Month: October 2010

Omveier og happy endings

Vi har kommet trygt hjem igjen alle mann. Før avreise fra Namsos dro alle gutta i Oasen for å bade, mens Lukas og jeg gikk en dikketur på besøk til Ida Sofie.

Her er det Tobias som stuper fra 1-meteren.

Sondre stuper også. Kolla er mentor og følger med.

Ida har mange smil på lur – alltid!

Da vi var nesten hjemme ble det bråstopp i trafikken på motorveien. En hund hadde forvillet seg ut i trafikken, stakkars! Vi greide å svinge til side og fikk den med oss inn i bilen. Heldigvis hadde han halsbånd med navn og telefonnummer, og det var en lykkelig eier som kom og hentet Aron en halvtimes tid etter. Han var en skjønn hund, og jeg er så glad for at vi fant ham i tide. Å miste hunden ute blant biler er et av mine verste mareritt.

En liten luftetur før Aron ble hentet – fin hund ja!

Lukas var ikke videre begeistret for konkurransen i oppmerksomhet, og hundene fikk heller ikke noe tid til å bli kjent. Men i skrivende stund ser Lukas ut til å være ganske så lykkelig over å være hjemme igjen. Og jammen dukket det opp en flaske vin på døra som takk for hjelpen. Det kaller jeg kjapt levert på en søndag!

Grus og hus og fisk og sånn

Det er ikke bare-bare å være gjest på Solfang. Her settes man i arbeid, for arbeid har vi nok av. Kolla kom i går kveld for å være her sammen oss i helga. Mens Olav fortsatte snekring på boden tok Kolla og jeg en omgang og hentet grus.

Her er det bare å jobbe!

Vi trenger nok enda et par lass før gårdsplassen er fylt opp tilstrekkelig, men det hjalp for å få bort litt dam og gjørme før vinteren kommer for fullt. Håpet er i alle fall at det gjør vårløsningen litt bedre.

Siste hele dag på hytta ble brukt både ute og inne – boden er tett, så nå kan vi pakke og rydde på plass masse saker og ting før vinteren.

Boden er ferdig panelt!

Kveldskosen ble steingrill med godt tilbehør (for de som trodde det var bare jobbing her). Lukas fikk tørrfisk av bestefar som deilig lørdagsgodt etter middagen. Vi var selvsagt en tur jordet rundt i dag også, det har blitt en favoritt. Jeg tror alle fikk lønn for sitt strev i dag, trist at ferien er slutt…

Ikke prøv å ta fisken min!

I morgen pakker vi sammen i rolig tempo – det er best å prøve å unngå sjokket med ferieslutt, liksom.

Tett tak

Nå i kveld ble siste takplate lagt på boden og vi kan så smått begynne å sette ting under tørt tak. Det er faktisk en milepæl! Panel neste, jeg er spent på hvor langt vi rekker å komme før enden på ferien tar oss igjen.

Litt artig med parasoll i vinterlandskapet, ikke sant?

Nå får vi besøk og pizzaen er klar. God helg!

Vinterferie?

Høstferien ble til vinterferie i natt. Både nysnø og tidvis heftig snøvær utover dagen ga en smak av vinter som jeg absolutt ikke har lengtet etter, men jeg må vel bare innse at den tiden er her nå. Det var én som jublet, da. Lukas spratt omkring som en villbasse og frydet seg over snøen.

Endelig snø i barten igjen!

Jeg må lattermildt og lettere oppgitt konstatere at alle bilder av hunden tatt utendørs fra nå og frem til april kommer til å se omtrent sånn ut. Lukas med det mørke ansiktet, snø i barten, fargeløs bakgrunn. Jeg husker hvordan jeg lengtet etter farger her i vår. Kanskje jeg må kjøpe en fargerik vinterjakke til ham?

Det ble en lang byggedag for Olav i dag også – han er jammen både ivrig og dyktig med boden vår. Nå er alle materialer hentet, inklusive dør og ytterpanel, så det er bare resten igjen…

Takrennene er kommet opp, men arbeidsværet er litt husji

Lukas er innmari sinna på spikerpistolen, men vi har ikke helt funnet ut hvorfor. Han synes visst det er litt strevsomt å holde styr på sånne byggefolk, men inne vil han ikke være mens vi holder på ute. Vi må ta noen småturer innimellom sånn at han får løpe litt – og slippe å skjennes på spikermaskinen.

Masse morsom snø helt ned i sjøkanten

Måneskinnsnatt

Etter dagevis med tungt skydekke klarnet det opp i kveld. Det var så månelyst at jeg ikke trengte lykt på kveldsturen med Lukas. Jeg fikk lyst å prøve å fange den nydelige himmelen, men selvsagt var jeg så treg med linse, stativ og tankevirksomhet at det rakk å bli en del skyer. Allikevel – en måne som er full om fire dager med Jupiter som følgesvenn og glitter på sjøen; det kaller jeg okei utsikt fra verandaen.

Nestenfullmåne og Jupiter

Og innen jeg rakk å skrive dette er det blitt helt overskyet og hvitt på verandaen. Nå kommer snøen…!

Gjengrodde stier

I dag har Lukas og jeg ruslet enda en mimretur på gamle tomter. Ikke så langt, men veldig koselig. Turen gikk på og rundt gamle Vikan gård, og Kårstua som fortsatt står der. Gården er forlengst borte, men noen rester av låven er der ennå.

Her gikk en gang veien fra gården, fortsatt er det en slags bro over bekken
Gamle Vikan gård fotografert omtrent under 2. verdenskrig – jeg tror pappa er med på bildet!

Den gamle kårstua er ikke med på det gamle flyfotoet, den står rett til høyre for den lille skogkledde haugen til høyre i bildet. Kanskje den ikke var bygd ennå? Jeg vet ikke om den noen gang er brukt som kårbolig, men det var en gang et lite fristed når vi besøkte Vikan. En slags oversize dukkestue. Med mus og flaggermus, og veldig spennende, bittesmå rom. Jeg håper noen tar vare på den.

En perle av et knøttlite hus!

Det fins noen rødmalte hus med sjel i mine barndomsminner. Kanskje ikke så rart at jeg valgte nettopp rødt som farge på egen hytte.

Kollektiv amnesi

De der hukommelsestap-greiene er visst smittsomme. Vi har det alle sammen. I dag hadde vi ett ærend – vi skulle til byen for å hente materialer til byggingen av boden vår. Og vi hoppet i bilen; mor, far, barn og hund. Det tar omtrent 20 minutter å kjøre til byen fra hytta. Da vi kom dit sa Olav: “Hvorfor har vi ikke med oss tilhengeren?”. Og det var jo et godt spørsmål. Ingen av oss hadde tenkt på den da vi dro til byggsjappa. Hunden er forsåvidt unnskyldt, han prater så dårlig…

Det var i grunnen ikke så enkelt å få med et lass materialer uten henger, så Olav måtte snu og hente den. Den tiden det tok brukte jeg og gutta til å gå på kafé. Vaffel med syltetøy, gulrotkake, brus, kakao og cappuccino var dagens sukkerbomber og pangstart på dagen. Ganske grei pangstart.

Tobias plukket ut en saftig gulrotkake
Sondre fikk en fabelaktig kakao med masse krem

Vi kom oss da hjem med materialene til slutt, og nå er dragerne på plass. Olav fikk selvsagt mønsåskanne da toppen var nådd. Dette er en tradisjon som følges rundt omkring på mange slags måter og med mange slags innhold, men en enkel variant er at byggmesteren får en dram når mønsåsen (toppdrageren i taket) er fast i bygget.  Det fortjener han vel!

Amnesi (gresk: Ἀμνησία amnesia; hukommelsestap) er minnetap, eller tap av evne til å danne nye minneinntrykk. Amnesi kan være av kortvarig, forbigående karakter (for eksempel ved alkoholrus eller hjernerystelse eller ved epileptiske anfall) eller av mer varig art (eksempelvis etter nærdrukning, langvarig hjertestans eller ulike demenslidelser).

Fra Wikipedia

Søk dekning

Jeg har nevnt en del ganger at Lukas er ganske pysete sånn værmessig. Hvis han ikke må ut, så foretrekker han tørt, varmt og innendørs fremfor en tur ut i regn, sludd og snø. Nå har det stort sett regnet jevnt hele tiden mens vi har vært på hytta, så det er ingen bønn – ut må vi. Mens vi snekrer og bygger holder Lukas seg på verandaen, og der søker han tørt land under det gamle campingbordet. Da jeg hentet en fillerye ble han ekstra fornøyd. Der kan han ligge tørt OG ha kontroll på flokken sin. To gode fluer i samme smekken. Han kunne selvsagt brukt hundehuset sitt, men det er ikke samme utsikten derfra…

Et sted å være mens regnet pøser ned

Søndagsaktivitet

Fortsatt mye vått, grått og kaldt vær. Selv om vi har vært ute, så ble det mest innendørsaktivitet i dag. Jeg har sydd en del, gleder meg til å bli ferdig nå.

Det ble noen timer bak maskinen i dag

To av tegningene til Sondre har nå kommet i glass og ramme – jeg har ikke flere rammer liggende, så det må noteres på handlelappen. Vi eksperimenterte litt med nye t-skjortetrykk også og har erfart at

  1. t-skjorten bør være lys, helst helt hvit
  2. papir som krever hot peel er håpløst å bruke

Sondre har produsert mange flere figurer, så galleriet på soverommet skal bli fyldig etter hvert. Legg merke til at han har fått en grønn t-skjorte med “Rambo”. Og blomstene fra egen oktoberhage.

Sondre legger siste hånd på verket – bonden, med Felleskjøpet-kjeledress (eller OnePiece som noen kaller det)