Fuglelivet

Hva man lærer …! Jeg har igrunnen aldri sett særlig forskjell på fugler. Spurv er spurv, liksom. Og så var jeg brennsikker på at fuglebrettene var fulle av gråspurv, den vesle, svært vanlige fuglen som er over alt. Og så viser det seg da, alle disse gråspurvene er slett ikke gråspurv, men pilfink. Som riktignok er en spurvefugl, men som har kjennetegn gråspurven mangler. For eksempel den svarte flekken på kinnet og det sjokoladebrune hodet. Dermed har jeg altså observert to ulike finker på verandaen, grønnfinken og pilfinken. Ikke verst for en som bare kunne dompap og kjøttmeis fra før.

Vinterlig matauk

Etter det voldsomme snøfallet i januar ble det kaldt, skikkelig kaldt. Og etter supplering med flere fuglematere og flere frøsorter ble det sannelig trafikk på verandaen også.

Denne skjønnheten dukket opp i helgen, utrolig festlig å se. Mulig den skremte småfuglene litt, for flaggspetten er ganske så mye større enn spurv og meis.  Men det deles selvsagt på godene, så køen var ganske konstant på alle matstasjonene.

Her er den kanskje hyppigste gjesten – grønnfink – som konkurrerer med kjøttmeis, blåmeis og toppmeis.

Fuglemat og snøstorm


Plutselig var det slutt på den snøfrie vinteren, det har lavet ned noen dager nå. Og da får jeg jo akutt omsorgsbehov for disse småfuglene våre, de som alltid holder til i hekken og som vanligvis finner masse mat her. Innkjøp av ny fuglemater måtte til.

Men ingen fulger var å se – har de gitt opp å finne mat hos oss, tro? Eller er de bare forvirret fordi fjorårets hvite fuglematerhus nå er byttet ut med et rødt, og attpåtil flyttet noen meter lenger inn på verandaen?

Jeg tenker det gjør susen å henge opp skilt der maten var tidligere, så finner de frem til det nye fine matstedet – fuglemathus med egen fuglekasse på veggen, faktisk!

Masse tomater

I år har det virkelig vært fart i tomatplantene. Tidlig i sommer så jeg et tips på tv om å plukke vekk store blader på plantene som bare stjeler næring, og etter det eksploderte blomstringen. Nå har det blitt både tomatsnacks, fyll på pizza og pynt på brødskiva i matpakken.

Dette er det jeg plukket på én dag, enda er buskene fulle av grønne småtomater. Ettersom jeg var litt dårlig til beins i vår, så kom aldri plantene ut i drivhuset. I stedet har de flyttet ut på verandaen de varme dagene, og inn på stua når det har vært kaldt og vindfullt. En hjelpende hånd med pollinering har kanskje også hjulpet. Jeg er hvertfall storfornøyd og tror jeg skal kjøre samme taktikk også neste år 🍅

Jordbær – fra åker til balje

Vi har hatt en fantastisk mai i år, sol og varme i lange baner. Men med litt redusert bevegelighet har det ikke blitt så mye hagearbeid ennå. I dag var det plutselig passe anledning til å ta fatt på jordbæråkeren, som både var full av ugress og fryktelig inntørket.

Jeg trodde ikke det var mange planter verdt å redde, men Olav sin iherdige innsats gjorde at vi fylte hele tre sinkbaljer med planter. Nå har de fått ny jord og rikelig med vann, ny plassering for sommeren og håp om avling også dette året 🍓

Skal nok passe godt på dem til det blir ny åker 🙂

Typisk april

Denne vinteren har vi jammen hatt mye snø. Selv midt i april så det sånn ut i hagen, Olav måtte tråkke sti med truger for at vi skulle komme oss inn i drivhuset.


Etter påske og frem til midt i sist uke fikk vi en smak av sommer, dagevis med deilig sol. Snøen har smeltet i rekordfart selv om vi en stund trodde den skulle bli liggende til sankthans.


Men så kom april og pekte nese til oss igjen i helga – regn og vind og kaldt som fy. Typisk april. Vi får satse på mai ☀️

Rødgrønt

Det blir såvidt litt avling i år også. Tomatene rødmer én etter én. Ikke akkurat noe å bli mett av, men trivelig å kunne plukke med seg litt smågodt.

Og så er det et tydelig signal om at høsten er på vei. Å tenne lys på mørke kvelder er koselig det altså. Men jeg kan ikke akkurat si at jeg lengter etter vinteren …🍅

Sanking av grønt

Om ikke annet, så har jeg hvertfall fått en god avling med basilikum i drivhuset i år! Nå var det på tide å sanke de lekre bladene og alt ihop ble til pesto.
Sammen med pinjekjerner, parmesan, hvitløk, olje og salt ble det hele 16 desiliter ferdig pesto.
Jeg har fordelt dette i små porsjonsbokser og puttet i fryseren sånn at vi kan ta frem akkurat så mye vi trenger og ingenting går til spille. 🌱

Save