Category: hund

Et hundeliv

Dette blir en travel uke for en liten hund. I dag startet vi med et besøk hos veterinæren. Der fikk Lukas valpevaksine, og ID-merking. Han ble i tillegg undersøkt, og dyrlegen sa at “han er helt perfekt, faktisk” – selv før vi hadde betalt 🙂 Nå skulle jo det bare mangle, han er jo aldeles perfekt. Jeg grudde litt før besøket og så for meg en sprellende vill og livredd liten valp. Men Lukas gjorde all min frykt til skamme. Han ventet tålmodig på fanget før vi gikk inn (riktignok med noen jeg-kjeeeeeder-meg-lyder) og var helt rolig på undersøkelsesbordet. Vaksinen merket han ikke en gang, og selve ID-merkingen førte bare med seg et minimalt klynk. Ingen sprelling, ingen skriking, ingen biting og ingen uhell på gulvet. Perfekt ja.

Fredag venter frisøren. Da skal vi stelle pelsen for første gang. Den skal nemlig nappes, ikke klippes. Så nå skal vi både se og lære, og få litt hjelp til å komme i gang. Og så starter vi på valpetrening til helga. Det skal bli spennende – hverdagslydighet, heter kurset. Lukas er kjempeivrig etter å lære, han lyder “kom”, sitter på kommando og kan snart å ligge også. Jeg gleder meg til å lære hvordan han best kan lære. Og hele familien stiller opp på kurset. Jeg tror det er viktig at vi lærer å gjøre ting på samme måte alle sammen.

Lukas i snø og solnedgang på hytta i vinterferien

Det er ikke så kjekt med regn og vind, mandagen startet med mye av begge deler. Det beste vi kan si om det er at det nærmer seg vår, og det setter i alle fall Lukas pris på. Det er stadig mer å utforske – gress og kvister, steiner og ikke minst masse dritt… Men det våte var han ikke særlig begeistret for. Vi får håpe på lettere vær snart, i alle fall til mange timer med valpekurs.

Lukas lufter familien

Vi har begynt å gå kveldstur. Det er skikkelig trivelig å få med alle sammen – i alle fall synes Lukas det. Jeg tror vi har godt av det alle sammen, både trimmen og et avbrekk fra TV, PC og spill som det blir mye av både hverdag og helg. Nå i kveld har det begynt å snø igjen, ganske god temperatur, men sur og ekkel vind.  Men Lukas bryr seg ikke noe om det – snø er bare morsomt og en tur er alltid toppers!

Sondre, mamma, Tobias - og Tobias, pappa og Sondre. Lukas leder an.

I dag var vi på handletur igjen, og Lukas har fått seg refleksvest. Han ble skikkelig barsk med den, jeg tror nesten han syns selv at det var litt stas også.

Lukas poserer med den nye refleksvesten sin

Vi kjøpte ellers litt hundemat, en børste og et nytt halsbånd. Og det egentlige målet for handleturen: trappegrind. Nå er trappa til loftet stengt av litt mer permanent – vi har hatt stående pappesker og ryggsekker og diverse for å prøve å holde Lukas unna. Han greide nemlig rimelig kjapt å komme seg helt opp på loftet, med alle rom og kott som han satte pris på å utforske. Problemet var at han ikke greide å komme seg ned igjen,  i tillegg til at det selvsagt er litt trøblete å vite hva han styrer med der oppe.  Det gjenstår selvsagt å se om han klarer å lurer systemet…

Snadder og snaskens

Hittil har det vært en dans på roser å ha hund. Ingen av de tingene vi “fryktet” har slått til, sånn som nattevåking og pottetrening, bjeffing og matvegring. Lukas gjør det han skal ute, han sover hele natta, bjeffer såvidt noen små lyder i søvne og elsker maten sin. Vi har vært ganske strikse med godbiter og han ser ikke ut til å savne noe som helst. Men noen ganger går et mamma-hjerte litt i stå når det er åpenbart at en fristelse kan bli til en velfortjent belønning. Det var ikke mange grammene fisk han fikk, men du og du så godt det var!

Lukas spiser fisk for føste gang
Lukas får smake fisk for første gang

Jeg tipper det blir flere fiskemåltider i løpet av våren og sommeren, når vi får fylt opp lagrene litt med mer tid på hytta. Det er da vel ikke så dumt å kombinere en godbit med ett sunt kosttilskudd?

Lukas debuterer på shopping

En gang er den første for det meste. I dag har Lukas vært på shopping, nesten alene. Praktisk nok var griseørene plassert i nederste hylle på dyrebutikken (som er de eneste butikkene han får lov å komme inn på…)  og det så ikke ut som han var i særlig tvil om hva han skulle ha med seg derfra. Ikke ett, men fem griseører fant han ut var passe. Og det ene nektet han å slippe. Lukas var litt av et syn, stolt spankulerende ut av butikken, gjennom (nesten) hele Stjørdal sentrum tilbake til bilen og med griseøret  under streng bevoktning helt inn på stua hjemme. Der satte han seg likegodt ned og poserte for fotografen.

Se, jeg har hentet et griseøre. Det er mitt-mitt-mitt!

Hva har du i bokhylla?

Si meg hva du har i bokhylla og jeg skal si deg hvem du er – eller noe sånt 🙂 Minstemann har funnet sin nye favorittplass på hytta. Skal bli morsomt å se om han protesterer når resten av bøkene skal på plass…

Forøvrig har jeg litt ymse i bokhylla – her på hytta er det mest krim, en del barnebøker, kokebøker og noen tegneseriebøker. Jeg har en mistanke om at behovet for flere hyller melder seg her også, som hjemme. Et par hyller er fylt med CDer og filmer – det vi ikke har plass til i bokhyllene er nips, det får vi plassere andre steder. Og hva skal man vel med pynt i hyllene når man har en sånn dekorasjon?

En dag i vinterferien

Det er gruelig kaldt. Men Lukas elsker å være ute likevel. Det er så mye spennende å se på og lukte på. Frostrøyken drev rundt oss hele dagen, alt var innhyllet i hvitt rim.

Hver gang det dukker opp noen er det tid for å hilse – selv om det bare er et lite øyeblikk siden sist. Her får Sondre en skikkelig Lukas-velkomst når han kommer ut.

Det blir mye innesitting når det stort sett er ned mot 20 minusgrader ute. Nå har til og med Lukas funnet ut at noe foregår oppå benken på stua. Kanskje han også synes OL er spennende?

Villdyrene våknet litt

I går var vi på besøk hos Lukas sin søster som har fått sitt hjem her i Namsos. Hun heter Kaisa og er en skjønn, sort liten dame. Det var merkbar forskjell i størrelsen på de to etter bare to og en halv uke siden vi så henne sist før hun flyttet. Det var faktisk også merkbar forskjell i gemytt; i alle fall på den korte stunden vi var der. Kaisa var mildt sagt vilter, og på ingen måte noen kose på fanget-hund! De to søsknene hadde trolig ikke noe særlig minne om hverandre som søsken. Men som gutt og jente i beste lekealder fant de tonen rimelig fort. Det gikk nokså vilt for seg noen øyeblikk, og antagelig var det en maktkamp vi var vitne til.

Det er ikke vanskelig å se fra bilder som dette at det er ville dyr med instinkter vi har med å gjøre. Nå er vi utrolig taknemlige for at Lukas er både kosete og – innimellom – rolig. Og Kaisa viser vel bare at hun er en bestemt ung dame som markerer hva som er hennes domene. Jeg regner med vi treffes igjen, avstanden er ikke så stor når vi først har kommet oss til verdens beste sted!

Storfint besøk

I dag fikk vi besøk på hytta. Gutta satte stor pris på at Peder kom, jeg satte umåtelig stor pris på at Trine kom og Lukas fikk møte den fornemme miss Soffi for første gang. Han hadde et par travle timer med å sjekke ut, sjekke opp og etter hvert jekke seg litt ned for den noe mer rutinerte og avbalanserte damen.

Tiden med Trine går alltid så fort. Jeg tror 30-35 år uten kontakt har gjort at vi neppe går tom for samtaleemner de neste 35 årene. Jeg kommer alltid på så mye mer jeg skulle spurt om eller pratet om når hun har dratt igjen. Men nå skal vi jo være her noen dager, så sjansen byr seg nok igjen. Takk for besøket alle tre!

Soffi er utrolig snill og rolig, og var nesten i meste laget tålmodig med vår lille spirrevipp, men moro var det jammen.

Her er et utvalg bilder fra det første møtet: