… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Pappa har pusset opp drivhuset! Nå er alle glassruter hele, og det er bare å begynne å boltre seg der nede i hagekroken. Jeg antar jeg er en smule sent ute for noen særlig avling i år, men jeg har nå likevel tenkt å prøve meg litt. Ingenting annet lukter like mye sommer som et dampende, fullt og grønt drivhus – nesten!
De som har ferie og er hjemme kan slenge seg på sofaen og se en film midt på dagen når det regner og er bare ni grader ute. Eller så kan de bare slenge seg på sofaen og ikke se på noe som helst. Lukas foretrekker gjerne det siste.
Så har sola snudd seg mot vinteren igjen, fra i dag blir det stadig mørkere kvelder. Det så ut som været tok ting litt på forskudd – vi feiret solsnudagen med fyr i peisen!
Våre nyeste naboer er ni i tallet, har fire bein og horn og går rundt oppi kubakkan og mekrer. Jommen sa jeg flytte til byen…! Det er visst en tradisjon at det settes ut geiter på beite her på haugen om sommeren. Og det er jo kjempetrivelig – i tillegg til at det er kjempenyttig å få beitet ned en del områder på den måten.
Lukas er nokså skeptisk til dem, ikke minst på grunn av strømgjerdet som går rundt innhegningen. Han klarte nemlig å få strøm i seg på en av de første turene, det husker han tydeligvis ganske godt. Kanskje han hadde vært litt mer leken og interessert om han fikk løpe sammen med killingene, men det tror jeg ikke vi tar sjansen på 🙂
I dag er vi igjen eiere av ett hus. I vinter fant vi en bortkommet hund, og som takk for hjelpen fikk vi en flaske vin av eieren. Den har vi spart til en passende anledning. Etter all flyttesjau, vasking og utpakking var det veldig godt å kunne sette seg ned et par øyeblikk og gjøre ingenting. Og flasken har vi åpnet nå. Den smakte utrolig godt! Anledningen var svært passende.
Nå setter vi kursen mot hytta for første gang på kjempelenge, det skal bli deilig å lene seg tilbake der nå som det meste er kommet godt på plass. God helg til alle!
Lukas er helt enig med meg – den beste plassen i huset er kosekroken med stol og bøker. Det er en smule trangt med oss begge i stolen, så han bruker armlenet. Ganske shabby kvalitet på bildet som er et snapshot fra et videokamera, men jammen koser vi oss likevel!
Jeg har kjøpt meg lesestol! Og ikke nok med det – den skal stå i den nye lesekroken min. Eller biblioteket, som fintfolk kaller det. Tenk at jeg endelig skal få min egen bok-krok, det har jeg drømt om i mange år! Egentlig synes jeg stolen var så fin at jeg tror jeg skal kjøpe en til, så kan det stå en inni spisekroken også. Den passet liksom så innmari godt der.
Hyllene er ikke helt ferdigfylt ennå, men det begynner å ligne noe – ikke sant? Det kommer nok noen lamper og kanskje et lite bord inni kroken min også.
Lukas begynner å bli skikkelig husvarm på haugen. Han har funnet en ny (foreløpig) favorittplass – kanskje ikke så rart, ettersom (nesten) eneste møbel er en sittebenk under kjøkkenvinduet. Men der kan han stå og se ut, noe han stort sett gjør hele tiden når det ikke foregår annet enn skikkelig kjedelige ting. Sånn som maling, pussing og utpakking av pappesker.
Jeg har tenkt å kjøpe en hundeseng til ham når vi har kommet oss litt i system – men det må du ikke si til ham, det er en overraskelse!
Denne helgen var Ida og pappa Fredrik på haugen-visitt. Bestemor har ikke så mye hus å tilby for øyeblikket, men oa og offa har både husrom og hjerterom. Vi fikk inspeksjonsbesøk midt oppi maling og pappesker. Ida var vel imponert over den store tumleplassen – og kanskje litt forundret over hvor lite møbler vi hadde. Den staselige tutgrammofonen var en av de få tingene innen rekkevidde, sikkert også litt fristende med den knallrøde tuten. Den kan man jo spille på, mente lille prinsesse Ida. Ikke helt som man ellers spiller på slike, neida – Ida brukte den som tromme. Og danset attåt. Man kan jo gjøre det beste ut av det, liksom.
… den finner. En liten leteaksjon – med en liten medhjelper…
