Hagekos

Når det ikke er noe spesielt å gjøre – når jeg føler jeg har helt fri – da liker jeg å pusle med hagen. Her på hytta er det fortsatt mye bygningsområde, oppgravd og ubegrodd land. Men det begynner å grønnes der vi har herjet de siste tre årene, og det er så fint! I skråninga ved hundehuset har jeg så smått begynt å etablere det som skal bli hagen min. Der har jeg plantet noen stauder, fått noen av svigermor, funnet noen i området her og prøvd å ta vare på det som naturlig vokser (og som jeg ønsker å beholde). Rosenknoppene er snart sprekkeferdige, fredløsen blomstrer, markjordbærene sprer sine lange tråder og trives.

Noen av hagegledene mine

Timianplantene blomstrer, det er epler på epletreet, kassen med stemor bugner av blomster og humlebesøk. Nå gleder jeg meg veldig til vi er ferdig med veranda og tilbygg, for da skal jeg begynne planlegging og planting av klatreplanter rundt omkring. Og ikke minst skal alt som er grått bli grønt!

Sommerklippen

Gutta bestemte seg for å ta sak(s)en i egne hender og fikse litt på sommersveisen. Med klippemaskin er det forholdsvis kjapt (og billig!) å få sommerfrisyre. Det ble bra til slutt, kan jeg forsikre – selv om det kanskje ser litt halvgjort ut på noen av bildene.

Det er så utrolig deilig at vi har fått tilbake finværet! Nå skal vi nyte de dagene vi får – kanskje blir det et bad på meg også?

Hu-hei hvor det går!

Plutselig ble det fart i verandagreier her. Allerede onsdag ettermiddag fikk vi gravemaskinbesøk, og det var en lettelse å slippe å grave for hånd til søylerekka. En bytur tidligere på dagen resulterte i et realt lass med isopor (eller styrofoam heter det visst) og 2″x6″ og 2″x8″ som vi skal ha som bjelkelag og dragere.

I går kom et lass med grus, det må vi nok spre med håndkraft. Første strø var til å legge under isoporplatene, pappa gjorde den jobben. Etter å ha lagt på plass isolasjonen la vi åtte-toms planker oppå. De skal være fundament for søylene, men enn så lenge ligger de der for å holde på plass platene. Så snart fundamentet er på plass og søylene plassert skal det et nytt lag med jord og grus oppå alt. Dermed blir det skjultanlegg, gitt.

Nå venter jeg bare på arbeidsvær og hjemvendt arbeidskar, jeg tipper Olav også synes det er kjekkere å holde på når det er litt tørrere i været. Og plutselig har jeg fått tilbake trua på at verandaen blir en realitet i overskuelig fremtid!

Dårlig klestørk

Vaskemaskin på hytta er et kjempeprivilegium. Så vått og gjørmete som det er om dagen er det ikke fritt for at både unger og hund genererer mengder med vask. Jeg har en midlertidig og nokså provisorisk klessnor bak hytta, men de siste par dagene har ikke klærne tørket i det hele tatt. Kanskje jeg må bygge tak over snora?

Nå er det lysning i sikte på værmeldingen, heldigvis. Og heldigvis har vi enda to uker ferie! Dessuten koser jeg meg likevel, såh!

Markjordbærsyltetøykveldsmat

Jeg har aldri noensinne sett så mye markjordbær på ett sted som på berget nedenfor Utsikten. På en normal sommer tørker de ut på denne sørvendte knausen, men i år har det ikke akkurat vært noen særlig skogbrannfare her. Det er litt ulendt å komme seg opp i skråningen for å plukke, men i dag greide jeg ikke å vente lenger. I øs-pøs regnvær fingret jeg med meg en drøy liter (og enda er det mye igjen) og noen av dem var nesten store som voksenjordbær. Det ble en nydelig porsjon jeg har rørt med sukker. I kveld blir det markjordbærsyltetøykveldsmat!

Innevær

Vi har vært ute i dag, bare så det er sagt. Men det er ikke spesielt trivelig med striregn og gjørme, så vi har kapitulert og funnet på ting å gjøre inne i stedet. Jeg syr litt, gutta spiller litt og Lukas veksler på å leke, spise og sove. Han har oppdaget gleden med å ha eget bur – det kan han nemlig ligge oppå.

Av motgang kommer styrke

… sies det 🙂

Jeg er hyttegressenke et par dager mens Olav er på Moldejazz (så absolutt velfortjent guttetur) og været er som det pleier (regn, regn og regn) og hva passer vel bedre enn å ta frem symaskinen og komme litt videre på anorakkprosjektet? Som tenkt, så gjort. Og riktig trivelig var det en liten stund. Pusle-pusle er kjekt når ting tar form mellom fingrene. Men når jeg begynner å prakkes er jeg nok ikke av de mest tålmodige.

Først knakk ei nål. Pyttsann, vi har da vel reservenåler. Så jeg skiftet glad og fornøyd. Men det ble slett ikke bra. Undertråden ble bare dratt med uten å feste seg, overtråden røk av. I ett sett. Uff, jeg begynte å bli litt lei av å tre tråden i nålen omatt og omatt. Helt til jeg kom til å tenke på at det kanskje var feil type nål. Og joda, ganske riktig – etter å ha skiftet til rett dimensjon sluttet maskinen å fuske.

Motet kom tilbake og jeg fikk både sydd i glidelåsen og sydd fast hetta på anorakken. Før jeg kunne sy neste søm måtte jeg få inn snora i hetta, og dermed måtte maljene i hullene på plass. Og tror du ikke det gikk hull i hele maljens størrelse da jeg skulle feste den. Grrrrgrrrrr!! Åssen i all verden får jeg reparert det da? Snorer, snorstoppere og snorender ble så fine, og så er stoffet revnet der det kommer ut av hetta. Jeg ble lei meg, kan jeg vel trygt si. Etter dette uhellet tør jeg ikke prøve flere maljer i dag i alle fall. Jeg må sjekke om det finnes noe remedium (“hei, har dere lappesaker for anorakk?”) som gjør at jeg kan bøte på skaden. Det er selvsagt ekstra kjipt med sånne uhell når det skal være gave. Men åh! så sterk jeg kommer til å bli.

Feriemage – eller TIFs SMF

Feriemage er et kjent begrep. Men her? I midterste Trøndelag, i 12 grader og utstrakt bygeaktivitet, nesten kjøleskapklima? Her hvor vi har alle fasiliteter som rennende varmtvann og vaskemaskin og vannklosett (takk og pris!)? Og så jeg da – som i følge pappa har lærmage med stålkanter – som kan spise hva som helst, når som helst og aldri merke noen særlig reaksjon på magen.

Det må være Tingenes Iboende Faenskap (TIF) sin Straffereaksjon Mot Feriestemning (SMF) eller noe sånt. Natta gikk med til å besøke nevnte vannklosett. Hyppig. Det ser heldigvis ut som det er fort overstått, jeg satser på noen timer søvn igjen. For ingenting skal få ødelegge feriestemningen. Nemlig!