Endelig er den vakre peisen på plass på Solfang. Vi leide snekkere til å hjelpe oss, for å ta hull i taket er ingen spøk! Men alt gikk som smurt, og nå kan vi fyre med ved i egen stue – egenbygd stue, til og med.
Peisen er på plass
Tag: bygging
Bryllupsdag, besøk, sopp og arbeid
Denne helgen har vi fått unna en hel masse. Vi fikk besøk av Maria og Bernhard, vi møttes først på Stokkhaugen.
På fredag kjørte vi i flokk og følge til Utsikten. Vi feiret 10-års bryllupsdag – vel, jeg kjøpte med en bukett roser i alle fall.
Guttene ble med på sopptur i skogen mens jeg, Olav og pappa jobbet i hytta. Pappa og Olav fikk faktisk gjort unna hele taket, i tillegg til masse annet.
Det ble tid til en omvisning på Solfang også. Nå er alle soverommene ferdig malt. Vi har vært kjempeeffektive!
Utkobling
Hyttebygging er terapi. I alle fall for meg. Jeg begynner å ane slutten av byggeprosjektet nå. Maling og montering av møbler er gøy, all slags finish er belønning og viser at alt har vært verdt innsatsen vi har lagt i hyttedrømmen. Vi må bare holde ut noen få måneder. Så snart vi har strøm og vann kan vi flytte inn. Det er mulig vi kan overnatte der snart, selv om bare ett soverom er ferdig så langt. Enda er det en dag igjen av denne helgen – i morgen håper jeg å bli ferdig med enda et gulv og kanskje male kjøkkenveggene. Det viktigste er likevel å være her og koble ut fra alt annet. Det er akkurat det jeg trenger.
Nok en milepæl
Vi har gjort ferdig så mye av takpanelet som vi greier så langt – vi trenger å kjøpe enda en skikkelig lang stige. Men det betyr at vi nå kan begynne å reise vegger til rom. Jippi! Dette er litt av en milepæl; jeg kan til og med begynne å planlegge interiør og farger for alvor. Gjett om jeg ser frem til det! Det beste er at vi enda ikke har brukt mer enn seks dager av ferien. Fortsatt masser av tid til å nyte sene kvelder etter fullført dagsverk. Og så langt er arbeidsdagene mer moro enn stress. Jeg har fortsatt en solfylt sommer og glade barn. Og det er alt jeg trenger for øyeblikket.
Livet er godt
Jeg er fornøyd, tilfreds, lykkelig. Dagene går, alt for fort selvsagt, men de triller ganske greit avgårde.
På jobb har jeg mer enn nok å gjøre, det er bra. Jeg liker å ha mye å gjøre, og jeg liker å løpe rundt for å fikse små og store ting, lete etter feil og rette dem, små hjernetrim-oppgaver og de ordinære oppgavene som går nesten automagisk. Selvsagt er det mest moro når ting ramler på plass, og for tiden ser det ut til å gå mest den veien. Jeg har det nesten mer travelt enn noensinne, men å jobbe sammen en gjeng fine kollegaer er virkelig inspirerende. Jeg får mye positiv feedback fra de som er nærmest. Det er uten tvil avgjørende for å ville fortsette innsatsen.
Landsleiren er nå bare 52 dager unna og planleggingen er intensiv på alle nivåer. Det er mange møter, både på IM, telefon og turer til Oslo for ordentlige møter. Jeg er ekstremt glad for at min stab nå jobber boritmot autonomt. Det er veldig flinke folk med en genuin interesse for sine ulike områderog de levere når de skal og når de må, og også på egne initiativ. Nå håper jeg bare at jeg ikke har glemt ett eller annet viktig område ettersom tiden er i ferd med å renne ut for ting som skal produseres. Det er noen blandede tilbakemeldinger her, men jeg er ikke bekymret – ennå.
Volleyball er fortsatt min favoritt-fritidsaktivitet. Det er morsomt å spille, det gir en del trening og mine beste venner er på samme lag. Jeg håper all treningen viser noen fremskritt hos med etter hvert, også for de andre. Innendørssesongen er over for denne terminen, men vi har to eller tre dager i uka en stund fremover som vi kan bruke til å spille for gøy. Og med sommeren kommer utendørsspill. Det gleder jeg meg til, til sol og varme og forhåpentligvis muligheten til å kombinere dette med noe sosialt og kanskje en grillkveld i nesten-midnattssolen.
Mamma er nok en gang litt bedre etter cellegift. Hun er nå halvveis i behandlingen, jeg tror den siste runden var tøff for henne. Men nå er hun tilbake og jeg håper hun snart er på vei til Vikan for litt hyttekos igjen!
Sist, men ikke minst er jeg kjempefornøyd med hyttebyggingen vår. Jeg har forresten regnet ut vekten av alt panelet vi bar forrige helg og det ble 2800 kg, altså 2,8 tonn! Ikke rart skuldrene mine er blå. Vi er nødt å hoppe over bygging kommende helg, ettersom 17. mai er her og ungene vil gå i tog og delta på aktiviteter på skolen etterpå. Jeg må innrømme at jeg heller ville hoppet over denne feiringen, men det er ungene som har bestemt i år. Så får jeg heller glede meg til to langhelger etter det. Nå skal vi starte på interiørjobben, jippi!
Noen ganger kan jeg være ganske svartsynt, og når alt ser så lyst ut som nå er jeg redd jeg skal falle ned i depressive hverdager og stress igjen. Jeg savner fortsatt positive tilbakemeldinger fra der hvor det teller. Men jeg sikter mot fred, prøver å være positiv og ignorerer det som kan ignoreres. Og livet er godt!
Høyt oppe
Jeg har vært høyt oppe i dag. Jeg tror jeg har nevnt tidligere at stigeklatring ikke er min favorittsport. Men i dag klarte jeg å hanskes med frykten og fullførte maling av gavlveggen på østveggen på hytta – jippi!
Været er strålende, nesten ingen snø å se lenger og temperaturen er ganske bra, rundt 10-12°. Fortsatt er det noen dager igjen av ferien. Det er merkelig hvor fort man kan venne seg til dette livet, ikke noen jobb, stress eller krav. Vel, vi har i det minste en byggedag til før vi snur hjemover.
Påske i isolasjon
Det ble en siste tur til byggsjappa i dag for å hente isolasjon. Og nå er både yttervegger og tak ferdig isolert! Vi er jammen driftige 🙂
Vårparadiset
Det er ferietid. Vi har installert oss på Utsikten, mamma og pappas hytte, for hele den kommende uken. Jeg tror dette er første gang vi er her uten dem, i alle fall i påsken på Vikan. De kommer snart, håper jeg. De er hjemme nå, fordi mamma er midt i cellegiftbehandlingen. Lykke til og god bedring, mamma!
Så vi er tilbake på Vikan, og skal bygge litt mer på hytteprosjektet. Vi har nå isolert ytterveggene, den neste utfordringen er taket som ikke blir like enkelt. Det er nesten fire meter høyt, og jeg er på ingen måte noen stigeklatrer. Jeg antar vi må finne noen hjelpemidler så vi kan gjøre mesteparten av jobben fra gulvnivå. Men nå har vi kommet så langt, og jeg er sikker på vi vil fullføre med stil.
Vi hadde sol mesteparten av dagen i dag, varmt og godt. Nesten all snøen er borte og smelter, det renner bekker overalt rundt hytta. Vi må lage noe drenering før neste vinter og vår, ellers har vi vel ikke noen uteplass igjen. Men det fine været gjorde det mulig å fortsette med utendørs maling i dag, det liker jeg å holde på med. Jeg har også brent en del rask i fjæra. Det er en kjekk måte å bli kvitt det på, og ungene liker å tenne bål.
OG jeg så årets første hestehov. Denne vakre lille tussilago farfara er min absolutte vårfavoritt. Den bringer med seg et løfte om at vår og sommer er på vei. Ingen tvil om at vinteren er slutt, varmen og lyset kommer tilbake og jeg er her i paradiset for å se det skje.
Vinterferien vår
Vi tok fri denne skoleferieuka med planer om å legge gulv på Solfang. Vi hadde håpet at mamma og pappa skulle være der sammen med oss, men så kom den fryktelige beskjeden om at mamma har fått kreft, og skal opereres allerede denne uka. Derfor måtte de reise allerede på tirsdag. Vi fikk noen fine dager sammen likevel – mye snø og mye kaldt!
Vi kom godt i vei med gulvleggingen. Etter å ha flyttet alt stæsjet, isolert ferdig gulvet og lagt til “gangbord” begynte vi på den ene siden. Det var sju minusgrader inne i hytta, så noen fornøyelse var det slett ikke å jobbe. På torsdag var vi ferdige med hele gulvet, og dekket det til med bygningspapp med en gang slik at det holder seg helt og rent.
Nå blir det noen dager hjemme før jeg skal reise til Cannes på konferanse. Og så skal vi krysse fingrene for mamma!
Første omgang isolasjon
Vi begynte å lekte stubbgulvet denne helgen, og kom så langt at vi kunne legge isolasjon i omtrent halve hytta. Det skal bli kjekt å få gulv etter hvert så vi slipper å balansere på gulvåsene…
Isolasjon er noe skikkelig dritt å holde på med, det skal bli godt å få dekket det til. Men nå blir det nok en stund til vi kommer tilbake til hytta. Vinteren står for døra og det er ikke så lett å jobbe her uten varme og lys. Takk for i år, Solfang!