Strikkedilla

Det er vel ikke noe annet ord for det jeg lider av enn strikkedilla. Jeg strikker for tiden på nok et modelloppdrag for Du Store Alpakka, og det kan jeg ikke vise frem. Jeg kan bare si at det som vanlig er vidunderlig garn fra den kanten og at jeg varmt anbefaler alle å prøve ut de ulike garnkvalitetene!

alpakka1_730
Herlige dyr som gir nydelig ull

Innimellom prøver jeg å pusle litt med drømmegenseren min – den hvite tynnflettegenseren i alpakka og silke. Den tror jeg blir utrolig deilig når den en gang blir ferdig! Ettersom modellstrikkeoppdraget foregår med kjempetjukke pinner (9) så er det veldig godt å hvile fingrene med 3- eller 4-pinner innimellom. Jeg kan nesten tillate meg å lengte etter litt skikkelig kaldt vær også når jeg ser hvor god genser jeg skal få.

den-hvite-genseren
Kommer ikke til sin rett på bildet – men bare vent til den blir ferdig!

Flere små hunder har fått klær på kroppen, det håper jeg hjelper godt nå som vinteren er i ferd med å feste grepet. Jeg må dessverre nedprioritere disse genserne, selv om det også er de som er kjappest å lage. Men det kommer flere, altså.

hundegenser-stor
Hundegenser i litt større utgave – julegave til noen!

Temperaturskjerfet nærmer seg siste måned. Nå ser jeg virkelig frem til første nyttårsdag når det blir ferdig, for et sånt tjukt, bredt og langt skjerf gleder jeg meg til å ta i bruk!

tempskjerf-november
Sommerfargene forsvinner, vinteren overtar

Jeg tror mitt strikkeløfte til meg selv fremover får være: Bruk farger! Det er jo så morsomt med fargesprakende tilbehør og utvalg i garderoben – jeg skal vise frem den litt trauste fargekolleksjonen der en dag senere, så skjønner alle hva jeg mener. Gode tips tas imot med takk – både til plagg og farger.

Man gir seg jo ikke

Jeg har fått dilla på hjembaktbrød. Det er ikke akkurat lavkarbo, kan du si. Men jeg tror det gjør såpass mye godt for kroppen, for metthetsfølelsen og å stoppe søtbehovet at jeg tillater meg en grepa matpakke hver arbeidsdag. Jeg har også bevilget meg saltmat på matpakken, ingenting slår Arnold-pølsa eller en real dansk salami. Så får jeg satse på å vinne tilbake balansen med å unngå de andre forbudte fruktene.

heimbakst
Fire nye grovbrød til heving
heimbaktbrod
Et godt måltid med kraftfor

Langtidsprosjektet mitt er inne i et nytt år. Etter vellykket fjorårssesong (august 2012 – juni 2013) har jeg satt meg nye mål. Nå skal jeg ikke ha like restriktivt kosthold som siste år, men jeg har planer om å holde et øye med virkningen uansett. En liten motivasjon er det å sammenligne med fjoråret; selv om jeg var svært så fornøyd da, så er jeg enda mer fornøyd med å være langt unna den grønne streken så langt i år!

langtidsprosjekt-ar2
Nye mål og muligheter for kommende høst!

 

Dilla på karse

Jeg har som tidligere nevnt tjuvstartet på våren med å så en del frø allerede nå. De stakkars små basilikumspirene får godt stell, men jeg tror det tar litt tid ennå før jeg kan høste noe særlig av dem. Hele beholdningen av småpotter måtte bli med på hytta for jevnlig pass.

Da er det kjappere og enklere med karse – ved å alltid passe på fuktig bomull i bunnen og etterfylling av frø, så har jeg daglig en liten spiss til smaken av pålegg eller i en salat. Det er jo knallgodt med karse både på ost, skinke, leverpostei og egg for eksempel. Og så har jeg så søte påskekyllinger som kan være karse-potter nå i påska. Når bare våren får festet grepet skal det vel bli urtehage både her på hytta og hjemme, det gleder jeg meg til!

Koselige karsekyllinger på spisebordet
Koselige karsekyllinger på spisebordet

Min første tomatsuppe

Siden jeg var liten (mindre) har jeg hatt dilla på tomatsuppe. Jeg har laget utallige porsjoner basert på pulver i poser, og det har som regel smakt så där – men aldri helt som en kokkelaget restaurantsuppe. I disse eksperimentdager var nå turen kommet til hjemmelaget pastasaus og hjemmelaget tomatsuppe. Jeg må innrømme at jeg tok en viss snarvei, ettersom jeg kjøpte tomater på boks (jeg orket ikke tanken på å skålde og skrelle dem selv, ikke i dag i alle fall). Inspirasjonen dukket opp fra bloggen Hobbykokken Olav (nei, ikke min Olav) der jeg etter hvert har funnet mye snaskens etter min smak!

Denne uken har vi hatt to-retters med tomatsuppe til forrett og pasta penne med tomatsaus til hovedrett. Ungene gjorde store øyne da jeg etter middagen informerte dem om at de hadde satt til livs et vegetarmåltid. Og det smakte aldeles fortreffelig – og for en tomatsuppeelsker smakte det himmelsk!

Tomatsuppe med en dæsj crème fraîche og en grønn pyntedusk

Det blir en real mengde tomatsaus av dette, jeg tenker nå å fryse et par porsjoner til senere bruk – selv om jeg ikke aner om det er egnet til frysing. Jeg håper det, lover å si fra hvis det ikke funker. Oppskriften kommer her:

Ingredienser:
5 ss olivenolje
3 løk, finhakket
4 fedd hvitløk, finhakket
4 ss tomatpuré
2 ts sukker
1,5 ts salt
3 ss oregano
4 bokser hakkede tomater

Fremgangsmåte:
Stek løk og hvitløk i olje på middels varme i ca. 10 minutter. Bland sammen med tomatpuré, sukker, salt og oregano. Bland så inn tomatene.

Nå har du en frisk og syrlig saus etter ca. 10 minutter koking. Foretrekker du en litt tyngre saus med tykkere konsistens kan den koke videre et par timer på middels svak varme  uten lokk. Husk å røre i den med jevne mellomrom. Dette gir jo en viss følelse av å være Italian Mama, ikke sant? Nå fin-purées sausen med en stavmikser.

Til pastagrateng, spaghetti bolognese eller pizza bruker du bare sausen slik som den er.

For å lage tomatsuppe fortsetter du slik:

Kok opp 5 dl vann som du blander med en terning med grønnsaksbuljong. Bland sammen med 3 dl tomatsaus (jeg brukte litt mer, for å få litt fyldigere suppe) og la det få et lite oppkok – og vips! så har du en deilig tomatsuppe på under 5 minutter! Serveres med godt brød.

Bon appétit!