Day: September 14, 2010

Fysakken

Det er det mange kaller fysioterapeuten. Fysakken min begynte veldig forsiktig med behandling av albuen min. Etter hvert ble han tøffere – “du tåle mer no sjø” sa han. Og det hadde han sikkert rett i. Ettersom jeg var syk i forrige uke har det nå gått fjorten dager siden siste behandling. Og det skal jeg love at jeg merket! Armen har vært vond og uggen de siste dagene, så jeg håpet egentlig han ville ta ting litt smooth sånn i den nye starten. Der tok jeg feil, gitt.

Nå har han oppdaget at jeg er ganske så stiv i skulder og nakke i tillegg til smertene i armen, så jeg må tåle nokså røff behandling på flere områder enn akkurat rundt albuen. Jeg har sverget inderlig overfor meg selv at jeg aldri mer skal til kiropraktor, men jammen begynner fysakken å yppe i de baner han også. Jeg mister nesten pusten jeg. Men han knaser ikke bein da, det får komme på plussiden. Og han mener fortsatt at jeg kommer til å bli bra – om noen uker.

Ikke nå, men … NÅ

… er kanskje sommeren over? Jeg tror værmelderne prøver å melde trøndervær litt av gammel vane, og så er det fryktelig vanskelig når det bare fortsetter å være så mye bedre enn normalt. Jeg tenker av og til at det hadde vært like greit med åtte grader og regn, bare for å venne seg til det liksom. Men så tar jeg meg sammen – herregud! det er jo SÅ deilig med sol og varme, langt ut i høstmåneden.

Jeg er tilbake for fullt på jobb, og jeg frydet meg på første arbeidsdag over at jeg har masse å gjøre, at jeg mestrer det jeg gjør og at det er utfordringer i kø fremover. Jeg kjenner at jeg greier å stresse ned, og ser faktisk frem til litt jevn tralt uten spesielle ting på agendaen. Ingen reiser, ingen store besøk eller begivenheter.

På kveldsturen med Lukas oppdaget jeg at løvet faller fra trærne for alvor nå. Det praktisk talt regnet bjørkeløv over oss. Lukas hadde til tider sitt svare strev med å glefse etter dem og kontrollere hvert eneste lille blad – han måtte selvsagt gi opp, det ble for travelt. Vi hadde en fin tur frem til det ble mørkt. Skogen er ikke så grei å gå i når man ikke ser noe. Nå må jeg snart finne frem lykt.

Fortsatt sommerlig – enn så lenge