Timian³

En gang for mange år siden gjorde jeg en naturkriminell handling. Jeg tok med meg en timianplante fra Island hjem. Det var selvsagt både ulovlig og dårlig gjort å ta den med fra den karrige jorda. Men den var bittebitteliten altså. Og luktet så godt. I alle år har den trivdes i hagen her hjemme og vokst seg stor og sterk. Helt til nå. Jeg finner faktisk ikke spor av den i blomsterbedet etter denne vinteren, så teorien er at den har frosset ihjel. Stakkars Timian.

Men nå har jeg i alle fall på ærlig vis kjøpt nye planter, hele tre ulike sorter Timian. Jeg har tenkt å ta dem med på hytta, så får vi se om hagen hjemme får sin velfortjente oppgradering litt senere.

Sommerens første

Dagen for debuter – årets første bad, myggstikk og tordenvær på én gang! Vi rakk å kose oss med SOL på hytta før vi kjørte hjem i ettermiddag. Nå blir det vel noen dager før vi drar tilbake. Det har vært velsignet rolige og avslappende dager, og jeg har ikke foretatt meg noe som skulle gjøre albuen min verre, i alle fall. Myggen gjorde et forsøk, jeg fikk myggstikk på begge albuene i dag. Nå skal jeg forsøke litt jobbhverdag, før jeg har avtale med doktoren igjen.

Sondre startet badesesongen, jeg og Lukas nøyde oss med å se på. Tobias badet også!
Myggstikk – ett på hver albue! Og lyn midt i fleisen... (ikke mitt bilde da)

En solskinnsdag uten sol

Lukas på to favorittsteder – den provisoriske hyttetrappa og i hundehuset sitt

Selv om værmeldingen lovte sol i dag og vi ikke har sett noe til den, så har dette vært en strålende fin dag. Ikke bare har ungene storkost seg, Lukas har også oppført seg eksemplarisk. Han spiste maten sin ganske tidlig, så tidlig at han rakk å bli sulten enda en gang. Jeg kokte en liten torsk til ham til middag, og nå i kveld har han fått kylling og ris! Bortskjemt…?

Vi kjørte i gang svigermors kvistkvern (heter det det?) i dag og fikk masse sagflis som vi har lagt utover den gjørmete adkomsten til hytta. Håpet er at det dermed skal bli litt tørrere og ikke minst penere å se på. Når det gror til med litt mer gress og blomster vil det bli riktig så trivelig her. Jeg har fortsatt mose og lyng-prosjektet litt til, og hentet flere flak som jeg har plassert i “hagen”. Funker det ikke og de ikke vil vokse der, så blir det i alle fall ikke mer leire av det.

En sti av flis og en skråning der det spirer og gror

I skråningen der hundehuset omsider har fått sin endelige plassering har jeg luket unna åpenbart ugress, frøene mine spirer som bare det, svigermors stauder har funnet seg til rette og til min store glede ser jeg både blåbærlyng og markjordbær der. Når alt bare får litt sol nå, så tror jeg det skal bli nydelig der også. Lukas syntes visst det ble fint i alle fall, han gikk inn i hundehuset og la seg etterpå. Det synes i alle fall jeg er kjekt, det er mange som har fortalt meg at han aldri vil komme til å bruke det – hittil ser det ut som de har tatt feil.

Det går an å ha solskinnsdager uten sol!

Vedauk

Nok en sommerdag har gått, og nok en dag med øs-pøs regnvær. Olav tok en omgang med motorsaga i skogkanten der det har ligget felte trær et par år etter at strømtraseen ble lagt om ned til hyttene her. Der fikk vi dratt ut litt av tømmeret som skal bli til ved, på tide å få det kappet og kløyvd før det råtner! Min viktigste oppgave ble å underholde Lukas som ikke skjønte hvorfor han ikke fikk løpe i beina på pappan med motorsaga. Vi ble ganske så våte alle sammen, da var det godt å komme inn til en varm dusj og fyr på peisen.

Denne veden har varmet minst én gang! Motorsag er hendig redskap.

Slutt for Pocahontas

Vi har satt pris på Siri Lill Mannes i TV2-nyhetene – Olav syns hun ligner på Pocahontas, så for oss har hun vært Pocahontas i mange år. Nå må vi bare føye oss inn i rekken av de som ønsker henne lykke til med nye prosjekter. Nysgjerrig som jeg er kommer jeg trolig til å lete opp noe hun har skrevet, for eksempel krimromanen 66 grader nord.

Gjør det beste ut av det

Været får vi dessverre ikke gjort noe med. Jeg har nok både irritert meg og følt meg værsyk, men tror jeg har resignert på en måte nå. Det tragikomiske er at det kjennes helt vanlig i dag. Så vidt tosifret antall grader, mer vått enn tørt. De samme klærne, ikke noe stress med å lete frem shorts og singletter.

Vi gjør det beste ut av det likevel, selvsagt. En liten bytur i dag – jeg fikk kjøpt litt småtteri for å få til noen små fiffige løsninger her og der.

Jeg har kjøpt en hylle til yttergangen som står rett innenfor døra. Der skal støvler plasseres, sånn at vi slipper å trampe inn med dem. Det viste seg raskt at det var litt upraktisk med en helt hvit hylle. I dag kjøpte jeg et par gummi-dørmatter som jeg har skåret til passe stykker av. Dette ble vel flott underlag for de etter hvert velbrukte go’støvlene mine?

På badet har jeg laget klesklyper med navn til alle som er på hytta sammen med oss. Meningen er at man fester den til sitt håndkle – dermed slipper jeg å gjette om det er i bruk eller ikke når det er tid for å vaske. Jeg syns det var ganske lurt. I dag kjøpte jeg en line til å henge dem opp på, da slipper folk å lete etter sin klype også. Og hvis du melder din ankomst hit, så lager jeg én med ditt navn også 🙂

Jonsok på Solfang

Tenk at det endelig ble både oppholdvær og sol! St. Hansaften (eller Jonsok) ble behørig feiret med bål i fjæra og trivelig selskap av Trine, Tor og Peder, mamma og pappa. Soffi og Lukas hadde en herlig stund i sjøkanten. Det vanket sotpølser og noe godt i glasset for de som ikke skulle kjøre bil. Men ikke alle har ferie, så det ble en rimelig tidlig avslutning på kvelden. Tør vi håpe at sommeren er i anmarsj likevel, selv om vi har passert solsnu?

Pappa og mamma koser seg i strandkanten

Sankthansbål – ungene i full vigør i bakgrunnen
Trine – blid som alltid
Tor og Olav spekulerer kanskje på noe?

Tjene feriepenger

Gutta ble med på tanken om å gjøre seg fortjent til litt feriepenger, gitt. Beskjed om å rydde bilen var ikke spesielt populært, heller ikke at de måtte støvsuge. Men da skumrensen kom frem ble det plutselig fart i sakene – å få sprute og grise litt er sannelig et sikkerstikk selv etter fylte 11 år! Nå er ikke bare baksetene ryddet for tomme bolleposer og flasker – til og med bagasjerommet er sitronduftende friskt og tømt for uønsket rekvisita. Setene er våte så det holder, spørs om jeg må ha med sitteunderlag til neste kjøretur…

Tobias i gang med seterens
Arbeidet går som en lek hvis det kan sprutes!

Favorittblomsten

I morges våknet vi til sol. Det er jammen lenge siden vi har sett den. Jeg benyttet morgenturen med Lukas til å plukke liljekonvallene som står i full blomst rundt hytta. Det blir med en stor, velduftende bukett hjem. I skrivende stund pøser regnet ned igjen, så det var ikke veldig langvarig lysning.

Fantastisk søte og med utrolig nydelig blomsterduft