vi skal selge huset, men det er greit å få en gjennomgang og en anelse om hva vi trenger å gjøre først. Jeg hadde noen punkter på min liste, det spennende nå var å høre hva en proff anbefaler. Og jeg ble i grunnen gledelig overrasket, ikke så mye vi trenger å tenke på.
Helgen ble brukt til å få unna masse skrot. En tilhenger full. Og du store min hvor godt det føles, det ble liksom lettere å trekke pusten innendørs. Nå blir det familieråd – når skal vi begynne salgsprosessen…?
Vi har bestemt oss. Etter mye om og men og vurderinger og tankevirksomhet. Vi skal flytte. Og vi skal overta mitt barndomshjem. Jippi!
Det tar nok litt tid før flyttingen er en realitet – et år, kanskje – men den som venter på noe godt, og så videre…! Jeg gleder meg. Og så gruer jeg meg til å selge huset vårt…
Det er liksom full action over alt med ulykker, drap, sågar gisseldrama her i lille Norge. De siste dagene synes jeg det har vært ekstremt mye, og jeg har tenkt mer enn én gang at det nesten er flaks at vi ikke er direkte berørt av disse hendelsene. Men noen ganger kommer dramatikken ganske nært likevel.
I den kraftige vinden vi har hatt de siste dagene ble det for mye for pappas flytebrygge på hytta, den slet seg rett og slett! Heldigvis var båten i trygg havn og heldigvis lot det seg gjøre å få midlertidig sikring. Jeg har ikke vært der ennå, så jeg vet ikke helt hvordan situasjonen er i øyeblikket – annet enn et glimt som ser noenlunde bra ut på overvåkingskameraet.
Sent i går kveld kom det melding om brann på Stokkhaugen. Den gamle låven på gården sto i full fyr, og det var faktisk ganske alvorlig med evakuering og greier. Låven har aldri vært låve for meg, gjennom hele barndommen husker jeg den som verkstedbygning. Men den har alltid vært et slags monument, et sted vi passerte daglig for å komme hjem, komme oss til snarveien gjennom skogen, et landemerke for å forklare veien hjem til oss som bodde alene i skogen.
Heldigvis ingen personskader denne gangen – verken på Vikan eller Stokkan. Så får vi krysse fingre for at det blir flest vanlige dager fremover.