En dag i vinterferien

Det er gruelig kaldt. Men Lukas elsker å være ute likevel. Det er så mye spennende å se på og lukte på. Frostrøyken drev rundt oss hele dagen, alt var innhyllet i hvitt rim.

Hver gang det dukker opp noen er det tid for å hilse – selv om det bare er et lite øyeblikk siden sist. Her får Sondre en skikkelig Lukas-velkomst når han kommer ut.

Det blir mye innesitting når det stort sett er ned mot 20 minusgrader ute. Nå har til og med Lukas funnet ut at noe foregår oppå benken på stua. Kanskje han også synes OL er spennende?

Villdyrene våknet litt

I går var vi på besøk hos Lukas sin søster som har fått sitt hjem her i Namsos. Hun heter Kaisa og er en skjønn, sort liten dame. Det var merkbar forskjell i størrelsen på de to etter bare to og en halv uke siden vi så henne sist før hun flyttet. Det var faktisk også merkbar forskjell i gemytt; i alle fall på den korte stunden vi var der. Kaisa var mildt sagt vilter, og på ingen måte noen kose på fanget-hund! De to søsknene hadde trolig ikke noe særlig minne om hverandre som søsken. Men som gutt og jente i beste lekealder fant de tonen rimelig fort. Det gikk nokså vilt for seg noen øyeblikk, og antagelig var det en maktkamp vi var vitne til.

Det er ikke vanskelig å se fra bilder som dette at det er ville dyr med instinkter vi har med å gjøre. Nå er vi utrolig taknemlige for at Lukas er både kosete og – innimellom – rolig. Og Kaisa viser vel bare at hun er en bestemt ung dame som markerer hva som er hennes domene. Jeg regner med vi treffes igjen, avstanden er ikke så stor når vi først har kommet oss til verdens beste sted!