… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Tenk at noen kan være så hjerteløse og ynkelige at de stjeler en hund. Stakkars, stakkars lille Irmeli som passet den lille valpen Milli. Og stakkars mormor som ikke aner hvordan det er med henne. Jeg tenker med skrekk og gru på at det kunne hendt oss. Lukas er like gammel som Milli, og tvillingene bare litt eldre enn hundepasserjenta. Jeg krysser fingre for at dette skal gå bra og at Milli kommer hjem. Og jeg håper inderlig at den nedrige tyven får en straff som kjennes! At det går an!
Alle som har tilknytning til Trondheim synes vel våren på Nordre er noe av det beste som finnes? I dag var det strålende nydelig sol, og i kombinasjon med diverse ærend fikk vi tid til en kaféstopp. Lukas var eksemplarisk i debuten som byhund og kaffen smakte utmerket. Bildet er noe crappy siden det er tatt med mobilkamera, men opplevelsen var god.
For en herlig dag! Nå må det da være vår på orntli’ vel? Fortsatt ligger det mye snø etter sist uke, men hvis dette været fortsetter så kan vi snart rake plen 🙂
Det er på tide med en liten statusrapport synes jeg. Lukas leker, lærer og utvikler seg så raskt at det er fort gjort å glemme saker og ting. Som for eksempel å prøve å ta gode bilder mens det er litt dagslys.
I morgen er det 6 uker siden vi hentet Lukas. På den tiden har han lagt på seg 2 kilo og veier nå 4,75 kilo. Han har levd i 94 dager og spiser 3 ganger daglig. Vi har vært hos dyrlegen 2 ganger, første gang for 2. gangs valpevaksine, id-merking og rutinesjekk. Der ble det påvist en liten navlebrokk (som vi sannsynligvis neppe trenger å gjøre noe med – vi holder øye med den så lenge). Andre besøk var fordi han klør seg veldig mye, helt fra vi fikk ham. Vi har trodd det kunne skyldes halsbåndet, at det har vært kaldt-vått-kaldt-vått ute, nervøsitet eller masse annet og at han ville slutte snart. Etter hvert fant vi ut at vi ville undersøke dette. Ingenting åpebart ble funnet, tvert imot har han sunn og frisk pels og hud. Men vi har for sikkerhets skyld fått et medikament som vil ta knekken på eventuelle parasitter. Helserapport skal komme med jevne mellomrom.
Lukas sover mange ganger daglig, i tillegg til hele natta. Han slår seg lett til ro når vi kjører bil, i buret sitt i bilen ellers eller hvis vi er borte noe sted. Etter påskeferien starter alvoret med hjemme alene-livet. Det blir spennende å se hvordan det går. Han er veldig glad i å leke og å gå tur. Vi har kjøpt en kong til ham som han elsker å jakte på. Den er så interessant å få låne at den godt kan erstatte godbiter. Vi har vært på 2 treningsdager på valpekurset. Jeg synes Lukas er kjempeflink, og at det er jeg selv som kløner det til med å ikke være tydelig og konsekvent nok med ham. Men jeg lærer vel jeg også.
Griseører er kjempepopulært som snacks/biteleke/belønning, men jeg er litt i tvil om det er bra eller ikke for ham – noen som vet eller mener noe? Han gjemmer dem unna (graver dem ned), og trenger gjerne hjelp til å finne dem igjen. Nå har han ingen – vi får se an litt. Pelsstell er ikke så enkelt, men vi har etter hvert fått bort mesteparten av valpepelsen og litt skikk på fjonet. Vi skal ikke vente så alt for lenge før vi tar turen til ekspertisen igjen.
Om en uke starter påskeferien – det gleder vi oss veldig til. Kanskje aller mest jeg, som er mest borte fra Lukas. Endelig skal vi få mange dager sammen i strekk!
Da Lukas fikk kveldsmat i dag var han bare sånn passe fornøyd. Han kikket bebreidende på Olav et par ganger, slikket ren skåla si et par ekstra ganger, satt veldig pent, slikket en gang til og ventet uhyre tålmodig – kommer det mer snart? Han så så stakkarslig utsultet ut at vi virkelig måtte lure på om han hadde fått nok, om han burde få mer (spiser ikke valper omtrent ubegrenset?) eller om han bare var fysen på noe snavvel.
Jeg tok et raskt dypdykk i fryseren, og sannelig hadde det ikke lurt seg unna en pakke delikat uerfilet der. Jeg tror nok denne har ligget såpass lenge at den var mindre egnet til middag for oss, så jeg foretok en rask tining og kokte de fire stykkene. Jeg skal love at det var en oppmerksom liten tass som holdt øye med prosessen. Det luktet nok utrolig fristende, og det var ingenting som tok oppmerksomheten hans bort fra fisken der han satt i stram givakt og ventet tålmodig.
En liten porsjon med noen gram fisk var ypperlig attåtnæring! I tillegg var fisken fabelaktig som godbiter, og det ble en ekstra treningsomgang utav hele seansen. Toppet med en kjapp kveldstur ute i snøen og masse ros og kos så ble dette en bra kveld likevel. Det trodde nok ikke Lukas da den vanlige (litt kjipe) maten ble servert først. Og han diltet etter meg resten av kvelden – vi er nok venner for livet nå!
Her er et par bilder av Tobias som trener på sitt og ligg med Lukas. Flinke begge to, synes jeg.
Vi har vært på valpekurs i hele dag, og har lært en hel masse! I alle fall har vi lært veldig mye om hva vi kan og skal øve på, så nå blir det intensiv trening for Lukas. En av tingene vi skal bli flinkere til er å gjøre leker mer spennende. Det betyr blant annet å ikke overøse med leketøy, men gjøre den ene (eller i alle fall veldig få) attraktiv nok til å være like god belønning som godbitene.
Vel hjemme var både store og små ivrige etter å fortsette trening og å praktisere det vi har lært. Men én ting har Lukas lagt sin elsk på her hjemme, nemlig filttøflene mine. Disse er så nær resirkulering at jeg har latt ham få lov å leke med dem. Han er ganske vittig når han stapper hodet helt ned i tøffelen og løper avgårde med “byttet”. Bæng-kræsj i veggen – han ser jo absolutt ingenting.
Det ble lite mulighet til å ta bilder på kurset i dag, men vi satser på stadig bedre forhold både med mer dagslys utover våren og utendørstrening, og med mer tid i aksjon. Og kanskje det blir litt morsommere å ta bilder etter hvert som både vi og han mestrer flere øvelser. Vi har trua! Det er virkelig dyktig instruktør på kurset og han får frem potensialet til hver enkelt hund på mesterlig, genialt enkle måter.
Den siste uka har det vært vår-vinter-vår-vår-vinter – med andre ord ganske normalt mars-vær. Nå trodde jo jeg at det skulle forbli vårlig etter den første omgangen med regn, men sånn ble det selvsagt ikke. Nå snør det voldsomt, så snømåking blir vel helgeaktivitet #1.
En som er mer enn overlykkelig for all snøen er Lukas. Han var ikke spesielt begeistret for regn og vått, og fryder seg stort når han får bore snuten ned i nysnø, hoppe og sprette som den ungen han er. Margrete er hjemme på perm og alle ungene hadde ei herlig økt ute i snøen. Legg merke til de ryddige ørene til Lukas etter frisørtimen.
I går startet vi på dressurkurs, eller hverdagslydighet som høres litt bedre ut. Første kveld var teori, så Lukas var stasjonert hos bestemor og bestefar. Jeg tok meg i å savne ham inderlig etter bare noen minutter på kurs.
Jeg er jo på jobb hele dagen, så jeg syns det ble fryktelig lenge borte. Men han hadde det helt sikkert fint. Og kurset startet veldig bra. Det er Total Hund AS som er arrangør. Søndag starter alvoret for Lukas, deretter skal han selvsagt være med for å lære sammen oss. Etter starten i går gleder jeg meg veldig til mer!
Og i dag var det altså tid for frisøren. Lukas fikk sitt første møte med skikkelig napping av pelsen, og det syns han ikke var det minste gøy! Men det gikk greit altså. Ørene er ferdige, mye av pelsen ellers er påbegynt, potehårene er klipt og neglene fikk en god gjennomgang. Vi fikk god hjelp til å lære hvordan vi napper selv, så nå får vi ta en økt nå og da og prøve å komme i mål.
Det må være fryktelig kjekt oppe på loftet. Lukas har løpt opp så snart han har hatt muligheten – noe vi måtte hindre med pappesker og diverse rekvisita i starten. Sist helg kjøpte vi trappegrind, og tenkte “problem solved”. Jadda. En liten stund så. Nå har luringen funnet en bakvei, bokstavelig talt. Det er temmelig trangt, og vi trodde vel egentlig ikke han skulle greie det. Første forsøk gikk da heller ikke så bra – vi hørte sår klynking, for han satt bom fast. Og så flaut som det var å bli ferska på den måten…!
Det er aldeles utrolig hvor mye hundeskitt som ligger over alt. Vi bor riktignok landlig, men det er et boligfelt. Og er det ikke enhver hundeeiers plikt å plukke opp bæsj etter hunden sin?
Lov om hundehold (hundeloven) §3 sier:
En hundeholder skal vise aktsomhet for å unngå at hunden volder skade på folk, dyr, eiendom eller ting. Hundeholderen skal sørge for at hunden eller hundeholdet ikke er til urimelig ulempe for folk, miljø eller andre interesser.
Det er virkelig til stor ulempe for både folk, miljø og andre interesser når man må gå i sikksakk for å unngå dritten, man må geleide sin egen hund bort fra alle de merkelige (og merkelig fristende?) kladasene på veier, i grøfter, på lekeplasser og til og med inne på private gårdstun, terrasser og trapper. Kanskje vi er veldig heldige som har en liten hund som bæsjer bittesmå pinner. Men det kan da ikke være noen overraskelse for eiere av store hunder at de bæsjer store hundebæsjer? Og om turen legges til en mørk kveld og ingen ser det – skal de da være fritatt for å plukke opp?
Vi har ikke hatt hund så fryktelig lenge, men fra første dag la vi merke til all dritten der det er naturlig å gå tur. Alle vi snakker med er selvsagt like indignert. Noen sier de vet hvem som alltid går videre uten å plukke opp, men vi har ingen anelse foreløpig. Jeg er bare redd for at de (få) synderne gjør at vi alle blir mistenkeliggjort og uglesett blant de som ikke har hunder. Og jeg kan ikke si jeg klandrer dem – alle andre som ferdes blir jo offer for den samme møkka. Den setter seg fast på sko, sykler og barnevognhjul. Unger kan ikke leke noe sted uten å risikere flekker med skitt. Tro om kommunen kan gjøre noe? Loven er vel ganske klar, eller?
En annen ting jeg lurer på om folk generelt er klar over; i hundelovens § 5 heter det:
Hundeholderen skal ikke gå fra en bundet hund rett ved inngangen til en bygning som er åpen for allmennheten eller ved lekeplasser.
Hva tenker folk på når de binder hunder utenfor kjøpesentre og går fra dem, tro?