Mens vi snakker om tenner

Både Tobias og Sondre har fått litt ymse tannstilling og begge mangler lateralene – de små ved siden av fortennene – i overkjeven. Sammen med en del andre småkomplikasjoner gjør dette at de begge må ha kjeveortopedisk behandling. Det er ingen billig affære, det kan jeg love! I dag var Tobias til kontroll, var inne i 20 minutter og skal tilbake om 18 måneder. Pris: 1025,-. Heftig, synes jeg.

Tobias viser tenner

Vær(feil)melding

I hele går var det grått og vått vær, det snødde til og med 5-10 cm. Hva slags vårvær er det å skryte av da? Samme meldinger til i dag, det skulle bare bli litt kaldere. Men jammen ble det annerledes – vi har hatt strålende sol og blå himmel i hele dag. Vindstille og god temperatur gjorde at pappa inviterte på båttur på ettermiddagen. Lukas hadde noen timer med utforsking, masse spennende å lukte på i fjæra. Jeg ferska ham med en kråkebolle, men antagelig for sent – han spiste mesteparten av den. Og det merket han ganske fort, det ble no’ dritt for å si det sånn. Og ingen båttur på oss. Men vi har hatt en nydelig feriedag likevel.

Lukas og Tobias ser utover sjøen i godværet
Lukas og Tobias ser utover sjøen i godværet

Olav har snekret litt på hemsen, foringene i vinduene er på plass. Nå skal vi planlegge rekkverket og forhåpentligvis resten av arbeidet der. Jeg gruer litt for jobben med å olje gulvet, men det blir så fint etterpå at jeg må innrømme at jeg gleder meg litt også 🙂

Lørdag med bytur

Denne værmessig utrolig grå og våte lørdagen bestemte vi oss for å ta en tur på Vitenskapsmuseet – omsider. Vi har snakket om det lenge, og nå var det veldig passende ettersom det ikke fristet med noe utstrakt uteliv i silregnet. Det begynner å bli noen år siden gutta var der sist, men de husket faktisk mye fra den gangen – jeg tror det var i 2004, og det var dinosaurutstilling som fristet femåringene den gangen.

En veldig gammel hodeskalle og Tobias - skallen til venstre

Nå har de blitt ti – snart elleve – og mangfoldet i interesser er større, også kunnskapen. Sondre var begeistret for alle fuglene, i tillegg til at han er overmåte glad i å lese om og se på våpen og utstyr fra vikingtiden og til middelalderen. Tobias er nysgjerrig på det meste, men trekker gjerne mot det tekniske. Modeller der ting kan prøves er som magneter på hans nysgjerrighet. Det ble en morsom lørdag utav det. Neste gang tar vi turen til Vitensenteret, tenker jeg.

Sondre ved bronsealdervåpen
Tobias liker planeter og stjerner

Lørdagskvelden skal vi bruke til å kose oss med god mat – steingrill – og jeg regner med det kan bli en dose TV/PC-spill for gutta sin del etter at de spleiset og kjøpte nye spill i dag.

Bare én uke til påskeferie, snøen smelter og det er helg. Rene kinderegget 🙂 God helg til alle!

Venner for livet

Da Lukas fikk kveldsmat i dag var han bare sånn passe fornøyd. Han kikket bebreidende på Olav et par ganger, slikket ren skåla si et par ekstra ganger, satt veldig pent, slikket en gang til og ventet uhyre tålmodig – kommer det mer snart? Han så så stakkarslig utsultet ut at vi virkelig måtte lure på om han hadde fått nok, om han burde få mer (spiser ikke valper omtrent ubegrenset?) eller om han bare var fysen på noe snavvel.

Jeg tok et raskt dypdykk i fryseren, og sannelig hadde det ikke lurt seg unna en pakke delikat uerfilet der. Jeg tror nok denne har ligget såpass lenge at den var mindre egnet til middag for oss, så jeg foretok en rask tining og kokte de fire stykkene. Jeg skal love at det var en oppmerksom liten tass som holdt øye med prosessen. Det luktet nok utrolig fristende, og det var ingenting som tok oppmerksomheten hans bort fra fisken der han satt i stram givakt og ventet tålmodig.

En liten porsjon med noen gram fisk var ypperlig attåtnæring! I tillegg var fisken fabelaktig som godbiter, og det ble en ekstra treningsomgang utav hele seansen. Toppet med en kjapp kveldstur ute i snøen og masse ros og kos så ble dette en bra kveld likevel. Det trodde nok ikke Lukas da den vanlige (litt kjipe) maten ble servert først. Og han diltet etter meg resten av kvelden – vi er nok venner for livet nå!

Her er et par bilder av Tobias som trener på sitt og ligg med Lukas. Flinke begge to, synes jeg.

Min lille astronom

Tobias er nysgjerrig på det meste og en oppvakt liten mann. Når interessen er stor nok bruker han gjerne tid på å sette seg inn i saker og ting. For et  års tid siden hadde de prosjektarbeid på skolen som handlet om verdensrommet, og sammen med en jente i klassen laget han en flott presentasjon om stjernehimmelen, nordlyset og planetene.

Denne presentasjonen var så flott at den ble plukket ut til en lærerkonferanse. Tobias og klassevenninnen fikk være med på konferansen og fikk til og med treffe Knut Jørgen Røed Ødegaard, noe som var stor stas! Interessen for himmelrommet har holdt seg sånn passe også denne vinteren, og i går plukket bestefar frem en gammel (og ikke alt for bra) stjernekikkert som Tobias fikk låne. Månen var veldig klar og verdt en titt. Kikkerten var dessverre ikke god nok til å stille særlig skarpt på Mars, som også var svært godt synlig i går.

Tobias prøver å stille skarpt på Mars

Vi ble vel enige om at vi skal spare til en litt mer robust stjernekikkert, for det er skikkelig spennende å se at ting der oppe virkelig er sånn som i bøker eller på TV.

Læreren til Tobias kaller ham for min lille filosof og det er ganske beskrivende for de funderinger gutten min gjør innimellom. Jeg kan også kalle ham min lille astronom.  Han kan ganske mye, og jeg håper han fortsetter å være nysgjerrig nok til å lære mye, mye mer!

Snakk om ferie!

Noen benytter anledningen til å ta skikkelig ferie fra første dag. Tre av gutta mine på sofaen;

Det ser unektelig litt godt ut da. Kanskje jeg skal slenge meg på den andre sofaen med en bok og slutte å irritere meg over vannet vi ikke får. Og så kan jeg toppe feriefølelsen med en dusj etterpå likevel, både søster og mamma & pappa har jo stående tilbud her. Det er ikke så ille likevel, gitt.

Vi er glade musikanter

Gutta hadde hørt om å spille på kam, men antagelig aldri sett noen utøve kunsten. Et lite innfall var alt som skulle til, Tobias hentet en kam og fikk instruksjoner om å legge matpapir rundt kammen. Det ble da litt lyd, uten at man kan påstå at det er særlig vakkert å høre på. Sondre fikk også fart på seg og ville prøve. Kammer er vel ikke det vi har mest av i huset. Man tager hva man haver – det nærmeste var en hårbørste. Vi fikk oss en god latter 🙂

Året som gikk

2009 er snart slutt. De fleste år inneholder vel litt av hvert, men jeg syns vel det har vært i meste laget av en del ting denne gangen. Summa summarum ble det likevel ikke så aller verst.

gulvJanuar kom med den skremmende nyheten om at mamma hadde fått kreft, og dette kom selvsagt til å prege mye av året.

I februar var det vinterferie og vi reiste til Vikan for å begynne å legge gulv i hytta. Det var fryktelig kaldt og vi måtte være godt kledd for å kunne være der. Mamma og pappa var på Utsikten noen dager før de reiste til Trondheim og mammas operasjon. Vi fullførte gulvet.

Mars ble en ventemåned. Mamma startet omsider med cellegiftbehandling. Tvillingene begynte for alvor å spille gitar og bass, og vi investerte i instrumenter til dem.Våren var i anmarsj.hytte-mai

Påskeferien kom i april og vi reiste tilbake til hytta for å fortsette innredning og bygging. Isolasjon var stikkordet. Mamma var nokså dårlig en ganske lang stund og påskeferie uten henne og pappa på hytta var rart.

Allerede i mai fikk vi en smak av sommer. Hyttebyggingen skred fremover, nå var det panel på veggene som sto for tur. En vond arm skapte trøbbel for meg.

olav-50

Juni ble travel på alle fronter; hjemme, på hytta, andre fritidssysler. Olav og tvillingene fyller henholdsvis 50 og 2×10 år. Margrete kolliderte med en bil med scooteren sin, det gikk heldigvis bra! Men det satte en støkk i meg. Margrete fikk sin eksamen fra videregående skole. Mamma ble innlagt på sykehus nok en gang. Og jeg hadde hjertet i halsen. Siste innspurt for planlegging av Utopia. Jeg fant igjen Trine etter mer enn 30 år. Et herlig gjensyn og noe jeg ikke vil gi slipp på.

En lang og deilig sommerferie tok til i juli. Etter en uke på speiderleir kom vi til Vikan og ble måneden ut. Mye besøk, men ufredrikten mamma og pappa. Margrete reiste i militæret. Hytta fikk inndelt rom.

Første helg i august kom det storfint besøk; både svigermor, mamma og pappa tok en tur til Vikan. Mamma var veldig mye bedre form og omsider ferdig med cellegift. Den aller første vikanfestivalen gikk av stabelen. Ferien var over. Vi fikk besøk fra Tyskland. Armen min ble dårligere og jeg ble sykmeldt. Olav hadde trøbbel med en skulder, det ble vanskeligere å gjøre arbeid over brysthøyde. Vi feirer 10-års bryllupsdag.

kjokkenSeptember ble kald og våt. Olav fikk så store problemer med skulderen sin at han måtte sykmeldes en stund. Hytta var så ferdig at vi kunne overnatte der. Mamma kom i gang med strålebehandling. Fredrik og Nathalie forteller nyheten om at de venter barn og jeg skal bli bestemor.

Oktober fulgte med fortsatt mye vått og kaldt vær. En fryktelig ulykke skjedde med Patrick; han ble påkjørt og overkjørt i en rundkjøring. Han ble operert og sendt til rehabilitering. Etter to måneder fikk han ta bort stålrammen i bekkenet, men fortsatt (nå i desember) gjenstårhytte-nov mye trening. Margrete kom hjem på velferdspermisjon for å være hos Patrick. Hytta fikk installert peis og rørleggerarbeidet ble ferdig. Vi malte og jobbet med innredning. Jeg bestemte meg for å ta endelig farvel med speideren.

I begynnelsen av november døde mormor. Et langt liv og den siste tilknytningen til den delen av barndommen ble borte. Olav får resultat av MR; han må opereres i skuldrene. Armen min er etter hvert blitt brukbar. En nabojente døde i en trafikkulykke. Elektrikerarbeidet i hytta blir ferdig. Utstyr og inventar, senger, kjøkken, bad og alskens babyblir kjøpt inn.

Desember kom med snø og forventninger til juleferien. Margrete kom hjem på nok en velferdspermisjon for å delta i begravelse. Etter enda en retur til militærleiren fullfører hun beretløpet og kommer hjem på juleferie med den røde bereten, utrolig vakker og myndig! På jobb kom meldingen om omorganisering, en endring jeg ser veldig frem til. En kollega mister sin nyfødte, vakre baby. Det gjør et veldig inntrykk på meg. Samtidig får vi et første glimt av neste års nye verdensborger; Fredrik og Nathalies baby.

Takk til alle kjente og kjære, venner og familie for 2009. Det er ikke så rent få forventninger jeg har til 2010. Man kan jo ønske seg så mangt, men som regel skjer det uventede ting og vi kan ikke forutse noe som helst. Det er like greit å ta én dag av gangen. Mest av alt ønsker jeg alle et godt år!