… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Olav har snekret i dag, nå kommer rekkverket på hemsen opp. Det blir så fint, jeg greier ikke å vente med å vise frem. Det skal selvsagt males (samme farge som toppdrageren) og så skal det litt lister på her og der. Ikke så dumt med en regnværsdag likevel 🙂
Jeg har malt den gamle hagebenken i dag. Den hadde helt klart sett bedre dager da vi tok den med oss på hytta, så det ble en omgang med skraping før malesakene kom frem. I tillegg til å male treverket tok jeg også en runde på smijernet med rustmaling. Den ble ganske fin synes jeg. Når vi nå bare får trapp og veranda vet jeg akkurat hvor den skal stå!
Et lastebillass med jord er egentlig ganske mye jord. Nå har vi fått et lass utenfor hytta og det skal spres utover, selvsagt. Med bare én hånd er det ganske langsommelig arbeid å rake det på plass. Men alle monner drar! Både pappa, mamma og søster trillet noen trillebårer med jord utover for meg i dag, så det hjalp på det også. Og Lukas var utrolig hjelpsom og gravde i haugen. Ser du hullet hans?
Fortsatt er det en del jord igjen, men jeg har da god tid jeg. Jeg har jo ferie 🙂
Mens bygging av hytta pågikk var det titt og ofte at guttene snekret litt de også. Sondre hadde noen helt bestemte ideer og bygde både hangarskip og wrestling-ring. Mesterverkene var antagelig hans versjon av Empire State Building (inspirert av King Kong-filmen) og en kirke med eget rosevindu (inspirert av Nidarosdomen som han hadde besøkt). Nå har vi ryddet unna restematerialer og en del ble brent på bålet. Nesten litt tragisk med både Empire State Building i flammer og en kirkebrann på samme tid!
Da er det i alle fall en trøst at wrestlingringen ble til blomsterkasse, foreløpig umalt og nesten nedgravd i mosen.
… som fyller mitt år, som har fått fikset armen min, som starter ferie i dag, som ser solen skinne!
Margrete og Sivert reiste akkurat herfra for å ta nattoget til Oslo og reise videre til Gran Canaria i morgen. Begge dimmet fra militæret sist helg, så det er vel en velfortjent ferie de drar på. Jeg ønsker dere god tur!
På vei til hytta passerer vi denne hesten i myra – det ser jo ut som en fole som har gått seg fast, stakkars. Om vinteren stikker hodet opp av snøen, om sommeren kneiser det blant gress og kvister. Jeg måtte stoppe og ta bilde her om dagen, før det blir ryddet opp og hesten min forsvinner.
Det kunne vært en dato, men det er ikke det. Det er telling av henholdsvis rundkjøringer, fartsdumper og tunneler hjemmefra til hytta. Noe må man jo bruke tiden til på en kjøretur i tropevarmen! Jeg og gutta kom til hytta i ettermiddag og da målte vi hele 28 grader i skyggen. Med vindstille og klar sol i tillegg er det ganske hett. Tvillingene bader i vilden sky, Lukas leter etter skygge og jeg tusler rundt og luker ugress og håper å bli litt brun.
Neste gang skal vi telle broer.
Ett år etter at vi signerte kontrakt ser det ut til at det skjer noe på fiberfronten. Nå er gata full av orange merker, det ligger orange rør i store kveiler på gatehjørnene og i tomtegrensene er det satt ned pinner:
Jeg gleder meg til å få litt mer fart i nettet her! Vi kjøpte en løsning som krevde at vi graver grøft selv fra grensa og inn til huset, så Olav har hatt et par kvelder med hakke og spade. Nå tror jeg det er under kontroll, og vi venter bare på å få det orange røret lagt på plass.
Vi fikk besøk i kveld av en liten vettskremt stakkar. Lukas hadde fryktelig lyst å hilse på, og det var et styr å holde ham unna. Et pinnsvin kan liksom ikke jages – han ruller seg bare sammen til en piggball. Så jeg ville helst vente til han tuslet videre av seg selv. Hadde han kommet litt mer ut av buskaset kunne jeg nok løftet ham og tatt ham med til skogkanten, men han ville helst gjemme seg litt. Og med den bråkete hunden i nærheten kan jeg jo forstå det. Omsider løftet han blikket og stabbet videre til neste hage. Jeg synes de er så søte, disse piggete små…
