Laurelie-sjal – vinterens siste?


Nå skal jeg slutte å strikke sjal og skjerf en stund, tror jeg. Men det knallgrønne vakkergarnet nærmest skrek om å bli til noe pent og nyttig, så Laurelie ble et passe prosjekt. Sammen med hvit finull ble det et nydelig sjal, både stort, tjukt, varmt og veldig anvendelig.


Nok en gang har jeg brukt Gry Hege-garn, tidligere har litt av dette pelsullgarnet blitt striper i Ravello, og jeg er svært så fornøyd med å ha funnet gode prosjekter til godt garn.

Link til Ravelry

Strikkeproduksjon

Det blir da jevnt og trutt noen resultater av timene med strikketøy i hendene. Jeg er fortsatt ikke flink nok til å dokumentere det jeg lager, med notater, garnmengde og sånt. Men det meste legges hvertfall på Ravelry, grei huskelapp det.
Jeg prøver å bruke lagergarn for tiden, hvis jeg blir flinkere til å strikke småsaker (votter, luer, sokker) så kan det jammen hende jeg får redusert mengden litt etter hvert. Har også noen planer om restegarnspledd, men både lappeprosjekter og andre slike har en tendens til å enten skli ut i mer garnkjøp eller bare bli liggende som ufoer

Safranfarget sjal


Det har vært som å strikke med en februar-soloppgang, dette nydelige garnet jeg fikk av Gry Hege i fjor sommer. Et ananke-sjal som omsider blir ferdig og som er til meg selv hører til sjeldenhetene – jeg har liggende en ufo og jeg har gitt bort ett. Nå som vi øyner muligheten for vår (ja, jeg vet det er lenge til, men likevel) så gleder jeg meg litt til å gå med muntre farger igjen!

Link til Ravelry

Fuglelivet

Hva man lærer …! Jeg har igrunnen aldri sett særlig forskjell på fugler. Spurv er spurv, liksom. Og så var jeg brennsikker på at fuglebrettene var fulle av gråspurv, den vesle, svært vanlige fuglen som er over alt. Og så viser det seg da, alle disse gråspurvene er slett ikke gråspurv, men pilfink. Som riktignok er en spurvefugl, men som har kjennetegn gråspurven mangler. For eksempel den svarte flekken på kinnet og det sjokoladebrune hodet. Dermed har jeg altså observert to ulike finker på verandaen, grønnfinken og pilfinken. Ikke verst for en som bare kunne dompap og kjøttmeis fra før.

Love is in the air

Det er alvor når hunden blir amorøs! Så alvorlig at vi fikk bekymringsmelding fra naboene, som trodde det var noe storgæli på gang. Med uling og skriking, løping og klynking var det bare å ta turen hjem midt i arbeidstida og sjekke hva som sto på. Og så viser det seg altså (nok en gang) at dette skyldes løpetid hos ei nabotispe. Greit å komme seg ut på en litt lang tur bort fra all godlukta, så vi ikke risikerer at hunden dåner sånn som en annen nabohannhund…

Crazy mye snø


Selv om manns minne ofte er ganske kort, og jeg ikke er den som husker best, så har det virkelig kommet ganske tullete masse snø den siste måneden. Joa, jeg kan huske at det har vært mer. Men kanskje ikke like mye på så kort tid. I januar snødde det omtrent sammenhengende en hel uke, deretter ble det kaldt så all snøen ble liggende. Og nå har det altså snødd noen dager igjen. Jeg må skynde meg å dokumentere det nå, for nå har det begynt å regne ⛄️

Skikkelig kø på alle matstasjonene, så artig å se!

Frosthjerte


Denne nydelige genseren (kofta) dukket opp i ukebladet Hjemmet sist i januar. Jeg falt pladask (som vanlig) og startet straks jakten på det oppgitte garnet, som var ukjent for meg. Jeg fant en nettbutikk – Garntopia – som hadde Isager-garn på lager, og bestilte det samme fredag som bladet kom ut. Og utrolig nok var garnet i hus allerede på mandag – det kaller jeg kjapp service! 💙

En nydelig bukett garn i ull, alpakka og mohair-silke

Garnet kom i hesper, så det var en ganske utålmodig strikker (altså jeg) som trippa rundt nøstemaskinen den første ettermiddagen.

Fantastisk deilig å strikke med, deilig mykt resultat!

Så glad blir man når nygenser’n kan prøves i snøen;

Her er link til Ravelry

Vinterlig matauk

Etter det voldsomme snøfallet i januar ble det kaldt, skikkelig kaldt. Og etter supplering med flere fuglematere og flere frøsorter ble det sannelig trafikk på verandaen også.

Denne skjønnheten dukket opp i helgen, utrolig festlig å se. Mulig den skremte småfuglene litt, for flaggspetten er ganske så mye større enn spurv og meis.  Men det deles selvsagt på godene, så køen var ganske konstant på alle matstasjonene.

Her er den kanskje hyppigste gjesten – grønnfink – som konkurrerer med kjøttmeis, blåmeis og toppmeis.

Black Sunday

Midt i strikketørken fant jeg ut at jeg trenger et svart sjal. Et kjapt dypdykk i garnhylla ute i Hjerterommet avslørte en liten skatt – mange nøster med svart Baby Alpaca Silk, nydelig mykt garn.

Soft Sunday har jeg strikket mange av tidligere, oppskrifta er kjapp å memorere og jeg synes det blir pent mønster. Sjalet er originalt skeivt i begge sider, men denne gangen valgte jeg å beholde økningene i den ene siden samtidig som jeg droppet fellingene på den andre. Dermed ble det en mer vanlig trekantfasong denne gangen.

Med dette svarte sjalet og min nye allværsparkas kan jeg nå gå helsvart rundt i vintermørket. Jada, jeg skal ha på refleks 👍

Link til Ravelry