Sokkeparing

Med ujevne mellomrom er det paringstid i heimen. Det har vært veldig ujevnt det siste året, minst. Jeg har mer eller mindre gitt opp i perioder, med fire-fem andre sokkebrukere i familien som bare regner med at det alltid ligger par i riktig skuff, men som sjelden gjør noen stor innsats for saken selv. I helga fikk jeg nok. Den store røde baljen med enklinger ble plukket frem. Jeg har paret firehundretusen par sokker, vi har nok sokker til ungene blir pensjonister. Nye regler er innført, de er som følger:

  1. sokker som ikke er i par blir ikke vasket
  2. sokker som befinner seg enkeltvis hvor som helst annet enn i skittentøykurven blir kastet
  3. hvis noen kjøper nye sokker det kommende året skal de betale meg samme sum som prisen på sokkene

Fortsatt har jeg fjortentusen (eller deromkring) enklinger som venter på siste oppsamlingsheat fra vaskemaskinen, men den siste regelen er at resten deretter blir kastet.

Margrete og Tobias gjør innhogg i stabelen av ferdigparede sokker
Tobias er fornøyd med sokkefangsten

One thought on “Sokkeparing”

  1. Hi,hi,for et morsomt å gjenkjennende innlegg.Tror mange nikker til det der ja.Det er litt sånn her også men vi er ferre personer så det går da på et vis.Jeg har også en kurv med en av hver sokk,som aldri finner sin make…Kanksje de bare skal kastes…

Comments are closed.