… den finner. En liten leteaksjon – med en liten medhjelper…

… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Det er en del ting som blir gjort for siste gang nå om dagen. Ikke at jeg har planer om å ikke gjøre de samme tingene. Men det går ubønnhørlig mot slutten på mine 19 år som innbygger i Malvik kommune og jeg har for eksempel betalt for renovasjon for siste gang. Og en del av turene jeg og Lukas bruker å gå har vi nok også gått for siste gang. En del ting er litt vemodig og andre ting like mye en lettelse. Nye regninger kommer sikkert like trofast på ny adresse.
Lukas og jeg må finne mange nye stier til korte og lange turer. Den korte varianten av kveldsturer har vi ofte gått i nærskogen – Bjørnmyratoppen, som jeg kaller den inni hodet mitt (jeg aner ikke hva den heter). Disse dagene har det vært en regnvåt opplevelse – men koselig likevel!

Et lite fotominne fra sist helg på hytta – Lukas overrasker stadig med nye krumspring ved sjøen. Nå drister han seg til og med ned på berget på utsiden av kaia!

Vi er veldig enige om at det er fint å være på hytta vi ja. Spørs om det kan ta litt tid før vi kommer oss dit igjen, nå som vi nærmer oss flytteinnspurt…
Lukas elsker å være på hytta. Det er akkurat som han forstår når vi skal dit, at pakking til hyttetur er tydeligere enn alle andre slags pakkinger vi foretar. Han er imidlertid ikke veldig glad i å sitte lenge i bilen. Han har aldri protestert på biltur, kort eller lang. Men noen ganger er han en smule vrang når han skjønner at han skal plasseres i buret. Allikevel virker det altså som biltur og innburing for hyttetur er okei – å være på hytta er belønning nok.

I helga fikk vi besøk på hytta av Kaisa, Lukas sin søster. Hun er en herlig liten frøken, så kosete og nydelig vimsete. Fortsatt er hun lynkjapp i forhold til Lukas, som har sitt fulle hyre med å fotfølge henne over alt hun finner på å løpe. De to skjønner neppe at de er søsken, men lekte veldig godt sammen. Som vanlig var det ikke lett å få bilder av dem, men et sjeldent rolig øyeblikk ved vannskåla fikk vi fanget.


Det er spennende for oss alle med nye naboer. Lukas er i alle fall spesielt interessert i enkelte av dem. Et ganske spennende møte, egentlig – det har ikke vært noen særlig kontakt med denne typen naboer tidligere. Med en leken og ikke-aggressiv hund, og en ganske så avslappet (og heller uinteressert) katt gikk det faktisk bra. Denne gangen i alle fall.

Jeg hørte at sommeren kom i dag. Varmt og godt, shorts og grill, solbriller og gressklippere – alt som hører en sommerdag til. Jeg håper alle har hatt en fantastisk dag. Jeg har stått innendørs og malt. Kjøpmannsdisken og nattbordene har fått første strøk, og jeg er redd de kommer til å trenge tre før de er ferdige. (Kjøpmannsdisk: 19 skuffer, overskap: 4 skuffer, nattbord: 4 skuffer.) Nå vurderer jeg seriøst om jeg skal male kjøkkenbordet og seks stoler også. Mye jobb, ja. Men jeg tror det kan bli bra, sjø.
Jeg har vært på tur med Lukas selvfølgelig, så vi har sett sommeren ved selvsyn vi også.

Det går liksom bare i maling og flytting og pakking for tiden. Mutter’n har ikke en gang med seg skikkelig kamera lenger, bare den kjipe mobilen som ikke klarer å få meg skarp og vakker på bilder. Og kommer det stadig nye historier om hva jeg driver med for tiden? Neeeida. Jeg må liksom bare være med jeg. På lasset, så å si. Nesten så en stakkar må begynne å blogge helt på egen labb…

Det er ikke helt uvanlig med ei økt i hagen når man kommer hjem etter påskeferie. Vi var en tur på haugen på søndag, som ble den varmeste aprildagen i Trøndelag på 223 år. Bilen fikk på sommersko, hunden fikk løpe i ny-hagen sin og ble skikkelig sinna da Tobias kjørte løvblåser. Man kan vel trygt si at Lukas også hadde en utblåsning 🙂
