Jonsok på Solfang

Tenk at det endelig ble både oppholdvær og sol! St. Hansaften (eller Jonsok) ble behørig feiret med bål i fjæra og trivelig selskap av Trine, Tor og Peder, mamma og pappa. Soffi og Lukas hadde en herlig stund i sjøkanten. Det vanket sotpølser og noe godt i glasset for de som ikke skulle kjøre bil. Men ikke alle har ferie, så det ble en rimelig tidlig avslutning på kvelden. Tør vi håpe at sommeren er i anmarsj likevel, selv om vi har passert solsnu?

Pappa og mamma koser seg i strandkanten

Sankthansbål – ungene i full vigør i bakgrunnen
Trine – blid som alltid
Tor og Olav spekulerer kanskje på noe?

Arbeidsfolket

I dag regnet det så mye at Olav definerte oppholdsvær som et fremmedord. Noen trosset likevel været og jobbet iherdig med å sikre og tette nybygget på Knausen.

Pappa i kledelig grønt – snekrer utrettelig
Mamma i marine farger – beredt tilstede som håndlanger og assistent

Til tross for det begredelige været gikk mamma ut og plukket blomster – en koselig bukett med svenske farger til ære for dagen og kronprinsessebryllupet (som vi ikke fikk sett noe av).

Koselig med sommerblomster!

Tre dager til ende

Tre gutter har bursdag på samme dag, og da skulle det vel bare mangle om vi ikke feiret tre dager? Vi kom til hytta i går kveld, og der ble det gavedryss og pizza. Alltid godt å komme hit, jeg vil også ha hyttebursdag!

Yummie!

I dag inviterte vi på kaffe på Solfang, og folket fra både Utsikten og Knausen kom. Mamma hadde bakt sjokoladekake og bløtkake – verdens beste, helt sikkert! – og det vanket til og med en dram til de som måtte ønske det.

♥♥♥ Gratulerer så masse med dagene, Sondre, Tobias og Olav ♥♥♥

Kjøkkenbenktips

Jeg fikk lyst å vise frem den praktiske redskapkrukka jeg har på kjøkkenbenken. Det var mamma som kom med den herlige gamle stentøykrukka og tipset om at den kunne brukes på denne måten. Og siden har den stått der – utstyr er lett tilgjengelig når det skal brukes, og det er morsomt å kunne vise frem et gammelt klenodium i hverdagen.

En krukke med saker og ting – lett tilgjengelig

Visittid

Det er ikke noe problem å ta med Lukas på biltur, nei. Han finner seg godt til rette i buret sitt, ikke alltid han har like lyst i utgangpunktet, men det er ikke noen langvarige protester. I går hadde vi en runde på diverse butikker og avsluttet med en tur på haugen og besteforeldrebesøk. Parkeringsplasser og mye folk er litt ugreit ennå, forståelig nok. Men der det er snø er det håp. Og Lukas elsker å leke i snøen.

De kjekkeste butikkene er dyrebutikker, for der får han være med inn. Vi kjøpte et nytt halsbånd og turbånd, sistnevnte er behørig tatt i bruk og veldig kjekt. Halsbåndet må vi prøve litt smått om senn.

Vel fremme på haugen fant Lukas seg godt til rette. Etter litt snusing – og til og med en liten hilserunde med katten Sofus (på trygg avstand, da) – var det tid for en liten strekk. Mellom bestefar og bestemor, på et godt teppe og under et bord – der var det passe.

Mamma har føna håret

Tenk hviken milepæl – mamma har brukt hårføneren igjen. Etter  mange, lange måneder uten hår, med litt hår og med lite hår har hun nå fått så mye av det at det må kontrolleres etter vask. Ikke dårlig, hva? Mamma har alltid hatt verdens mykeste hår, og etter at det begynte å vokse igjen i høst har hun fått nydelige bølger i det som jeg nesten ikke kan huske å ha sett før. Vakre mamman min – jeg er så glad for at du er så glad!

Året som gikk

2009 er snart slutt. De fleste år inneholder vel litt av hvert, men jeg syns vel det har vært i meste laget av en del ting denne gangen. Summa summarum ble det likevel ikke så aller verst.

gulvJanuar kom med den skremmende nyheten om at mamma hadde fått kreft, og dette kom selvsagt til å prege mye av året.

I februar var det vinterferie og vi reiste til Vikan for å begynne å legge gulv i hytta. Det var fryktelig kaldt og vi måtte være godt kledd for å kunne være der. Mamma og pappa var på Utsikten noen dager før de reiste til Trondheim og mammas operasjon. Vi fullførte gulvet.

Mars ble en ventemåned. Mamma startet omsider med cellegiftbehandling. Tvillingene begynte for alvor å spille gitar og bass, og vi investerte i instrumenter til dem.Våren var i anmarsj.hytte-mai

Påskeferien kom i april og vi reiste tilbake til hytta for å fortsette innredning og bygging. Isolasjon var stikkordet. Mamma var nokså dårlig en ganske lang stund og påskeferie uten henne og pappa på hytta var rart.

Allerede i mai fikk vi en smak av sommer. Hyttebyggingen skred fremover, nå var det panel på veggene som sto for tur. En vond arm skapte trøbbel for meg.

olav-50

Juni ble travel på alle fronter; hjemme, på hytta, andre fritidssysler. Olav og tvillingene fyller henholdsvis 50 og 2×10 år. Margrete kolliderte med en bil med scooteren sin, det gikk heldigvis bra! Men det satte en støkk i meg. Margrete fikk sin eksamen fra videregående skole. Mamma ble innlagt på sykehus nok en gang. Og jeg hadde hjertet i halsen. Siste innspurt for planlegging av Utopia. Jeg fant igjen Trine etter mer enn 30 år. Et herlig gjensyn og noe jeg ikke vil gi slipp på.

En lang og deilig sommerferie tok til i juli. Etter en uke på speiderleir kom vi til Vikan og ble måneden ut. Mye besøk, men ufredrikten mamma og pappa. Margrete reiste i militæret. Hytta fikk inndelt rom.

Første helg i august kom det storfint besøk; både svigermor, mamma og pappa tok en tur til Vikan. Mamma var veldig mye bedre form og omsider ferdig med cellegift. Den aller første vikanfestivalen gikk av stabelen. Ferien var over. Vi fikk besøk fra Tyskland. Armen min ble dårligere og jeg ble sykmeldt. Olav hadde trøbbel med en skulder, det ble vanskeligere å gjøre arbeid over brysthøyde. Vi feirer 10-års bryllupsdag.

kjokkenSeptember ble kald og våt. Olav fikk så store problemer med skulderen sin at han måtte sykmeldes en stund. Hytta var så ferdig at vi kunne overnatte der. Mamma kom i gang med strålebehandling. Fredrik og Nathalie forteller nyheten om at de venter barn og jeg skal bli bestemor.

Oktober fulgte med fortsatt mye vått og kaldt vær. En fryktelig ulykke skjedde med Patrick; han ble påkjørt og overkjørt i en rundkjøring. Han ble operert og sendt til rehabilitering. Etter to måneder fikk han ta bort stålrammen i bekkenet, men fortsatt (nå i desember) gjenstårhytte-nov mye trening. Margrete kom hjem på velferdspermisjon for å være hos Patrick. Hytta fikk installert peis og rørleggerarbeidet ble ferdig. Vi malte og jobbet med innredning. Jeg bestemte meg for å ta endelig farvel med speideren.

I begynnelsen av november døde mormor. Et langt liv og den siste tilknytningen til den delen av barndommen ble borte. Olav får resultat av MR; han må opereres i skuldrene. Armen min er etter hvert blitt brukbar. En nabojente døde i en trafikkulykke. Elektrikerarbeidet i hytta blir ferdig. Utstyr og inventar, senger, kjøkken, bad og alskens babyblir kjøpt inn.

Desember kom med snø og forventninger til juleferien. Margrete kom hjem på nok en velferdspermisjon for å delta i begravelse. Etter enda en retur til militærleiren fullfører hun beretløpet og kommer hjem på juleferie med den røde bereten, utrolig vakker og myndig! På jobb kom meldingen om omorganisering, en endring jeg ser veldig frem til. En kollega mister sin nyfødte, vakre baby. Det gjør et veldig inntrykk på meg. Samtidig får vi et første glimt av neste års nye verdensborger; Fredrik og Nathalies baby.

Takk til alle kjente og kjære, venner og familie for 2009. Det er ikke så rent få forventninger jeg har til 2010. Man kan jo ønske seg så mangt, men som regel skjer det uventede ting og vi kan ikke forutse noe som helst. Det er like greit å ta én dag av gangen. Mest av alt ønsker jeg alle et godt år!

God jul!

julemiddagVi har hatt en flott julaften og juledag på Vikan. Folket ble fordelt mellom Solfang og Utsikten til middag, men alle samlet seg her til kaffe, kaker, dessert og julegaver etterpå. Mamma og pappa, svigermor, søster med sønn, Sondre, Tobias, Margrete, Olav og jeg koste oss utover kvelden.

For en gangs skyld varte faktisk gaveutdelingen ganske lenge, siden vi greide å holde på én i gangen. Normalt er hele seansen over på et kvarter eller så, spesielt når ungene står for lappelesing og fordeling. Det var ganske kjekt å ta seg tid til å se hvem som fikk hva. Som alltid skapte det litt forvirring når en pakke var til “mamma” eller “min kjære”, men det gikk da greit i år også.

Jeg tror alle var godt fornøyd med både mat, drikke, gaver og selskap. Og i alle fall var det fantastisk koselig å innvie hytta med så mange her på julaften. Olav og jeg var (som vanlig) de siste som tok kveld. Å trekke i flanellpysj og synke ned i sofaen, dempe belysningen, fyre i peisen – bare kjenne at det var en vel gjennomført dag – det var godt det!

Julemorgen brukte jeg til å tenne bål i fjæra. Papir og esker forsvant og det ble plass til å bevege seg på kottet igjen. Selvsagt mye spising i dag også, med ribberester og kaker på fat i enhver krok. Vi har helt sikkert mat i uker fremover om vi vil… Nå blir det rolige dager med julereisen-oppgaver og total avslapping. Margrete og svigermor reiser hjem i morgen og vi blir bare fire igjen her frem til Fredrik og Nathalie kommer på søndag.

Fortsatt god jul til alle!

Go’tia

I dag skal jeg bare være på hytta. Nå er det lagt  nytt og rent sengetøy på alle senger, og jeg har fått vasket alt det som ble tatt av. Alle senger er klare for julegjester – det vil si; det er bare svigermor som ikke har kommet ennå, resten er allerede flyttet inn på Solfang. At vaskemaskinen er på plass og virker er ganske fabelaktig, tenk hvor mye styr det hadde vært uten. Og det nye strykejernet og -brettet er testet og funnet i orden. Enn at det til og med er trivelig å stryke tøy på hytta!

I går kveld satte vi opp juletreet ute med lys, det som Sondre og jeg hentet i skogen. Det ble veldig koselig mellom hyttene her på Solfang og Knausen til søster. Typisk nok er det mange pærer på lysslyngene som ikke virker, så det blir en ekstra omgang med sjekk der nå. Hvis det er påkrevd med bytur, så får det bli en siste omgang i morgen.

utejuletre

Den korte tiden med dagslys er hektisk og kjekt å utnytte. I dag har jeg vært i fjæra for å brenne rask. Nå håper jeg det nærmer seg slutten på behovet for store bål, det må da en gang bli slutt på alle de store pappeskene… Ikke for det, jeg antar at det kan bli en sekk eller to med brennbart avfall etter julaften også. Men da har vi jo fortsatt mange fridager med en tilmålt mengde lys, så det skal vel gå greit å bli kvitt det.

Mamma har bursdag i dag. Det er jo spesielt koselig at hun og pappa er her da. Margrete er på butyr med bestemor i dag og gutta har puslet med sitt, ute og inne. Nå ser jeg frem til tom hytte så jeg kan svinge grønnsåpekluten litt. Jeg er i grunnen veldig fornøyd. Kjøleskap og fryser er fylt til randen, pynt og stæsj til jul er under kontroll og alt er rent og pent.

Gratulerer med dagen lille venn!

108-0859_IMGMargrete er 19 år i dag. Hun har nettopp fått sin røde beret og jeg er så stolt av alt hun gjennomfører! Nå er hun akkurat kommet hjem på juleperm, hun skal være med på hytta og feire jul sammen oss før det kanskje er andre planer rundt nyttår.

I dag blir det feiring på haugen for både mamma og Margrete, mamma har bursdag på tirsdag og det blir ofte felles selskap for disse to. Det spesielle i år er at vi greier å samle alle – søsken, barn og kjærester. Det blir vel stor jubel og stas tenker jeg!

Margrete var 10 år gammel på dette bildet. Tiden flyr…