… når vi hematt vi går

Det er tøft å kunne hjem fra jobben, tenk for et privilegium å bo så nært! Eller – nært og nært; det er drøye åtte kilometer å gå da. Et annet enormt privilegium er at vi får betalt en times trening i uka av jobben, så dette må utnyttes. Etter omtrent en måned med beinkaldt vær har det nå blitt folkelig temperatur, så det var behagelig sånn sett. Føret var nokså håpløst med bittelitt nysnø som bare deiget seg og føltes som potetmel å gå på. Men åkkesom – en flott tur, kombinert trening, arbeidstid og hjemtransport.

hjemtur01
Ut døra på jobb før skumringen tar overhånd
hjemtur02
Passerer gamle Lerkendal gård, og toget som skal til Steinkjer
.... og bussene passerer meg opp bakkene
…. og bussene passerer meg opp bakkene
Nærmere hjemlige strøk på Moholt – nok en buss fiser forbi
Nærmere hjemlige strøk på Moholt – nok en buss fiser forbi
Vegskillet som ikke lenger ser ut som i gamle dager. Men fin solnedgang da.
Vegskillet som ikke lenger ser ut som i gamle dager. Men fin solnedgang da.
Jeg er på rett vei, selv uten sykkel!
Jeg er på rett vei, selv uten sykkel!
Enda kjentere omgivelser, den gamle barneskolen på Åsvang i ny drakt bortenfor jordet
Enda kjentere omgivelser, den gamle barneskolen på Åsvang i ny drakt bortenfor jordet
Der kneiser vakre Stokkhaugen foran meg
Der kneiser vakre Stokkhaugen foran meg
Storfurua – nesten hjemme. Tenk at denne overlevde utbygging av området!
Storfurua – nesten hjemme. Tenk at denne overlevde utbygging av området!
Home sweet home. Dusjen venter!
Home sweet home. Dusjen venter!

På trått føre: 1 time og 18 minutter. Snittpuls på 112, makspuls på 148. Brukbart 🙂

2 thoughts on “… når vi hematt vi går”

  1. Du er jammen sprek.Veldig koselige bilder i traseen din da.men det e nå langt ja.Ha en fin dag:-)

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *