Tag: livet generelt

Lønnsomme triks

Jammen gikk det unna med de siste kommentarene for å runde tusentallet her 🙂 For at det ikke skal være tvil – Magni er vinneren! Du hadde nesten fortjent å vinne med Sjooookooooladeeeeeeh-kommentaren som var #999 også 🙂

Tilbakemelding #1000 kom fra Magni

Men jeg er jo så inderlig blauthjerta, og skulle gjerne sendt søtsaker til alle og enhver. Uansett kommer det hilsen til både Johanne, Karin og søster også. Litt belønning skal man få for innsatsen – triks eller ikke. Og dere er så absolutt både trofaste og trivelige gjengangere her. Jeg håper sjokoladen faller i smak!

Ishockey

Jeg har en ting for ishockey. Det er bare SÅ morsomt å se på, nesten utrolig at jeg ikke er oftere i ishallen. Denne gangen tok vi med gutta og dro hele familien, seier ble det også.

Jeg er på ingen måte noen sportsfantast, liker svært sjelden å se på for eksempel fotball (live eller på tv) og ser heller ikke hockey på tv. Men jeg blir med på hockeykamp, nesten any time 🙂

Søvnløshet

I motsetning til Lukas har jeg problemer med å sove. Både med å falle i søvn og med å opprettholde søvn, og sovne igjen hvis jeg blir vekket. Det skyldes på ingen måte at jeg ikke er trøtt, for trøtt er jeg. Noen ganger kjennes det som om jeg kunne sovne stående – noe jeg ikke har fått til, ennå. Og om jeg da legger meg for å sove, så *pling!* er jeg våken. Det er vanskelig når øynene (og hodet) er kjempetrøtte mens kroppen er i full dagsmodus. Eller motsatt – kroppen er tung som ei våt fillerye, mens øynene spretter opp. Jeg har nok prøvd alle triksene i Ludo – stå opp, ikke stå opp, lese, ikke lese, ikke spise eller drikke ditt eller datt, spise ditt eller datt, lyst, mørkt, kaldt, varmt, dusj, trening – ingenting ser ut til å gjøre noen forskjell. Hvis jeg sovner, så skal det ikke mer enn et vindpust til før jeg våkner. Det er ikke fritt for at det snorkes litt i nabolaget, men jeg har også oppdaget at jeg er mer urolig og søvnløs hvis Olav er borte eller ikke ligger i senga sammen meg.

Et glass rødvin og en lykt gjør det i alle fall koseligere å ikke få sove

Jeg har fått sovemedisin av legen min. Den hjelper utrolig godt, men jeg kan ikke gjøre meg avhengig av den. Det blir derfor en luksus forbeholdt de dagene jeg må være uthvilt.

For to år siden fikk jeg konstatert at jeg har tinnitus. Det hjelper ikke akkurat på innsovningen å høre på den lyden inni hodet. Heldigvis – HELDIGVIS – har ikke lyden blitt sterkere, den bare er der. Jeg klarer for det meste å ignorere den, men den merkes altså når alt er stille og jeg så inderlig ønsker å sove.

Det har alltids vært knøvlete med søvn tidligere også, men bare i korte perioder. Da har jeg hatt en forklaring på årsaken og så har det gått over og blitt bra igjen. Men noen konklusjon har jeg ikke kommet frem til nå, jeg vet rett og slett ikke hvorfor jeg har hatt insomni de siste par årene. Kanskje det henger sammen med ryggtrøbbel? Eller kanskje underbevisstheten min fortsatt driver med flytting? Jeg har liksom ingen bekymringer som skulle tilsi at jeg må bruke all hviletid til å gruble. Jeg håper bare det går seg til. Sånn at jeg kan slutte å skrive blogg om natta.

En tanke og noen kroner til Japan

Jeg visste ikke at det skulle være bloggestille (Bloggers Day Of Silence) i går, men jeg vil uansett gi min lille støtteerklæring til de trippelkatastroferammede i Japan. Jeg oppfordrer også alle til å ringe 820 44 000 som er Røde Kors sin givertelefon. Da gir du 200 kroner, og det kan vel du også unnvære?

En ubegripelig krise har rammet Japan – vi kan vel hjelpe litt?

Nødt eller sannhet

Det er navnet på en lek – enten må du svare helt sant på et spørsmål, eller så må du gjøre noe bestemt for å slippe. Typisk noe vi drev med i veldig ung ungdom – tenk å bli nødt å kysse drømmegutten? Vi vurderte selvfølgelig (fnisende) alternativene.

Det er ikke akkurat sånn det er å blogge, heldigvis. Jeg må ikke. Men jeg funderer ofte på hvem disse noenogfemti menneskene er, de som besøker bloggen min hver dag, jevnt og trutt. Og hva tenker de om det jeg skriver, det jeg skriver om? Jeg begynte å lage mine egne nettsider en gang i forrige årtusen. Jeg tror det jeg egentlig ønsket meg den gangen var en blogg. Men det var noe jeg ikke en gang hadde hørt om.

Ønsketastatur for en blogger?

Jeg fant fort ut at det var krevende å vedlikeholde hjemmesnekrede nettsider. Med min medfødte skrivekløe måtte det lages noe. Så det ble en slags elektronisk dagbok ut av skribleriene. Blant annet skrev jeg en bok da tvillingene ble født, trykt i et opplag på 20 eksemplarer (utgitt i 2001, eget forlag) og gitt bort (eller lånt bort) til kjære og nære og de som vil(le) lese. (Jeg har planer om å publisere den her … med tiden)

Bloggen i sin nåværende form ble ikke til før i 2009. En del av det gamle dagbokstoffet er puttet innimellom, dyttet tilbake til riktig tid. I begynnelsen hadde jeg nok ambisjoner om å mene en del, kommentere en del og kanskje til og med presentere noe spesielt. Etter hvert har jeg landet mer og mer tilbake til dagbokmønsteret, og jeg tror nok det er her jeg kommer til å være. Det er en super kanal for å få utløp for skrivebehov, og ikke minst et genialt oppslagsverk for å huske når eller hvor noe skjedde. Men så var det dette med sannhet. Ikke sånn å forstå at det jeg skriver om ikke er sant, det er det faktisk.

Er det sånn jeg blogger, mon tro?

Men det er jo ikke alt man forteller til hele verden. Når jeg oppdager at det faktisk finnes lesere av bloggen, så blir jeg både ganske ydmyk og ikke så lite prestasjonsredd. Jeg bør jo komme med noe fornuftig innimellom, ikke sant? Poenget mitt er at for meg er dette fornuftig, all den tid bloggingen dekker et behov hos meg selv. Jeg kommer aldri til å tjene penger på dette (eller begynne å reklamere for noe, for den del) eller bli en synser, ekspert eller kjendis. Jeg setter utrolig stor pris på tilbakemeldinger, og jeg liker å kunne vise til bloggen når familie og venner trenger oppdatering på livet mitt. Heldigvis er det mer i livet mitt enn det som kommer til syne her. Målet er ikke å kartlegge eller dokumentere alt. Jeg trenger bare å skrible.

Klementiner – namnam

Vi er tullete etter klementiner her i landet, spesielt på denne tiden av året. Faktisk er vi blant de landene som importerer mest klementiner. Men det er fortsatt utrolig mange som kaller denne sitrusfrukten mandarin. Det finnes utallige artikler som forklarer forskjellen på klementin og mandarin. Og ikke minst forklaringer om at vi ikke har hatt mandariner i salg i Norge på omtrent 25 år. Man kan fundere på hvorfor mandarin-ordet henger så innmari igjen. Det er snart på linje med folk som sier fem-og-tjue i stedet for tjuefem…

  • Klementinen er søtere enn mandarinen.
  • Klementinen har vanligvis ikke steiner.
  • Klementinen er lettere å skrelle enn mandarinen. Skallet er tykkere og sitter løsere.
  • Mandarinen kommer opprinnelig fra det sørlige Kina, men har siden blitt spredd av mennesker.

Jeg foretrekker friske klementiner fremfor hermetiske mandariner...

Småstrikk

Jeg har strikket noe småtteri. Ja, for sokker til en nyfødt er virkelig bittesmått! Jeg trodde noe måtte være feil da første sokk var ferdig, men etter å ha sjekket mål og strikkefasthet og alt det der, så ser det ut som nyfødtføtter virkelig er så små. Så da håper jeg inderlig de kan varme tottelottene til lille O som skal komme snart. Det er Johanne og Morten som skal få en liten gutt om ikke lenge. De har verdens nydeligste blogg som gjenspeiler verdens varmeste hjerter. De har utrolig mange fantastiske bilder, en svært åpenhjertig fortellerstil og historier man bare må smelte av å lese om.

Babysokker i størrelse bitteliten – måtte de sørge for gode varme små tær!

Jeg ønsker dere så utrolig masse lykke til med lillegutt. Og ikke minst ønsker jeg storesøster Emilie lykke til med lillebror – som jeg er sikker på hun kommer til å knuselske fra første stund!