Én dag fikk vi snø

… før den regnet bort igjen. Lukas og jeg benyttet sjansen til en deilig tur i marka – man blir temmelig lei av å traske gatelangs på hålke. Vi gikk til hele toppen utav alt, (en dag skal jeg vise frem denne toppen, fint der altså!) i jomfruelig hvitt og helt uforstyrret av skiløpere.
februar-selfieSelfie-forsøket ble en smule forstyrret av at Lukas heller ville leke med lua mi, så dette er alt vi fikk til

Boltring i snøen er virkelig en favorittgreie. Ingen tvil om at Lukas hadde savnet dette, så jeg er glad vi tok oss tid til en skikkelig lang leketur. en-dags-vinter Det snødde ganske tett frem til det plutselig ikke var kaldt nok for det hvite lenger, og regnet overtok. lukas-torker-segSom vanlig ordner hunden opp selv når han kommer hjem – rett på hoinnduken for å fjerne snøen som har klumpet seg i pelsen. Flink ja! favicon

Fillerye med minner

Da jeg fikk nyss i at vi har en aktiv og dyktig veverske i familien fikk jeg veldig lyst på ny fillerye til den lange gangen på hytta – jeg har liksom aldri funnet en jeg liker eller en som er lang nok. Anita tok utfordringen på strak arm og vevde denne superflotte matta til meg:

filleryeVi hadde en del utslitt sengetøy liggende, og det er dette som nå er strimlet opp og vevd. Dermed får diverse bryllups- og julegaver et nytt liv og jeg må prøve å sitte dørvakt så det ikke trampes for mye inn med lort-sko på hytta 🙂