… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Ikke alltid sÄ enkelt Ä vÊre humle, antagelig! Jeg kjÞpte et mygglys (med lokk som er dekorert med tegnet blomstermÞnster) og pussig nok ble dette hyppig besÞkt av humler. Heldigvis fant de ekte blomster i umiddelbar nÊrhet, og det var gledelig Ä se at humlene var tallrikt til stede ogsÄ denne sommeren!
Endelig kunne vi dra pÄ hytta igjen! Lukas og jeg pakket den lille rÞde bilen sÄ snart det var lov, og installerte oss for rekonvalesens, hjemme(borte)jobbing og etterlengtet vÄrrengjÞring.
De fÞrste dagene var vÊret aldeles nydelig, og et forsÞk pÄ Ä fange ivrige humler i blomstene var mulligens ikke helt vellykket, men jeg syns det var sÄ koselig Ä se noe sÄ normalt!
Gjensyn med mamma & pappa, sÞster og venner var ogsÄ utrolig kjÊrkomment. I finvÊret kunne vi sitte sammen med anbefalt avstand, men likevel se hverandre og prate sammen.
Lukas er sÄ heldig, fÄr tur nÄr han vil, og fÄr bestemme helt selv hvor han vil gÄ! Bestemor har alltid vÊrt en favoritt-turvenn.
Og selvfĂžlgelig er det valgfri stol Ă„ sole seg i for selveste sjefen.
BjĂžrkeriset i vasen er rester etter Ă„rets frisering av tuntreet. Struttende hestehov og strikketĂžy innen rekkevidde gjorde dette til en perfekt start pĂ„ hyttesesongen 2020 đŒ
PĂ„ Stokkhaugen har vi vĂ„r egen boulevard under lindetrĂŠrne. En fin liten allĂ© som en gang gikk opp til gamle Ăvre Stokkan gĂ„rd. Om sommeren lukter det aldeles nydelig av disse trĂŠrne, og humlene surrer ivrig oppe i trekronene.
Hvert Ă„r dukker det opp diskusjoner om Ă„ felle slike trĂŠr fordi de “tar livet av humler”. Det var deilig Ă„ finne et vettugt innlegg fra en oppegĂ„ende fagmann – Jan Wesenberg er biolog og botaniker og har kommentert slik:
Igjen dukker historier som dette opp i pressen. HumledĂžd under lindetrĂŠr. For meg er dette absolutt nonsens.
– For det fĂžrste: lind er et insektpollinert tre. Hva er poenget for et tre Ă„ forgifte sine viktigste pollinatorer? Enhver seleksjon mĂ„ jo fĂžre til at trĂŠrne med den beste og mest ufarlige nektaren vinner i konkurransen om humlene.
– For det andre: fokuset pĂ„ parklind er meningslĂžst. Parklind er en hybrid mellom vanlig lind og storlind, og kan umulig produsere noen stoffer som ikke foreldreartene ogsĂ„ inneholder. Parklinda har genene til vanlig lind og storlind.
– For det tredje: Humlene lever ikke evig. I lĂžpet av sesongen produserer humledronningene stadig nye arbeidshumler, som jobber og jobber til de blir gamle og stuper pĂ„ sin post. De har ingen pensjonsalder. Det dĂžr humler hele tida. GĂ„ sĂ„ til et lindetre og se og hĂžr hvor mange tusen humler som summer i treet. Lind er en av de aller stĂžrste og mest effektive humlemagnetene. NĂ„r sĂ„ en stor del av humlepopulasjonene oppholder seg en stor del av tida i lindetrĂŠrne, vil jo en stor del av den naturlige avgangen skje mens de er i et lindetre. Det mĂ„ med nĂždvendighet regne dĂžde humler ned fra lindetrĂŠrne.
– Og for det fjerde: pĂ„ bakken under et tre, spesielt et tre langs en gangvei eller i en park, er dĂžde humler lette Ă„ oppdage, mye lettere enn innimellom klĂžver spredt over en hel eng eller rĂžsslyng spredt i en hel furuskog.
Lind som humledreper har alle kjennetegn pÄ en biologisk umulig, metafysisk urban myte!
Og jeg hÄper han har rett, at trÊrne fÄr stÄ og at det fortsatt summer hundrevis av humler i vÄre lindetrÊr ogsÄ neste sommer.
Jeg har en stund tenkt litt pĂ„ Ă„ lage humlekasse. Humler er noe av det triveligste jeg vet om nĂ„r det er sommer. Jeg har funnet oppskrifter flere steder pĂ„ nettet â for eksempel pĂ„ La Humla Suse â og pappa har snekret kasser. Jeg har tĂžrket gress og funnet litt ull. FĂžrste kasse er nĂ„ plassert pĂ„ hytta og den neste skal ut i hagen hjemme. 
Hvis man ikke akkurat har et musebol liggende â hvordan skaffer man muselukt? Jeg krysser fingre for at det kommer beboere i kassene mine. Det er allerede masse blomster i emning i sĂ„-kassene mine, sĂ„ mat skal humlene fĂ„.
Seks av humleartene i Norge er rÞdlistet, det betyr at de er i fare for Ä bli utryddet. 84 % av vÄre plantearter er avhengig av insektbestÞvning, dÞr humlene ut sÄ er det mange mange planter som ogsÄ kommer til Ä dÞ ut.
Mange humlearter har gÄtt tilbake de siste Ärene, bÄde i USA, Europa og her i landet. Omfattende omlegginger i landbruket er en viktig grunn for det.
I Norge er det 34 humlearter. Av disse er 27 arter sosiale humler, det vil si at de lever i samfunn, mens sju arter er gjÞkhumler som overtar bolet til sosiale humler. Seks av Norges 34 arter er nÄ sjeldne.
Humlene er avhengig av Ă„ finne blomster med pollen og nektar gjennom hele vekstsesongen. Om vĂ„ren er seljeblomstringen sĂŠrlig viktig, da det ikke er sĂ„ mange andre blomster der humledronninga kan finne mat nok til Ă„ bli i stand til Ă„ bygge bol. Mange viktige planter for humlene vokser pĂ„ det en kan kalle âroteomrĂ„derâ og restarealer som bekkekanter, bakker og vegkanter. Det er derfor viktig Ă„ ta vare pĂ„ slike omrĂ„der og ikke bekjempe uĂžnsket ugress med insektdrepende plantevernmidler.
Selv om sommeren har vÊrt ubeskrivelig varm sÄ har jeg ikke greid Ä legge fra meg strikketÞyet. BÄde Mesterskapstrikk og generell iver etter Ä bli ferdig med pÄgÄende prosjekter har holdt meg i aktivitet. Litt nettshopping og besÞk pÄ Husfliden gjorde ogsÄ sitt. SÄ nÄ har jeg fÄtt ferdig en del greier (og begynt pÄ noen nye).
Kauni-Fanajakka mi ble ferdig i forrige uke, den er jeg veldig godt fornÞyd med! Det mÞrke Kauni-garnet kjÞpte jeg pÄ strikketreffet i mars, sÄ det var jo pÄ tide Ä fÄ et ferdig produkt ut av det. Jeg har fulgt oppskriften fra Sandnes Garn sitt hefte Klassikere og det sorte garnet er Rauma Finull. Jakka er strikket pÄ tradisjonelt vis, men klipt i fronten og til ermene uten maskinsÞmmer. (Den har fÄtt alle knappene sine nÄ altsÄ)
SĂ„ ble det nok en dose Kauni i litt lysere farger og jeg valgte Ă„ starte pĂ„ en hverdagsjakke (Ann Myhre, aka Pinneguri sin oppskrift) som strikkes ovenfra og ned. Det lyse garnet er igjen Rauma Finull. Jeg ble litt lei av denne underveis og etter Ă„ ha prĂžvd den pĂ„ med halvstrikkede ermer fant jeg ut at den like godt kunne avsluttes der. Den har fĂ„tt bare fire knapper Ăžverst og kan henge Ă„pen over magen. Dermed har jeg strikket en sommerkveldjakke â allerede prĂžvekjĂžrt noen dager. Jeg er veldig fornĂžyd med den altsĂ„! SĂ„ fĂ„r jeg heller finne noe annet garn og fullfĂžre en hverdagsjakke siden en gang.
I tillegg til disse jakkene har jeg strikket kluter (som omtrent hele Norge har gjort i Ă„r). Jeg har gitt bort noen, men bĂ„de hytta og heimen har nĂ„ fĂ„tt en bra forsyning med deilige vaskekluter. PĂ„ hytta har alle hĂ„ndklĂŠr og vaskekluter farger etter humlebildet pĂ„ veggen â gul, orange, grĂžnn (og rĂžd) â mens det gĂ„r litt i alle nyanser hjemme.
NÄ har jeg startet pÄ Wollmeise Twin-garnet og prÞver meg pÄ en Surry Hills Cardigan. Det kan kanskje ta sin tid, vi fÄr se!
DĂžr biene, dĂžr menneskene fire Ă„r senere
Albert Einstein
Bier og humler dÞr over hele verden. Det er stor bekymring blant birÞktere og bÞnder om kjempereduksjoner i bibestandene. Det er ikke bare mangel pÄ honning som blir konsekvensen om biene dÞr ut.
En mengde helt vanlige matvarer er avhengige av bier; epler, appelsiner, jordbĂŠr, lĂžk, gulrĂžtter, nĂžtter, kaffebĂžnner og solsikker, for Ă„ nevne noen. En tredel av alt vi spiser ville ikke blitt til om ikke biene spredte plantenes pollen. Bomull til garn, stoff og klĂŠr ville vĂŠrt historie, det samme ville blomsterengene og orkideene og en rekke fugler og dyr.
Hvorfor skjer det en sĂ„nn massedĂžd? Mange teorier er fremmet – noen litt mer absurde enn andre, som at mobilstrĂ„ling forstyrrer bienes velutviklede retningssans eller at det handler om et al-Qaida-angrep pĂ„ amerikansk landbruk. Kanskje er det mangel pĂ„ biemat fordi stadig flere naturlige blomsterenger forsvinner, eller midd og infeksjoner som gjĂžr biene syke. De siste Ă„rene har sĂŠrlig sprĂžytemidler i landbruket fĂ„tt skylda. SprĂžytemiddelprodusentene avviser at det er en beviselig sammenheng. Men Ăžkologisk landbruk, der alle former for kjemiske sprĂžytemidler er forbudt, er bevis pĂ„ at det gĂ„r an Ă„ lage mat uten Ă„ bruke gift.
Hittil er Europa det eneste kontinentet som har forbudt giftstoffene i sprĂžytemidlene som antas Ă„ bidra til at millioner av bier dĂžr.
I USA fraktes bier i store trailere over hele kontinentet i takt med de ulike vekstsesongene. PÄ tre uker har biene gjort unna pollineringen av mandeltreblomstene i California, sÄ pakkes de sammen i milliontall i kubene og er pÄ veien flere dager i strekk for Ä rekke blomstringen av de neste frukttrÊrne, og slik fortsetter det over hele USA. I lÞpet av ett Är kan biene reise 1.700 mil. Underveis dÞr millioner og nye dronningbier kjÞpes pÄ postordre fra Europa. I Kina er biene allerede forsvunnet flere steder og menneskene har tatt over pollineringsjobben. Utstyrt med smÄ bÞrster og pollen kjÞpt pÄ butikken befrukter de frukttrÊrne.
Trolig er det en cocktail av forklaringer som til sammen forstyrrer Þkosystemet og Þdelegger for biene. Verdenssamfunnets hÄndtering av bieproblemet ligner reaksjonene pÄ klimaendringene. Vi vet hvor det bÊrer og at det haster Ä gjÞre noe med det, men de stÞrste og katastrofale konsekvensene ligger fram i tid og vi stÄr tafatte uten Ä handle. I tillegg er Ärsakene sammensatte og komplekse. Det er jo alltids enklere Ä fortsette som fÞr.
Kan vi gjĂžre noe selv? PĂ„ samme mĂ„te som vi i det smĂ„ bryr oss om klimaet, kan vi ogsĂ„ bry oss om humler og bier. Jeg har tenkt Ă„ bidra med Ă„ plante sĂ„ mange nyttige blomster som mulig rundt hytta og hjemme. Noen setter opp bikuber for Ă„ fĂ„ bestander til Ă„ etablere seg – dette kan jeg ingenting om sĂ„ det blir nok ikke et snarlig tiltak. Men jeg synes i grunnen vi skal ta dette pĂ„ alvor. La humla – og biene – suse, liksom.
NĂ„r det ikke er noe spesielt Ă„ gjĂžre – nĂ„r jeg fĂžler jeg har helt fri – da liker jeg Ă„ pusle med hagen. Her pĂ„ hytta er det fortsatt mye bygningsomrĂ„de, oppgravd og ubegrodd land. Men det begynner Ă„ grĂžnnes der vi har herjet de siste tre Ă„rene, og det er sĂ„ fint! I skrĂ„ninga ved hundehuset har jeg sĂ„ smĂ„tt begynt Ă„ etablere det som skal bli hagen min. Der har jeg plantet noen stauder, fĂ„tt noen av svigermor, funnet noen i omrĂ„det her og prĂžvd Ă„ ta vare pĂ„ det som naturlig vokser (og som jeg Ăžnsker Ă„ beholde). Rosenknoppene er snart sprekkeferdige, fredlĂžsen blomstrer, markjordbĂŠrene sprer sine lange trĂ„der og trives.
Timianplantene blomstrer, det er epler pÄ epletreet, kassen med stemor bugner av blomster og humlebesÞk. NÄ gleder jeg meg veldig til vi er ferdig med veranda og tilbygg, for da skal jeg begynne planlegging og planting av klatreplanter rundt omkring. Og ikke minst skal alt som er grÄtt bli grÞnt!
Jeg er – som tidligere nevnt – ikke noen sĂŠrlig spesialist pĂ„ interiĂžr, moter, farger, design og alt det der. Jeg mangler vel ikke interesse, men Ă„ henge med i alle svingene koster for mye tid og penger til at jeg prioriterer det. I alle fall her hjemme. Jeg prĂžver, altsĂ„. En malingsskvett her og et teppe der, en ny duk og lysestake, en gardin eller rett og slett en rundvask. Det trengs nok mest av alt mer tid og konsentrasjon om interiĂžret her hvis det skal bli noe som monner. De bidragsyterne jeg deler adresse med er nok grundig under middels interessert, samtidig som det i seg selv er ganske krevende Ă„ holde en viss orden med mange familiemedlemmer i alle aldre.
PĂ„ hytta er alt sĂ„ annerledes. Det hjelper selvsagt at alt er nytt, og at det har tatt tid Ă„ bli ferdig. Tid som er brukt til planlegging. Og jeg har (i alle fall sĂ„ langt) fĂ„tt det aller meste sĂ„nn som jeg hadde tenkt det. Jeg Ăžnsket helt fra starten Ă„ male panelet inne, jeg er ikke sĂ„ veldig glad i trehvitt som blir mĂžrkere og mĂžrkere med Ă„rene. SĂ„ det fĂžrste jeg gjorde var Ă„ tenke farger. Jeg endte med en (1137 SjĂžsand – 2106-Y43R) som er lys uten Ă„ vĂŠre for hvit – jeg Ăžnsket kontrast til de hvite vinduene, dĂžrene og listverket. Jeg bestemte meg tidlig for Ă„ male alle veggene i samme farge. Mange syntes nok dette hĂžrtes kjedelig ut, men jeg er veldig fornĂžyd selv og synes det skaper en helhet.
I samme fargeserie plukket jeg ogsĂ„ ut to mĂžrkere farger (1623 Marrakesh – 3606-Y29R og 2363 Solid – S6005-Y50R) som er brukt pĂ„ noen detaljer – toppdrageren oppunder taket, bokhyllene, kĂžyesengene til guttene og etter hvert rekkverket pĂ„ hemsen. Alt i alt synes jeg dette har vĂŠrt vellykket, og det gir masse rom for lek med annet interiĂžr som mĂžbler, gardiner og puter. Takene under hemsen (der jeg rakk opp) er hvitlakkert, men dessverre var jeg ikke forutseende nok til Ă„ forhĂ„ndslakkere panelet som skulle legges i skrĂ„taket. NĂ„ er det sĂ„ hĂžyt oppe og vanskelig tilgjengelig at det trolig blir lenge til det blir gjort noe med.
Alle beslag og hÄndtak er i sort eller krom. Gulvet er oljet med MÞretyri-olje i fargen eik, det gir et ganske mÞrkt gulv, men ogsÄ mye varme til inntrykket. Til sofagruppen kjÞpte jeg et kuskinn som har samme fargetoner som gulvet, en artig detalj synes jeg.
Bakveggen pÄ stua fikk ikke noe vindu ettersom det er bare bergvegg bakom der. I stedet kjÞpte jeg et digert speil som gjÞr rommet mye luftigere og stÞrre.
Nattbord, kommoder, spisestue, sofabord og TV-benk er i sort, spisestuestolene i en sandfarge som passer godt til resten.
KjÞkkeninnredningen er fra IKEA og heter StÄt. Den er i hvitt, med sorte beslag. Benkeplaten er heltre eik, og vi kjÞpte samtidig en krakk som ble oljet med gulvoljen. Dermed lÞfter jeg gulvfargen litt opp midt i hytta.
Badet er helt i samme stil som resten, men der har jeg kommet mer i gang med litt knÊsje farger som staffasje. Utgangspunktet har vÊrt humle-bildet mitt som jeg er veldig glad i. Med hÄndklÊr og vaskekluter i de skarpe fargene i gult, grÞnt og orange (supplert med litt rÞdt) blir det ganske friskt der.
Jeg ser at det er ganske nakent de fleste steder fortsatt. Det mangler mye pĂ„ Ă„ si at jeg er ferdig nĂ„r det gjelder bilder pĂ„ veggene og andre fargeklatter. Men det er jo det som er sĂ„ gĂžy – jeg har en ganske blank interiĂžrpalett Ă„ leke med. Det er mye igjen pĂ„ soverom og hems. Og ennĂ„ har jeg ikke kommet i gang utendĂžrs – det skal bli litt av et prosjekt!
Tenk at jeg omsider har tid til Ă„ strikke. Det er jammen lenge siden sist. Og tenk at jeg kan kombinere koselig strikking med noe praktisk – jeg strikker vaskekluter til hytta.
ForelÞpig er inventar og interiÞr pÄ hytta ganske greit; alle vegger er malt i samme farge (sjÞsand), og all staffasje (dÞrer, vinduer og listverk) er malt eggehvitt. Jeg er ganske glad i farger, sÄ der det passer sÄnn prÞver jeg Ä fÄ inn noen muntre klatter.
PĂ„ badet har jeg hengt opp et sommerbilde. Det er en humle som jeg knipset selv ute i hagen en sommerdag i 2004. Bildet har fĂ„tt hvit ramme og et utsnitt som er litt uvanlig kanskje. Men fargene er muntre og disse har jeg utnyttet videre. Alle hĂ„ndklĂŠr pĂ„ badet er rĂžde, grĂžnne og gule (mulig det rĂžde blir byttet ut med orange – men det var koselig med rĂždt i jula).
Rema har billig bomullsgarn, ogsĂ„Â i disse fargene, og nĂ„ har jeg begynt Ă„ strikke vaskekluter. Bomullskluter er beste sort – de tĂ„ler alt av vask, holder pĂ„ fargen, de er myke og gode og de holder pĂ„ vannet. En klut strikkes pĂ„ en kveld, jeg bruker ulike mĂžnstre med perlestrikk, ruter eller striper med enkleste rett-vrang-strikk og jobben kan godt kombineres med for eksempel Ă„ se en film.
Oppskrift? Legg opp 66 masker, pĂ„ pinne 3-3,5. Jeg bruker forresten en rundpinne, sĂ„ slipper jeg Ă„ holde styr pĂ„ to. Strikk f.eks. 6 r, 6vr i 6 omg frem og tilbake, strikk motsatt (stor perle) i 6 omg og fortsett til du har 13 ruter i hĂžyden. Fell av, hekle hemper i to av hjĂžrnene og fest endene. Ferdig! đ