Juletre må til for julefeiring på hytta. I dag er selve dagen for slikt, så det ble en tur i skogen med sag, barn og hund. Vi fikk til og med et solgløtt, det er ikke verst på en lillejulaften.
Lukas, Tobias, Sondre og Margrete vasser i djupsnøen for å lete etter juletreSondre tar sagen i egne hender for å felle treetNå skal vi hjem og pynte tre!
Det ser ut som vi må feire julen uten svigermor, som har falt og slått seg og ikke ser seg i stand til å reise… Fryktelig synd, vi får holde kontakten på telefon og nett i alle fall. Men ellers er vi på plass alle mann og ting kommer etter hvert i orden. Roen kommer sikkert også sigende og så snart treet er pyntet og kvelden siger på skal jeg prøve å fange noen stemningsbilder her.
Etter en overkommelig dose hindringer og styr og stell har vi endelig kommet oss trygt på plass på Solfang. I øyeblikket er jeg her med gutta mine – Fredrik, Sondre, Tobias og Lukas – og varmen brer seg sakte men sikkert gjennom alle rommene på hytta. Margrete skulle komme i dag hun også, men på grunn av trøbbel i flytrafikken er hun strandet i Oslo til i morgen. Det var en utrolig kald biltur hit, hele -27,5°C målte vi underveis. Heldigvis var det bare -16° på Vikan. Det var litt nedtur at vannet var frosset, men vi klarte etter hvert å tine det – oh joy!
Et vakkert syn, rennende vann!
Lukas fikk løpe fritt omkring mens vi pakket ut og gikk frem og tilbake mellom bil og hytte. Han var helt ellevill og ble passe godsliten til kvelden. Noen ekstra godbiter – tørrfisk og juleskinke – gjorde også susen. Jeg tror sannelig han har funnet ferie- og julestemningen. Favorittplassen foran peisen er opptatt fra nå av.
God fyr i peisen, temperaturen stiger
Nå venter vi på innrykk av resten i morgen, da blir alle tre hyttene bebodd og befolket og tradisjonen med Vikanjul kan fortsette. Jeg gleder meg til å pakke ut nisser og desslike, kanskje til og med jeg blir litt julete i år!
Tre lure nisser står allerede på bordet
Og så har mamma bursdag – gratulerer så masse med dagen ♥ Når resten endelig kommer hit, så tenker jeg det blir feiring av både henne og Margrete. Foreløpig kan jeg spandere en titt på juleblomstene mine.
Min julefavoritt asalea, og en liten svibel som jeg håper blomstrer snart
21. desember kl. 23:38 snur sola. Vi sier i alle fall at den snur, selv om jeg aldri har sett denne snuingen. Uansett så går det nå riktig vei igjen, mot lysere tider, vår og varme. Og det er utrolig deilig å tenke på! I år, som i fjor, er jeg på hytta på denne dagen – som er en av de få jeg virkelig føler for å feire i løpet av et år.
Årets siste arbeidsdag er over, og jeg skal dra på hytta i morgen. Jippi. Juhu. Jeeei. Jeg har nesten ikke ord for hvor mye jeg gleder meg til å komme dit igjen. Jeg tar med meg ungene og hunden i første omgang, Olav er hjemme og jobber en stund til.
Pakkenelliker til juleferie
Samme hvor mye jeg prøver å begrense meg, så fylles det opp i poser og kasser, esker og bokser. Det er begrenset med plass i bilen med barn + hundebur, så skiboksen må ta en del bagasje. Og heldigvis kan jeg sette igjen en del ting til Olav skal kjøre etter.
Et siste bilde i svinnende dagslys på årets siste arbeidsdag
Jeg har samlet bilder fra webkameraet gjennom flere måneder og følger med på endringer i vær og vind. I tillegg til det som vises på bildene vet jeg selvsagt at det er veldig kaldt nå om dagen. Jeg er spent på hvor lang tid det tar før vi får godvarmen i hus. Og så ser jeg frem til å få flyttet litt på kameraet og kanskje få en ny utsikt etter juleferien.
Men jeg har jo ikke tid til å sitte her og skrible – nå skal det pakkes ferdig! Hei sveis!
Mens jeg sitter her hjemme i vintermørket og lengter til hytta har jeg lappet sammen en collage av bildene fra bygging av bod som vi gjorde i høst. Mellom første og siste bilde har det gått én måned, men vi var jo slett ikke på hytta hele den tiden. Jeg synes det gikk kjapt, ja! Gleder meg til våren og til å male og gjøre alt ferdig utvendig.
Nå forlater vi Solfang for en stund. Det er ikke helt vinterstengt, for vi kommer tilbake og feirer jul. Og vinterferie. Men det er så avsluttet og ryddet at ingenting skal gå dukken om snøen kommer i store mengder (som i fjor). Det kom i grunnen nok i helga etter min smak, men jeg har resignert og innser at vi må holde ut med dette noen måneder. Det var i alle fall finfint å være på hytta i helga. Jeg får mer og mer følelsen av at jeg bare vil være der.
Slik så det ut på fredag kveld – ingen snø i sikte ennåMen så ble det straks mer snø. Jeg har begynt å flytte ved innendørsMye ved å ta av ennå. Syklene må visst stå ute i vinter
Lukket og låst også på bryggaBoden er tett, saker og ting i hus eller dekket til. Vinteren kommer
Endelig er vi på hytta igjen. På veien hit hadde vi masse regn, litt sludd, litt hagl og litt snø. Det var med andre ord jevnt overskyet, så overraskelsen var både gledelig og stor da skyene trakk seg til side og det åpenbarte seg en fantastisk stjernehimmel. Nå er det heller ikke noen måne som “forstyrrer” lyset fra stjernene, så jeg vandret ut i natten med hund, kamera og stativ. Jeg ble ganske fornøyd med et par bilder – det er tross alt første gang jeg prøver meg på dette. Neste tur skal jeg prøve å få med Karlsvogna eller andre kjente stjernebilder, litt artig det også.
Stjernehimmel, med synlig stjernetåkeVakkert og mektig
Det er ikke bare-bare å være gjest på Solfang. Her settes man i arbeid, for arbeid har vi nok av. Kolla kom i går kveld for å være her sammen oss i helga. Mens Olav fortsatte snekring på boden tok Kolla og jeg en omgang og hentet grus.
Her er det bare å jobbe!
Vi trenger nok enda et par lass før gårdsplassen er fylt opp tilstrekkelig, men det hjalp for å få bort litt dam og gjørme før vinteren kommer for fullt. Håpet er i alle fall at det gjør vårløsningen litt bedre.
Siste hele dag på hytta ble brukt både ute og inne – boden er tett, så nå kan vi pakke og rydde på plass masse saker og ting før vinteren.
Boden er ferdig panelt!
Kveldskosen ble steingrill med godt tilbehør (for de som trodde det var bare jobbing her). Lukas fikk tørrfisk av bestefar som deilig lørdagsgodt etter middagen. Vi var selvsagt en tur jordet rundt i dag også, det har blitt en favoritt. Jeg tror alle fikk lønn for sitt strev i dag, trist at ferien er slutt…
Ikke prøv å ta fisken min!
I morgen pakker vi sammen i rolig tempo – det er best å prøve å unngå sjokket med ferieslutt, liksom.
Nå i kveld ble siste takplate lagt på boden og vi kan så smått begynne å sette ting under tørt tak. Det er faktisk en milepæl! Panel neste, jeg er spent på hvor langt vi rekker å komme før enden på ferien tar oss igjen.
Litt artig med parasoll i vinterlandskapet, ikke sant?
Høstferien ble til vinterferie i natt. Både nysnø og tidvis heftig snøvær utover dagen ga en smak av vinter som jeg absolutt ikke har lengtet etter, men jeg må vel bare innse at den tiden er her nå. Det var én som jublet, da. Lukas spratt omkring som en villbasse og frydet seg over snøen.
Endelig snø i barten igjen!
Jeg må lattermildt og lettere oppgitt konstatere at alle bilder av hunden tatt utendørs fra nå og frem til april kommer til å se omtrent sånn ut. Lukas med det mørke ansiktet, snø i barten, fargeløs bakgrunn. Jeg husker hvordan jeg lengtet etter farger her i vår. Kanskje jeg må kjøpe en fargerik vinterjakke til ham?
Det ble en lang byggedag for Olav i dag også – han er jammen både ivrig og dyktig med boden vår. Nå er alle materialer hentet, inklusive dør og ytterpanel, så det er bare resten igjen…
Takrennene er kommet opp, men arbeidsværet er litt husji
Lukas er innmari sinna på spikerpistolen, men vi har ikke helt funnet ut hvorfor. Han synes visst det er litt strevsomt å holde styr på sånne byggefolk, men inne vil han ikke være mens vi holder på ute. Vi må ta noen småturer innimellom sånn at han får løpe litt – og slippe å skjennes på spikermaskinen.
