… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Det regner og regner. Det er klissvått ute. Men vi har da feiret nasjonaldagen likevel – om ikke på den mest tradisjonelle måten. I formiddag var vi på fisketur med bestefar, han har nemlig funnet storseien og nå skulle vi få prøve oss.
Så var tiden kommet for vinteropplag igjen. Rappen startet motvillig for årets siste tur, og været var ikke akkurat strålende det heller. Lukas har det alltid travelt på flytebrygga. Han følger spent med på alle, vil helst være der det skjer. Neste gang tror jeg vi må huske redningsvesten til ham, det blir litt mange C-momenter med balansering på utriggere og hopping ut og inn av båter. Han ramlet ikke på sjøen denne gangen heller, heldigvis.
Det var et merkelig vær på lørdag – sol, regn, vind, stille, hagl – alt i løpet av minutter. Nå er uteområdet på hytta klart for snø i alle fall, planter er klippet og ryddet unna, veden er tildekt, båten under presenning og møbler stuet vekk. Ikke at jeg ser frem til det, men vinteren kommer vel åkkesom.
Lukas har for alvor satt sjøbein denne sommeren og høsten. Det største problemet er når folk oppholder seg både ute på dekk og inne i kabinen – da vet han ikke helt hvem han skal holde øye med. Ellers legger han seg i ro like godt i båten som i bilen. Eller passer på det som foregår blant fiskerne.
Det var mye aktivitet på Vikan i helga. Pappa og Olav fikk ommøblert de gamle utriggerne og satt på plass den siste, nyinnkjøpte. Selv den korte slepeturen fra kaia til flytebrygga var litt av et skue, vi kan bare forestille oss turen fra Namsos til Vikan som gikk i omtrent 3 knops fart. Men nå er alt på plass!
I helga har det vært et fantastisk vær på hytta. Vi har gjort så masse, jeg må nesten bare porsjonere og fordele inntrykkene i dagene som kommer. Lørdagskvelden inviterte pappa på båttur og sildefiske. Og siden vi ønsker oss sild til jul, så var vi gjerne med på det. Turen ble kjempefin den, men sildefangsten var dårlig – to små sild ble med hjem. Havets sølv ville rett og slett ikke dukke opp. Vi gir oss ikke så lett, en runde hekling blir det sikkert senere i høst. Sånn at det blir orntli’ jul, liksom.
… på hytta søndag morgen. Varmt, blikkstille sjø. Masse fisk som hoppet, så Olav måtte ta med fiskestanga ned på berget og prøve lykken.
Fangsten ble to fine lyr og en torsk, som vi sendte med svigermor hjem. Og jeg plukket sopp nede ved sjøen – en hel kurv full med deilig rødskrubb. Farmor fikk en sjøtur med River’n, Sondre var båtfører og gjorde en utmerket jobb.
Soppkurven ble også fylt med rognebær, nå skal jeg prøve meg igjen på å lage gelé. Det er mye rognebær i år, men jammen henger de høyt…
Og så har jeg nok en gang konstatert at det er mye morsommere å komme til hytta enn å dra derfra!
Det ble visst satt en del rekorder i Trøndelag de siste dagene. Nedbørsrekorder. Det er kanskje ikke de mest ettertraktede rekordene og de vil helst vil huske. Før vi dro fra Vikan var det en omgang med rydding – båter ble tømt for vann, saker og ting ble satt i hus og noe ble hengt til tørk innendørs.
Vi rakk å få utover et lass med jord på gårdsplassen, det var blitt til gjørme. Og vi rakk å få enda et lass – så nå har vi stående en tilhenger full av gjørme også. Uffameg. Vi får ta det igjen neste helg!
Heldig at steinhellene var lagt utover, ellers hadde det blitt en grisete affære å pakke i bilen!
Hvis noe kan fjernstyres, så er det som magneter på gutter. Det er i alle fall min erfaring. For mange, mange år siden bygde pappa en båt, og her om dagen var det finfine forhold for å kjøre den på sjøen – blikkstille som det var i lang tid. De yngste guttene var ikke sene om å komme seg ned på brygga for å se på. En stilig liten yacht, ute på den store sjøen. Spennende.
Den blir litt liten, lille Rappen, når den ligger side om side med storesøster SanMar. Men du verden, så mye moro man har med båt. (I bakgrunnen kan man skimte en av gutta som hopper i sjøen fra SanMar, forresten).
Og så må vi gratulere tante med ny båt, en skikkelig Knallkul én! 🙂
Båtlivet er noe av det guttene liker best med å være på hytta. Nå er Lille Grå kommet på sjøen igjen. Den er både spretten med motor og lett å ro. Tobias koste seg lenge og vel på en nydelig sommerkveld mens Lukas holdt vakt fra land.
