Jeg kom på at jeg ikke har vist frem den fine bildekoren vår – pappa har laget den med den fancy foliekutteren han kjøpte i vinter. Er den ikke fin, vel?
Category: hund
En solskinnsdag uten sol
Selv om værmeldingen lovte sol i dag og vi ikke har sett noe til den, så har dette vært en strålende fin dag. Ikke bare har ungene storkost seg, Lukas har også oppført seg eksemplarisk. Han spiste maten sin ganske tidlig, så tidlig at han rakk å bli sulten enda en gang. Jeg kokte en liten torsk til ham til middag, og nå i kveld har han fått kylling og ris! Bortskjemt…?
Vi kjørte i gang svigermors kvistkvern (heter det det?) i dag og fikk masse sagflis som vi har lagt utover den gjørmete adkomsten til hytta. Håpet er at det dermed skal bli litt tørrere og ikke minst penere å se på. Når det gror til med litt mer gress og blomster vil det bli riktig så trivelig her. Jeg har fortsatt mose og lyng-prosjektet litt til, og hentet flere flak som jeg har plassert i “hagen”. Funker det ikke og de ikke vil vokse der, så blir det i alle fall ikke mer leire av det.
I skråningen der hundehuset omsider har fått sin endelige plassering har jeg luket unna åpenbart ugress, frøene mine spirer som bare det, svigermors stauder har funnet seg til rette og til min store glede ser jeg både blåbærlyng og markjordbær der. Når alt bare får litt sol nå, så tror jeg det skal bli nydelig der også. Lukas syntes visst det ble fint i alle fall, han gikk inn i hundehuset og la seg etterpå. Det synes i alle fall jeg er kjekt, det er mange som har fortalt meg at han aldri vil komme til å bruke det – hittil ser det ut som de har tatt feil.
Det går an å ha solskinnsdager uten sol!
På damebesøk
Lukas har besøkt sin gode venn Soffi igjen i dag. Han gir seg ikke – det skal nusses og klatres og det som verre er… Heldigvis sier Soffi fra til slutt, men hun er overmåte tålmodig. Og Lukas er overmåte ivrig. De er skjønne å se på da. Lukas følger henne som en skygge og vil gjøre alt hun gjør. Og det virker som hun gjerne vil vise ham rundt også.
Lukas snorker!
Selv om det har regnet i strie strømmer i hele dag – til tider skikkelige skybrudd – så har Lukas stort sett vært ute. Enten sammen med oss, eller på egen hånd. Han elsker å være på hytta, han løper rundt og snuser, graver der det faller ham inn og kommer når vi roper på ham. Men selv om han kommer, så er det ikke sikkert han vil inn – han sjekker helst om det vanker en godbit først.
Det var nødvendig med en god dusj før han slapp inn igjen i kveld. Etter tørking og risting spiste han faktisk maten sin, og deretter klatret han opp på sofaryggen med bakkroppen oppå skuldrene mine. Og der sovnet han. Jeg tror han må være aldeles utslitt, for nå snorker han! Skikkelig!
Jeg ble nødt å flytte ham fra den vaglete stillingen, men det reagerte han ikke på en gang. Godt å se at han har fått brukt seg masse, han er så trygg og god og sunn, atte.
Spisevegring
Lukas har blitt litt mer vrien i matveien. Han har spist jevnt helt siden vi fikk ham, selv om det har blitt hoppet over ett og annet måltid. Men for noen dager siden var det bråstopp med den vanlige maten. Den ville han absolutt ikke ha – kald eller temperert, tidlig eller sent. På fredag spiste han frokost, og på søndag gikk det ned en halv porsjon til kvelds. Det synes jo et matmorhjerte er alt for lite! Jeg fant frem en porsjon torsk en dag, han ville ikke ha den en gang. I dag kjøpte vi en pakke tørrfôr og den første porsjonen gikk ned på høykant. Vi får vel vente og se om han bare er lei av den samme maten hele tiden eller om han er i ferd med å regulere seg ned mot færre måltider. Litt variasjon skader sikkert ikke uansett.
Banditten slår til igjen
Vi kom til hytta utpå kvelden i dag. Blant innkjøpene var en kjempediger Toblerone som ble liggende igjen i en pose ute i gangen. Lukas var veldig stille en lang stund. Og etter hvert oppdaget vi hvorfor…
Med sølvpapir i barten og magen full av sjokolade gjorde Lukas sitt beste for å unngå blikket mitt etterpå. Og noen kveldsmat ville han naturlig nok ikke ha.
Godteri for store gutter
… eller hunder, da. Lukas fikk et bein som bursdagsgodteri, og gjett om det var populært! Vi traff en Grand Danois på butikken, eieren hans mente det ville være bare en snack for den. Men for Lukas er det svære greier. Han var snar med å legge seg godt til rette på teppet, og han prøvde seg med både knurring og eiermine. Akkurat dét plukket vi raskt av ham, og han innså at det fortsatt var oss tobeinte som bestemte. Vi tok fra ham beinet etter en stund, han skal få det igjen når han kommer til hundehuset sitt på hytta.
Saken henlagt og dagen feiret
Lommeboka mi har vært borte i fire dager. Jeg kunne ikke for mitt bare liv komme på at jeg hadde flyttet den fra veska mi. Men som det surrehuet jeg er så tenkte jeg at det var en viss sannsynlighet for at jeg hadde glemt den på jobb. Eller i en jakkelomme. Eller i bilen. Men etter å ha innsett at den var veldig borte ble letingen mer intens. Ingen lommer, vesker, skuffer ble oversett. Jeg lettet på sofaputer og sjekket til og med skittentøyet og plastpose-posen. Og hvor var den? Jo du – under senga. Midt under senga. Blant hybelkaniner og bortstuet treningsapparat.
Jeg tror nok ikke den har falt dit, for å si det sånn. Og det er vel bare én i familien som kan komme til å legge fra seg noe akkurat der. Banditten tok hele aksjonen med knusende ro. Jeg tror ikke han følte seg spesielt skyldig. Ettersom han ikke har brukt opp pengene, eller misbrukt kortene – og dette er vel hans første forseelse – slipper han unna med påtaleunnlatelse denne gangen. Jeg er bare kjempelettet for at alle kort og sånt er kommet til rette!
Lukas koste seg på tur i skogen og brydde seg ikke stort om oppstusset med leting. Han satte pris på en løpetur uten bånd og en fiskekake som bursdagsfeiring. Men hvordan i all verden får jeg lært ham å løfte halen når han står sånn? Den kommer i været så snart han løper, men på kommandoen “stå” blir den liksom litt trist.
Hurra for deg!
Lukas har halvbursdag og fyller seks måneder i dag. Gratulerer så masse med dagen, lille sjarmør! Siden han ikke leser blogger så kan jeg røpe at han skal få en ekstra lang og koselig tur i skogen i ettermiddag, og det skal nok vanke litt ekstra godsaker til middags også – et stykke fisk kanskje?
Stolt hundemor
Vi har kommet hjem fra Røros og hundeutstilling – en særdeles kald fornøyelse med 3-4 grader og vind attpå. Vi traff Tanja like før vi skulle i ringen, og det passet helt supert at hun hadde lyst å gå med Lukas. Jeg var litt spent, særlig fordi det er i lengste laget siden napping, og fordi vi (jeg) glemte både godbiter, kam og til og med termos med varm drikke.
Lukas endte opp som BIR Valp – best i rasen. Det var kjempemorsomt å få førstepremiering den aller første gangen vi er på utstilling, og kanskje gjør det at vi forsøker igjen. Et valpeshow er – etter hva jeg har skjønt – uoffisielt. Dermed må vi vente til Lukas er over 9 måneder for å få utstillingsresultater registrert i NKK.
Og her er altså dommen: Meget lovende valp. Herlig type. Går som en GUD! Det var jo ganske morsomt 🙂