Ida Sofie sovnet på sofaen til bestemor. Jeg skulle nok benyttet sjansen og tatt mange fine bilder, hun er så skjønn når hun sover (også).
Hun trengte ikke smokken sin. Og det fant Lukas ganske kjapt ut, så han tenkte å låne den litt. Ikke så lett å få bilde av en så skyldbetynget hund som prøver å gjemme seg under spisestuestolene…
Smokken ble behørig vasket og kokt, hunden fikk noe annet å kose seg med og alle var fornøyd etterpå.
God planlegging er halve jobben, sies det. Hrmf, jeg skulle ønske verandaen snart var ferdig. Men ennå er det bare planlegging og tankevirksomhet. Da er vi vel halvveis da.
Liten Ida er kommet på besøk igjen. I dag har onkel Tobias kost seg med henne på sofaen.
Vi fikk en kort visitt under Vikanfestivalen også, men den kvelden måtte de dra hjem fordi pappan skulle på jobb. Men en liten tantekos ble det likevel tid til.
Nå har vi vært på hytta i én uke, og det har vært full fart og vel så det hele tiden. Masse besøk, masse gjøremål og ikke minst gjennomføring av årets Vikanfestival. I ettermiddag reiste Johnny, Katrine, Margrete, Sivert, Trine, Tor og Peder etter å ha vært her i helga sammen med oss. Vi har ryddet bort langbord og tomgods, matrester og sengetøy. Og så ble det så utrolig stille. Tvillingene er ute og kjører båt, Lukas puster ut etter å ha hengt etter elskerinna si kontinuerlig et helt døgn. Jeg har bladd gjennom bilder og koser meg med å kjenne at det er godt med ferie!
Vikanfestivalen var særdeles vellykket og trivelig, 28 gjester og to hunder strikoste seg i det nydelige været, med god mat og en drøss med mimring.
Været skiftet en gang i natt, nå er det bare 15 grader og litt regn innimellom. Da er det faktisk ikke så verst å sige ned i sofaen og bare gjøre ingenting. Det skal jeg fortsette med omtrent resten av dagen.
Lukas er aldeles utslitt i kveld. Dagen startet med at bestefar og bestemor kom hjem med krabbefangst, og det var nifse greier!
Det hadde sneket seg en torsk inn i krabbeteina, så frokosten i dag ble nykokt fisk – det var ikke så verst! Dagen fortsatte med masse aktivitet både rundt hytta og på kaia, i tillegg til veldig varmt vær. Så Lukas har pustet og pest, løpt og gjetet for å få kontroll på alt som foregikk. Det var vanskelig å få ham til å slå seg til ro, så til slutt gikk vi en tur bort fra hytta med ham så han fikk litt annet å tenke på.
Lukas og bestefar er bestekompiser. Så lenge bestefar er i nærheten er Lukas aldri langt unna, kommer logrende så snart han roper, venter spent på godbiter, litt trening på sitt eller ligg, eller kaste pinne – det er morsomt det! Og selvfølgelig vanker det mye kos!
Lukas er ikke så fryktelig glad i å dusje. Det vil si; han protesterer ikke på noen måte, men når han skjønner tegninga prøver han å stikke av fra badet. I dag hadde han tråkket i noe maling, så en puss var påkrevd. Men belønningen var verdt alt i dag. Sondre fikk nemlig en fisk på kveldsturen sin, så det ble enda en omgang med favorittgodteri til kvelds. Han har faktisk rukket å spise en porsjon med vanlig hundemat innimellom, så i dag kjenner jeg meg trygg på at han har fått det han trenger og vel så det!
Vi har fått drømmehunden – det har jeg kanskje sagt før? I kveld skal han få ligge i senga til mamman sin ja 🙂
Sondre er fryktelig interessert i båt for tiden. Det er litt nedtur at han ikke kan kjøre Rappen før han har fylt 16 og avlagt båtførerprøven. Men så ble det desto større opptur med 4-hester på River’n og kurs hos bestefar. Selv om han ikke får lov å dra ut alene ennå, så er han storfornøyd med små putreturer i vågen utenfor hytta!
Vikanfestivalen 2010 er så absolutt i gang, men selveste festivaldagen er ikke før i morgen. I dag kom Margrete og Sivert hit etter en uke i sydlige strøk. Da var det ikke så dumt at vi kunne by på landets beste og varmeste vær – hele 28 grader har vi hatt. Snakk om flaks med været til et arrangement.
Vi fikk sjøsatt Rappen og vanntrampolinen og alle barn og unge badet og koste seg. Lukas hadde et svare strev med å holde telling og kontroll på alle sammen, da var det ikke så verst å få nytrukket torsk til kveldsmat etterpå.
Lukas har begynt å gråte når han blir stengt inn i buret om kvelden. Og så vet han utmerket godt at mamma synes det er deilig med en liten kosehund i senga, og at han får komme ut hvis han er trist og lei seg. Dermed har vi antagelig kapitulert på en måte. Hunden ligger i senga nesten hver natt. Men er han ikke god, da?
Nå vil vi ikke ha mer mygg og knott og alskens udyr på hytta! I dag gikk vi til innkjøp av en myggfanger – en Skeetervac – det har vært mye skryt både i media og blant folk som har testet dette. Kanskje vil ikke effekten være himmelropende stor i år, men neste år håper jeg vi kan fange opp klekkestarten og kanskje få redusert bestanden permanent for sesongen.
Allerede etter noen minutter var det masse insekter på klebepapiret, så noe gjør den i alle fall. Kanskje vi kan få en insektfri Vikanfestival?