Jeg bestemte meg fort og gæli for å male panelet. Det var virkelig alt for mørkt fra før. Og hvis jeg ikke blir fornøyd med fargevalget i første omgang, så er det mulig å gjøre det omatt med en annen farge. Mamma har jobbet som en helt et par dager, tusen millioner takk! Og sånn så det ut med halve spisestue/peiskrok-veggen malt:
Dette blir omtrent akkurat sånn som jeg vil ha det. Og jeg teller dager mer enn noen gang – det er tjueén dager til overlevering av huset på Bjørnmyra, og i praksis betyr det et par uker til vi flytter inn. Juhu!
Den gamle minneboka mi dukket opp under flyttingen. Det var et morsomt gjensyn, jammen er det mange som har ønsket meg mye lykke i livet. Det var spesielt artig å se det mamma og søster hadde skrevet – mamma med skikkelig stedsangivelse og søster hadde for sikkerhets skyld tatt med etternavnet sitt sånn at jeg ikke skulle glemme henne 🙂
Noe må man bare ta vare på, ingen har vel hjerte til å kaste en slik minnebok!
Stua på haugen har halvparten av veggene kledd med redwoodpanel. Det panelet har vært der så lenge stua har eksistert, og dermed mesteparten av mitt liv (og hele ungenes). Mamma har lenge hatt lyst å male det, pappa har protestert. Jeg tenkte også på å male det da vi bestemte oss for å overta huset, men så har det sneket seg inn en aldri så liten tvil. Maler jeg, så er det ugjenkallelig forandret. Og ungene er litt delt i meningene de også – det har jo alltid vært sånn. Det er ikke akkurat gulnet furupanel vi snakker om, da hadde jeg ikke vært i tvil. Dette er helt kvistfritt, slett og fint. Men mørkt, da. I tillegg er det noen falme-flekker etter bilder og ting som har hengt lenge på veggene. Nå lurer jeg fælt. Skal jeg male det, eller ikke?
Ettersom resten av veggene på stua er nesten hvite, så vil jeg gjerne ha en kontrastfarge. Men mest av alt lurer jeg på om jeg i det hele tatt skal gjøre det. Male, altså.
(Mye flytterot på gulvet, en ny farge trenger ikke matche verken pappesker eller putekasse)
Jeg har malt ferdig noen av møblene som jeg skal bruke i nyhuset. Jeg er ganske fornøyd med dem, men så var det mye arbeid også ja! Gleder meg til å vise frem den nye stua når vi kommer oss i orden, altså!
Jeg vet ikke riktig hva jeg skal ha i alle skuffene. Det har – med skam å melde – vært mest rot i dem de siste årene. Men noe skal vel finne sin plass her i fremtiden også. Hylla som hang på veggen på kjøkkenet inneholdt tidligere mest bøker. Kanskje blir det fortsatt sånn, eller kanskje jeg finner på noe helt annet å plassere der.
Det er spennende for oss alle med nye naboer. Lukas er i alle fall spesielt interessert i enkelte av dem. Et ganske spennende møte, egentlig – det har ikke vært noen særlig kontakt med denne typen naboer tidligere. Med en leken og ikke-aggressiv hund, og en ganske så avslappet (og heller uinteressert) katt gikk det faktisk bra. Denne gangen i alle fall.
Lukas syntes det var fint at jeg skiftet på senga, så han fikk helt rent laken å ligge på. Ren luksus, faktisk. Han vet å innrette seg, den gutten! Jeg tror ikke han bekymrer seg nevneverdig for hvor jeg skal ligge.
Jeg hørte at sommeren kom i dag. Varmt og godt, shorts og grill, solbriller og gressklippere – alt som hører en sommerdag til. Jeg håper alle har hatt en fantastisk dag. Jeg har stått innendørs og malt. Kjøpmannsdisken og nattbordene har fått første strøk, og jeg er redd de kommer til å trenge tre før de er ferdige. (Kjøpmannsdisk: 19 skuffer, overskap: 4 skuffer, nattbord: 4 skuffer.) Nå vurderer jeg seriøst om jeg skal male kjøkkenbordet og seks stoler også. Mye jobb, ja. Men jeg tror det kan bli bra, sjø.
Jeg har vært på tur med Lukas selvfølgelig, så vi har sett sommeren ved selvsyn vi også.
Det går liksom bare i maling og flytting og pakking for tiden. Mutter’n har ikke en gang med seg skikkelig kamera lenger, bare den kjipe mobilen som ikke klarer å få meg skarp og vakker på bilder. Og kommer det stadig nye historier om hva jeg driver med for tiden? Neeeida. Jeg må liksom bare være med jeg. På lasset, så å si. Nesten så en stakkar må begynne å blogge helt på egen labb…
Jeg har hele tiden syntes vi var heldige som ikke trenger gjøre noen store grep før innflytting, vi skal bare male noen vegger. Og så fikk vi en hel uke med tid når guttene reiste på leirskole. Jommen sa jeg… En hel uke har nå snart gått, for i praksis er det jo bare fire knappe ettermiddager. Og bare male noen vegger – det tar tid, altså! Jeg har igjen drøyt halvparten av andre strøk på veggene på soverommet etter tre kvelder.
Og da gjenstår 6 flater på to stuer fortsatt. Pluss yttergangen, som jeg også har tenkt å gå over. Jeg tror ikke jeg rekker det på siste “frikveld” denne uka. Olav har begynt å montere sammen skuffene på kjøkkenet, kanskje det kommer håndtak på dem i løpet av uka?
Jeg har flyttet inn en del i skapene, det var deilig å begynne å plassere ting! Artig med så mange vitrinedører synes jeg, nå kommer endelig det fine arveserviset litt mer frem i dagen.
Å, som jeg gleder meg til dette er hjemme! (og ikke minst til vi kan si at vi er ferdig med flyttingen) Det er førtifire dager igjen.
Det hadde jeg nok ikke trodd da jeg flyttet hjemmefra for snart tretti år siden – at rommet mitt skulle bli rommet til min egen datter. Nå er det lagt nytt gulv, det gamle panelet er forlengst malt og lisjpia har flyttet inn med pynt og dill og stæsj. Artig 🙂