… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Vi kjører stadig frem og tilbake med flyttelass. Hengerlass på hengerlass plasseres på haugen, og det er ikke fritt for at ungene synes det er litt kjedelig med disse korte, hektiske turene. I dag hadde tvillingene med seg en skolevenninne på sightseeing. Og hva var vel mer naturlig enn å vise frem nærmeste nabo – sandkassa!?
Kanskje 12-åringer har et slags alibi som barn til sånn leik. Men hva med henne som fyller 21 i år…?
Jeg har sett noen bruke dette som statusmelding på facebook, og skjønte med en gang at det dermed var snakk om flytting. Banankasser er merkelig populære som flyttekasser. Men de er egentlig ikke fryktelig godt egnet – eller er de det? De har jo hull i bunnen, så det må en ekstra pappskive til for å dekke det før man kan pakke noe som helst i dem. Jeg har allikevel kommet frem til at de kan brukes til å pakke bøker i. Det blir akseptabelt tungt, og kassene er noenlunde stabelbare, og så går det an å se hva som er i dem.
I det fine vårværet har vi også fått unna ganske mye fra uteboden og dokkestua. Det er liksom så vanskelig å kaste barneleker og ski, men du verden så godt når det er ryddet unna.
Jeg har så smått begynt å tømme kjøkkenskap og glasskap, vi får i alle fall klare oss uten arveserviset og krystallglassene frem til sommeren. Og egentlig klarer vi oss med ganske lite – vi skal ikke akkurat ha selskap de kommende månedene. Jeg gleder meg til å begynne å plassere ting i det nye kjøkkenet!
Det er ikke helt uvanlig med ei økt i hagen når man kommer hjem etter påskeferie. Vi var en tur på haugen på søndag, som ble den varmeste aprildagen i Trøndelag på 223 år. Bilen fikk på sommersko, hunden fikk løpe i ny-hagen sin og ble skikkelig sinna da Tobias kjørte løvblåser. Man kan vel trygt si at Lukas også hadde en utblåsning 🙂
Jeg er litt tom for tiden. Det er ikke det at det skjer lite, tvert imot. Våren er her, det blir en etterlengtet tur til hytta, flytte- og pusse opp-planer går sin gang. Men mest av alt bruker jeg nå tiden på å bli bra i halen min. Lukas er flink til å holde meg med selskap og da har jeg egentlig ingenting å klage på. Men jeg ville bare si det, i tilfelle noen lurer – jeg er her altså. Jeg har bare litt bloggtørke eller bloggvegring for tiden. I’ll be back!
PS – bildet er tatt med den nye linsa mi, Canon EF 50mm f/1.4 USM, den gleder jeg meg til å utforske litt mer. En herlig portrettskarphet, ikke sant? Det vises dessuten godt at Lukas trenger en aldri så liten tur til nappedama!
I dag fikk jeg et nytt par sokker. Snille Kolla har vært i New York, på min favorittbutikk Bubba Gump Shrimp Company og shoppet bygaver. Og litt bestillingsvarer, da. Men det er ganske utrolig hvor glad man kan bli for et par sokker. Jeg er sykmeldt noen dager mens jeg venter på å bli bra i halebeinet mitt. Og de myke, tøffe – og ikke minst bereiste! – sokkene varmer føttene mine. Jeg kan ikke noe for det; jeg bare må trekke på smilebåndet av dem, som jeg også gjør hver gang jeg ser eller tenker på Forrest Gump.
Syklene er igjen på (skole)veiene. Heldige er vi som har vår egen Reodor i huset – Olav mekker sykler hver vår han. Ofte til og med for naboungene. Både snill og flink 🙂
De siste par ukene har det vært stor aktivitet på det gamle kjøkkenet som skal bli nykjøkkenet mitt. Vi har hatt en innleid handyman til å gjøre jobben – takk og pris! – og han har gjort en strålende innsats. Jeg tenker med skrekk og gru på hvor lang tid det skulle tatt å gjøre dette selv. Jeg har ikke så mange bilder av hele kjøkkenet, men en liten før– og ettersmakebit har jeg:
Fortsatt mangler det en del detaljer; dørhåndtak og glassplate over benkene, blant annet. Så skal det monteres lysarmaturer under overskapene. Min jobb blir sikkert å kjøpe spisebord og lampe, men det skal jeg nok klare! Jeg synes kjøkkenet blir dritlekkert, faktisk 🙂
Vi hadde visning på tirsdag. Allerede mens visningen pågikk fikk vi bud på huset, og onsdag formiddag var det solgt. Svosj!
Dermed bor vi nå i vårt gamle hjem, i påvente av innflytting i vårt nye. Litt rart.
Jeg synes det er litt festlig å ha en Van Gogh på kjøkkenet. En gang for lenge siden fikk jeg noen oljemalerier, malt på skikkelig lerret. Det var kunststudenter som hadde fått ulike oppdrag, og en av dem hadde valgt å prøve seg på en tegning som Vincent Van Gogh laget i 1885. Antagelig ikke det verket flest forbinder med kunstneren, men jeg synes det er et riktig så trivelig bilde. Og selv om det er tydelig at “min” maler ikke stiller i samme klasse, så har det blitt et artig kunstverk. Tro om det havner på kjøkkenet når vi flytter også?
Forøvrig en spennende dag, dette. Visning på huset er overstått. Rapport kommer…
