… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Jeg føler nesten at jeg er ferdig med julevasken allerede, men jeg må kanskje begrense det til vårrengjøring likevel da. Deilig at sola er tilbake igjen og at nypussede vinduer kommer litt mer til sin rett enn de gjorde under forrige ukes snøstormer!
Noen ganger er øyeblikket så veldig verdt å ta vare på. Sånn som dette, en skikkelig sommeraktig kveld i april, før den siste vinteren kom og tok oss igjen.
Ja, hurra – nå er mai kommet. April har lagt igjen sin (forhåpentligvis siste) hilsen til oss – mens vi planlegger konfirmasjon.
Det var ikke akkurat disse omgivelsene vi så for oss for partyteltet som skal huse gjestene til konfirmasjonsfesten …
Om påska var aldri så grå og våt, så klarte jeg i løpet av én dag å anskaffe rød hud. En hjemmedag med knallsol fra morgen til kveld, strikketrøy og tekopp i solveggen – se det var alt som skulle til 🙂
Da vi flyttet inn hjemme på haugen fikk jeg oppfylt en mangeårig drøm om å samle alle bøkene mine på ett sted. Nå er nesten alle samlet i hyllene på stua (med unntak av hyllene på hytta, på gjesterommet og i trappegangen, men det er en annen historie …)
I kroken min plasserte jeg en (ganske) god stol med fotskammel. Og en god lampe. Vips, så var det blitt min krok. Toppen på denne kransekaka ble den herlige gamle kista som kan gjøre nytte som både kaffebord og oppbevaringsplass for nødvendigheter som ikke trenger å ligge fremme hele tiden.
Jeg strikker veldig ofte i (familie)sofaen også, men jeg kan like gjerne se film og tv fra stolen. Lukas har skinnfellen sin på gulvet ved stolen min, og det er fantastisk deilig å slappe av med favorittaktiviteter der med favoritthunden ved sin side 🙂
Lukas har nok følt seg både neglisjert og forsømt noen dager. Skikkelig lite fornøyd med folkene sine, liksom. Tre uker med både dyrlege, napping og tannbehandling kan ta på en liten kropp og han har vært både frustrert, stille, hatt dårlig matlyst og forsøkt å gjemme seg unna. Men i går løsnet det litt og den gode, kjente gladgutten var tilbake. Vi gikk nemlig til hele toppen utav alt – en deilig tur i skogen på stier som var riktig så vårlige!
Mor hadde også godt av denne turen, tror vi må skjerpe oss litt og ta opp igjen tradisjonen med minst en time daglig tur. Litt mer fristende også nå som kveldene er lyse og våren virkelig fester grepet.
Ingen jeg har snakket med synes det er noe særlig stas med en liten meter snø nå i slutten av mars – særlig ettersom vi for alvor hadde begynt å smake på våren. Det vil si; alle så nær som Lukas. Han bare ELSKER snø. Tullingen.
Nå lover meteorologene vårstemning fra i dag, via regn og blankis sannsynligvis. Men likevel – håpet er at min neste vår|værrapport inkluderer noe som vokser og gror! Så får hunden bare akseptere at han er familiens eneste snøelsker.
Lukas var overlykkelig da han oppdaget snøen på lørdag. Vi skal ut-ut-ut hele tiden, synes han. Så da tok vi på oss snøklær og gikk ut da. Vi er fortsatt fantastisk flinke til å ta bilder der vi er med begge to, ikke sant?
… å gå i skogen når trærne felles for fote og alle stier er bare gjørme. Til og med Lukas ser ut til å stusse litt over hvordan det ser ut. Jeg skjønner at skogen forvaltes og utnyttes. Men det burde gå an å beholde et snev av gammelskog langs turområdene. Trist syn i Estenstadmarka nå, egentlig.
Det er greit å finne ledig område i pappas seng altså. Skjønner ikke hvorfor jeg må flytte på meg når han skal legge seg, jeg tar vel ikke noe særlig plass …?
