… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Lukas og jeg holder hverandre med selskap når alle gutta har forlatt oss – det vil si; Olav er borte på jobb og tvillingene raser rundt på diverse vennebesøk, trening og sånt som ungdommer driver med. Og hva fyller vi helst tiden med? Tur i skogen såklart, hvertfall når hunden en sjelden gang får bestemme. Og det får han jo – noen ganger …
Varmen lot vente på seg denne våren (også) så det tok litt tid før plantene mine fikk flytte fra stuevinduet og ut i drivhuset. De var skikkelig spretne og kraftige, så jeg ventet til den fineste og varmeste dagen.
Mulig jeg ikke skulle gjort det, for det var faktisk i meste laget varmt og tørt i drivhuset. Etter bare noen minutter hang alle plantene slapt og trist i hver sin potte …
Med litt ekstra godsnakking og stell har de hvertfall reist seg igjen, selv om de antagelig ble ganske medtatt. Så får jeg håpe på passe god sommer i år igjen. Jeg har forøvrig også satt potet i pallekarmene ute, og så venter jeg spent på spiring av diverse blomster og andre urter etter hvert. Deilig tid dette 🌱
Det er jo ikke så uvanlig å få en forsmak på sommer i mai. Med hvitveis så langt øyet kan se og deilige grønne skudd over alt. Men jammen har det vært variabelt i år, med snøfall 9. mai som det siste.
Da var det deilig å se blå himmel både på nasjonaldagen og helga etterpå. Tur til Estenstadhytta ble det også for Lukas og meg, sammen med tante. Et glass vann var velfortjent belønning på toppen.
Og så solbrent kan man altså bli når man bare er ute og ikke tenker seg om …
Litt flaks for meg så var det sånn dagen etter:
Vi får sikkert alle varianter dette året også. Sånn som vi pleier.
Huset hjemme skal få både en ansiktsløftning og innvortes behandling. Nå ser vi den spede starten på takbyttet – gleder meg til vi får shaina 👍
Det tar liksom litt av noen ganger. Jeg lover og lover meg selv at jeg skal skjerpe meg, men sånn helt plutselig har garnlageret vokst ut av proporsjoner – igjen.
Jeg innfører selvpålagt kjøpestopp, starter på restegarnsprosjekter, rydder og organiserer og gir bort … og likevel ser det sånn ut når jeg leter etter roen og freden i Hjerterommet 😂
Dette ligger an til å bli barnehagemoro – ypperlig til fingerhekling?
Ufoer av ymse slag, her er det både luksusgarn og saker i kategorien “hva i all verden tenkte jeg på?”
Nydelig garn, men fargene …?
En tanke om noe som aldri har blitt realisert – ikke engang nøstet opp …
Kjempeartig nostalgigarn. Her må det tenkes litt.
Vevgarn og heklegarn i skjønn forening. Men jeg verken vever eller hekler …
Hummer og kanari, men er noe av det nok til å bli til noe?
Passe til sokker og babystrikk – ikke akkurat øverst på min liste. Men mye fint garn her også. Det er høyst påkrevd med en gjennomføring av alle gode forsetter. Mon tro om det hjelper å skaffe flere kasser eller hyller …?
En veldig fin og passe kort tur med Lukas er runden innover Burmadalen. Når våren endelig festet grepet ble det litt mer luggumt å gå tur.
Turen er ikke lang, bare en 1,8 kilometers runde, med både skog, stier og jorder. Det er dessuten en veldig passe selfie-benk der. Finfint til oss tobeinte som er litt late og kjempegreier for hunden som tror han har vært på villmarksutflukt 🐾
Det ble aldri så jeg kastet meg ut i prosjektet sy ny snekkerbukse. I stedet søkte jeg opp den butikken i New York der jeg kjøpte den forrige, og sannelig gikk det an å nettshoppe der. Dermed ble det god, gammeldags handel i stedet for et syprosjekt jeg ville fått trøbbel med.
Jeg er en smule spent på størrelsen, men det er helt lik snekkerbukse som jeg liker fasongen på, så jeg tror det blir greit. Om den ikke passer så kan den alltids bli malebukse den også. Og om du lurer på hva som er greia – jeg syns det er et helt digg plagg å bruke, spesielt om sommeren og helt spesielt på hytta. 🙂
Når vi får en smak av vår, så peker værgudene nese til oss i neste øyeblikk. Sånn er mars, og vi vet det jo så godt …
Vi fikk så innmari lyst på noe godt. Så da bakte jeg en snurrekringle. Eller en klippekrans. Eller kanelbolle i ring kanskje. Enda det bare er onsdag. Snadder 😋
En tur i marka en februardag, grønt på bakken og blå himmel. Tretten minusgrader, ingen snø og strålende sol. Det er litt rart. Men kjekt å gå for en ikke-spreking som meg når det er sånn, og masse å snuse på for Lukas.
Ikke minst er det deilig å rekke turer i dagslys selv på en arbeidsdag. Og som alltid tenker jeg at til helga – da skal vi gå lang tur da!