Nesten på skinner

Det føles ganske okei å være i flytsonen noen ganger. Selv om det til tider er i meste laget travelt, så går ting ganske bra om dagen. Omorganiseringen på jobb er det som merkes best – dagene er stappfulle av møter, planer, arbeidsoppgaver (som det nesten ikke blir tid til) og mange nye spennende oppdrag. Selv om jeg synes noen prioriteringer er pussige, så er jeg i det minste godt fornøyd med de områdene jeg skal jobbe innenfor. En av de nye tingene for min del blir større fokus på hardware, det blir spennende å se om jeg greier å henge med i de svingene!

Volleyballaget har hatt hektiske dager. Vi har nå vunnet de tre siste kampene våre, alltid kjempemorsomt. De faste treningene to ganger i uka er godt i gang, i tillegg til at jeg sniker meg med på en tredje treningsøkt sammen et “nabolag”. Tre dager med ball på rad er hardt nok, men veldig tilfredsstillende etter at de er gjennomført. Jeg har i alle fall ambisjoner om å opprettholde en viss mengde trening fremover. Det gjør jo så godt.

Dagen for å hente Lukas nærmer seg også. Nå ser det faktisk ut til at det blir fridag på meg den dagen, fordi vi har planlagt flytting og en større ryddejobb dagen før på jobb. Det betyr en skikkelig lang arbeidsdag og -natt, men altså muligheten til å ta en grundig langhelg etterpå. Det gleder jeg meg veldig til. Vi har også meldt oss på valpekurs, så planleggingen er i alle fall god nok.

Hjemme har vi fått stadig bedre oversikt over rom, kott og skap etter at vi hadde den store ryddesjauen for et par uker siden. Fredrik og Nathalie har begynt å plukke med seg litt babyutstyr, og mesteparten av det som skal på hytta er enten kjørt dit eller gjort klart til flytting. Og gjett om jeg ser frem til neste tur på hytta – da er det vinterferie og vi skal kose oss der alle sammen, inklusive Lukas. Jeg tror sannelig mamma og pappa kommer også, de venter til etter mammas neste behandling (som forøvrig også går veldig bra!).

Joda, det er godt når ting går greit og ramler på plass. Nå er det litt sånn igjen – hva venter rundt neste sving når alt ser så bra ut…?

Nedtelling

Fredag 5. februar skal vi hente Lukas. Akkurat nå virker det fryktelig langt frem i tid. Nesten to hele arbeidsuker. Men vi skal på besøk igjen på torsdag, og da er det bare en drøy uke igjen. Det går da vel på et vis 🙂

Teppet til Lukas er nesten ferdig nå. Det endte med at jeg ble sittende og strikke mest alene, og teppet ble vel heller ikke så stort som jeg opprinnelig hadde tenkt. Men jeg håper han vil kose seg med det – i mange år fremover. Det er i alle fall strikket med masse omtanke og kjærlighet.

Vi har det utstyret vi trenger – bur, leker, matskåler. Fra kennelen får vi med halsbånd og lenke, fôr til den første måneden og de nødvendige vaksinasjoner, papirer og registreringer.

Så nå er det bare å vente. 11-10-9-8-7-6-5-4-3-2-1….

Endelig helg

Vi har besøkt Lukas i dag. Farmor ble med oss også, og hun er så absolutt like begeistret som vi er. Det er stadig utvikling å se hos valpene, i dag var de alle kjempeivrige i leken, de klatret og slåss med hår, tær og skjerf. Lukas nedkjempet skjerfet mitt og var ikke særlig villig til å gi slipp på det med det første.

Guttene fikk plukke ut noen leker til Lukas i dag, og vi kjøpte madrass og teppe til å ha inne i burene hans (vi har to – ett hjemmebur, og et som skal være kombinert reise- og hyttebur). Nå er det ikke mye vi mangler – bortsett fra hunden selv. Det ser ut til at vi kan hente ham hjem allerede om 13 dager, så nå starter nedtellingen! Velkommen skal du være, lille hjerteknuser.

Nå er det tid for lørdagskveld. Vi skulle egentlig hatt Fredrik og Nathalie på besøk i kveld, men de måtte gjøre vendereis fordi Nathalie er i dårlig form. Vi ønsker god bedring og ser dem snart igjen, tenker jeg.

God helg til alle!

Hjerteknuseren

Lukas er fem uker i dag. Vi har vært på en liten snarvisitt igjen, og han er minst like nydelig som sist. Nå har ørene begynt å reise seg, øynene er klarere og han manøvrerte litt stødigere over gulvet.

Han ser ut til å være røveren i flokken sin. Han er ivrig på å utfordre mamma’n, snar til å stikke på en liten utforskertur og veldig tøff i trynet når sokker eller skjerf skal nedkjempes. Vi sees snart igjen!

En lapp til Lukas?

Sondre har bestemt at Lukas skal få sitt eget teppe. Det skal ikke være et hvilket som helst teppe; neida – her skal det være hjemmelaget. Så ordren var klar: Finn frem restegarn og pinner og sett i gang med strikkingen! På hytta fant vi en del i grått, hvitt og sort. Sondre, Tobias og jeg begynte på hvert vårt nøste og har nå seks lapper ferdig.

Hjemme i ettermiddag fant vi enda en pose med garn uten bestemt skjebne, og nå har vi gult, orange, rødt, grønt, blått og lilla i tillegg til de første nøytrale. Vi strikker lapper på ca. 14 x 14 cm. Litt avhengig av garntype blir det helt okei med 25-30 masker (30 med Heilo, 25 med Freestyle) og pinne 3,5-4 (litt etter hvor stramt man strikker).

Har du lyst å lage en lapp? Jeg har en mistanke om at vi vil trenge flere enn vi selv greier å produsere før Lukas kommer hjem til oss, så bidrag er velkomne! Kanskje en lapp med innstrikket navn, et hjerte eller striper? Eller ensfarget i hvilken som helst farge – og hvis du trenger garn kan du få av oss!

Jeg er forelsket

Vi har vært på besøk. Lukas har stjålet mitt hjerte, og ganske sikkert mange flere. For en skjønn liten krabat han er. Han er bare en bitteliten baby, 30 dager gammel. Og som babyer flest vil han sove ganske mye. Han lekte rundt på gulvet, men midt i en skikkelig tøffe-seg-runde sovnet han i løpet av et brøkdels sekund. Ettersom det var ganske mørkt i rommet var det ikke så godt å få gode bilder av en litt mørkhåret liten bylt, men her er et par minner fra vårt første besøk.

Vi er så glade for at vi er godkjent som valpekjøpere. Om fire uker kan vi hente ham hjem til oss. Og det ligger an til at vi beholder navnet – Lukas er helt riktig navn på denne knøtten.  Han var ganske frempå mens han lekte, ville kanskje vise oss at han er en liten tøffing? De andre valpene i kullet var også helt bedårende, i tillegg til at mamma’n – Billa – var en nydelig og tillitsfull hund. Masse skryt til oppdretter Tanja i Revehiet, det var en veldig god atmosfære der og vi stoler fullt og helt på tips og råd vi får derfra.

Nå ser vi frem til neste visitt om en ukes tid – hvis vi greier å vente så lenge da….

Vi har bestemt oss

Nå har vi endelig bestemt oss. Etter å ha tenkt på hund en stund og vurdert hvilken vi ønsker oss har vi omsider kommet frem til at vi vil ha en cairn terrier, en herlig og livlig liten krabat som vi har stor tro på som familiemedlem i mange år fremover. Vi har funnet en liten valp ikke så langt fra hvor vi bor, og i morgen skal vi treffe ham for aller første gang. På papiret heter han Lukas, så foreløpig er det det vi bruker når vi tenker på ham.

Ettersom Lukas er født 14. desember kan vi allerede i midten av februar få ham med oss hjem. Dermed må vi ganske snart tenke på hva vi trenger av plass, utstyr og kunnskap for å gjøre livet hans så godt som mulig i familien vår.

Vi er alle kjempespent på morgendagen og krysser fingrene for at vi snart øker innbyggertallet i det røde huset på ‘myra!

PS: Vi tar veldig gjerne mot forslag til navn!