Snakk om ferie!

Noen benytter anledningen til å ta skikkelig ferie fra første dag. Tre av gutta mine på sofaen;

Det ser unektelig litt godt ut da. Kanskje jeg skal slenge meg på den andre sofaen med en bok og slutte å irritere meg over vannet vi ikke får. Og så kan jeg toppe feriefølelsen med en dusj etterpå likevel, både søster og mamma & pappa har jo stående tilbud her. Det er ikke så ille likevel, gitt.

Jeg er litt stolt, da

Margrete har vært hjemme på perm igjen. Hun er nå passert halvgått løp i militærpolitiutdanningen sin, og er ganske så staselig i uniform, ikke sant? Hun fikk kose seg noen dager med Lukas, og jeg tror nok de satte pris på å bli kjent med hverandre. Nå må vi vel vente enda noen uker til hun kommer hjem igjen. Lykke til, jenta mi!

Kan jeg få låne…?

Jeg har et yndlingsskjerf. Eller kanskje jeg må si at jeg hadde et yndlingsskjerf. Jeg har brukt det i flere år, og særlig på vinteren, naturlig nok. Jeg hadde det også på meg da vi besøkte Lukas før han kom hjem til oss. Og det var populært! Ikke bare Lukas, men alle valpene lekte med skjerfet. Så da Lukas fikk sin egen lille krok her hjemme måtte skjerfet være en del av inventaret. Han leker med det i blant, men mest av alt ligger det der sammen med teppet hans når han sover eller hviler.

I dag lånte jeg skjerfet tilbake, og gjett om det var en liten vofse som ble glad da jeg kom hjem – og han endelig kunne få tak i det igjen. Jeg tror jeg bare må innse at det har blitt en smule konkurranse om hvem det egentlig er sitt skjerf…

Visittid

Det er ikke noe problem å ta med Lukas på biltur, nei. Han finner seg godt til rette i buret sitt, ikke alltid han har like lyst i utgangpunktet, men det er ikke noen langvarige protester. I går hadde vi en runde på diverse butikker og avsluttet med en tur på haugen og besteforeldrebesøk. Parkeringsplasser og mye folk er litt ugreit ennå, forståelig nok. Men der det er snø er det håp. Og Lukas elsker å leke i snøen.

De kjekkeste butikkene er dyrebutikker, for der får han være med inn. Vi kjøpte et nytt halsbånd og turbånd, sistnevnte er behørig tatt i bruk og veldig kjekt. Halsbåndet må vi prøve litt smått om senn.

Vel fremme på haugen fant Lukas seg godt til rette. Etter litt snusing – og til og med en liten hilserunde med katten Sofus (på trygg avstand, da) – var det tid for en liten strekk. Mellom bestefar og bestemor, på et godt teppe og under et bord – der var det passe.

Goooooo’ helg!

Endelig fredag og endelig helg. Endelig to dager fri og endelig tid til å være hjemme med Lukas.

I går kom Margrete endelig hjem på perm igjen, og det er ikke helt fritt for at hun også har falt en smule for den lille i familien.

Lukas vet veldig godt hvor maten kommer fra og er ganske nysgjerrig på alt som foregår på kjøkkenet. Nå skal vi kose oss alle sammen med god mat, god drikke og god tid. En liten turné med lørdagshandel er vel eneste planlagte utskeielse. I tillegg har vi fått masse våt og tung nysnø, så jeg tipper det blir en del basing i snøen og kanskje en snømann?

En dag på kontoret

I dag var Lukas med meg på jobb. Olav hadde et par ærend, og da var det like greit at Lukas slapp å ligge i bilen på turer hit og dit.

Det var utrolig greit å kjøre bil, faktisk. Ikke så mye som en lyd fra buret. Det var litt skumlere å komme på en helt ny plass, men det var desto mer morsomt med alle som ville hilse på og klø litt bak øret. Kontoret var greit nok, syntes Lukas. Veldig fin utsikt, og en pingvin fra samlingen som han fikk lov å tygge på. Det ble utrolig dårlige bilder med den shabby mobilen min, men litt morsomme ble de likevel.

Lukas greide å sovne oppå pulten til en av mine kollegaer mens jeg var og hjalp henne med noe på pc’en. Hun sa han godt kunne være der i hele dag… Men vi måtte jo haste videre, selvsagt. Og litt sliten blir man jo også av å sjarmere alle i senk. Det var i grunnen helt greit å bli hentet etter halvannen times gjesteopptreden.

Belønninger

Det er så godt med noe kjent og kjært når det butter imot, sånn som det gjør noen ganger. Ikke at jeg egentlig har så mye å klage på. Men innimellom kan det bli i meste laget av ting. Etter å ha svelget unna et par små kameler i dag var det en fantastisk belønning å bli møtt i gangen hjemme av en sprellende, hoppende, glad liten Lukas. Makan til uforbeholden hengivenhet skal man vel lete lenge etter. En trivelig hjemme-ettermiddag med alt det vanlige – middag, lekser for ungene, litt tv og småprat – gjorde også kamelene lettere fordøyelige. Og så en knall avslutning av mandagen med volleyballtrening med gode venner og morsom lek. Da får det bare være at det som vanlig har blitt alt for sent, at jeg kommer til å være trøtt som en strømpe i morgen. Det får bare være at det dukker opp nye kameler. For i morgen er Lukas her igjen. Familien min er her de også. Og jeg skal spille volleyball med de samme vennene i morgen igjen. Akkurat nå er det bare herlig å være til. Det er belønninger over alt.

Den dagen alle lå på gulvet

I dag kom endelig dagen. Vi skulle omsider hente Lukas hjem til oss! De siste timene og minuttene før vi skulle kjøre den korte veien til Ranheim var virkelig lange. Vi var kjempeutålmodige, men det gikk da på et vis.

En av valpene reiste allerede i går, det var lillesøster i flokken som har flyttet til Namsos. Vi håper selvfølgelig at vi skal treffes når vi kommer oss avgårde til hytta om ikke alt for lenge.

Besøket hos Tanja ble ganske kort denne gangen. Jeg skjønner veldig godt at det er litt trist når valpene reiser, og at det var like greit å få unna formalitetene og avreisen så enkelt som mulig. Vi skal selvfølgelig besøke hverandre igjen! Og en stor takk til Revehiet for en nydelig hund og en start i livet for Lukas som ingen andre kunne gjort bedre!

Kjøreturen hjem gikk veldig fint. Det var bare så vidt lyd fra buret, og jeg tror både vi og Lukas synes det gikk smertefritt. Vel hjemme var nok ikke halen like munter med det samme, men det tok jammen ikke mange minuttene før Lukas skjønte at vi var de samme som han har rukket å bli litt kjent med. Jeg tror også det hjalp at skjerfet han har slåss med på de siste visittene var med. Det ble i alle fall raskt annektert og plassert i kroken hans. Og halen reiste seg, derfra og til nå har det vært munter logring.

Alle har hatt sin tørn på gulvet. Det er i grunnen der Lukas er, og det er der vi får mest kontakt med ham. Det er mye å bli kjent med og mange krinkelkroker å utforske. Enn så lenge er stua og kjøkkenet blitt kjente områder, og allerede etter et par timer slo Lukas seg til ro inne i buret sitt med teppet, skjerfet og de innkjøpte lekene. I tillegg har han plukket med seg et par andre gjenstander som helt klart blir hans – en liten bamse etter Fredrik og en sprellemann som Olav laget på skolen for 40 år siden.

Jeg syns de første timene har gått veldig fint, og det er herlig å omsider ha fått den lille sjarmøren hjem. Nå gleder vi oss til en god helg med både dagslys og god tid til å kose, leke og bli bedre kjent.

Åtte lange

Det er bare åtte dager til vi skal hente Lukas. Etter at vi var på besøk i kveld ser vi ham ikke før vi drar for å hente ham hjem. Det er både fryktelig lenge til og nervepirrende snart. Jeg lover å gjøre mitt beste for å fokusere på litt andre ting noen dager (ellers blir jeg vel småsprø, så det er helt sikkert også best for omgivelsene at jeg er litt opptatt) og kanskje til og med hive meg på huslige sysler som baking eller annen matlaging.