Tid for et bad

I går var det så varmt at til og med Lukas syntes et bad i sjøen var på sin plass. Han er nokså skeptisk til sånne badegreier, han liker nok best å grave og kravle på tørt land. Det var springflo, så vannet var lett tilgjengelig. Nysgjerrigheten tok overhånd til slutt – og hunden kan svømme.

Hmm, dette ser da litt spennende ut
Tro om jeg skal ta en dukkert?
Nå er det like før jeg tar spranget!
Og der! Se, jeg svømmer!

Vi finner deg nok

Dette burde være mottoet for isbilen. Jeg hadde aldri trodd at den skulle finne veien til gårdsplassen på hytta, men jammen…! Vi hørte lyden i det fjerne, og etter pappas iherdige jakt og påfølgende guide (på scooter) dukket den opp her.

I disse moderne tider kan man jo også betale med kort, så nå er fryseren fylt opp med is. Deilig å slippe halvtint is etter lang vei fra butikken, som blir grynete når den fryses på nytt. Og is må vi jo ha enten det er sol eller ikke – det er jo tross alt sommer. Og sol har vi enda en dag! Jippi!!

Bad og skjenk

I dag var det skifte på senga-tid. Siden Lukas har blitt skikkelig og grundig bortskjemt i ferien, og sover i senga sammen oss om natta, synes jeg det var greit å gi ham en omgang i dusjen også. Som vanlig var han ikke særlig begeistret, men protesterte heller ikke noe særlig. Men han har opparbeidet en helt egen teknikk for å tørke seg helt på egen hånd. Teknikken krever to håndklær – ett til å ligge oppå og ett som han ruller seg rundt i. Han er ganske morsom der han kaver rundt i en malvase av frotté.

Pappa kom for å hjelpe Olav med verandabygging i dag. Nå er 1/4 av dekket på plass. Og den aller første serveringen på verandaen ble Jägermeister til snekkerne. Pappa sa takk for skjenken, og vi sier takk for hjelpen!

Dugnad (eller arbeidsleir?)

Skråninga i skogkanten har vært ganske rotete et par år etter både graving, sprenging, ny strømtrasé og vannledning. Det har ligget felte trær og mengder av greiner og kvist der oppe. Søster hintet om at hun trengte ved i dag, og det var nesten bare å peke opp i skogen, så var arbeidsgjengen i gang. Det ble lempet ned tømmer og dratt kvist til den store gullmedalje, til og med Sondre og Tobias jobbet som helter. Kvisthaugen vokste og vokste, og ettersom det ble litt vind utover dagen bestemte vi oss for å brenne det i tønna. Nesten alt ble borte i løpet av kvelden – en liten dunge tar vi kjapt i morgen.

Full fart i skråninga, alt rask skal vekk!

Olav har snekret masse på verandaen, nå er det klart til å legge gulvet – som vi skal hente i morgen. Han sier jeg er en slavedriver, hvis jeg hadde hatt pisk så ville jeg brukt den, sier han. Noen påstår at hyttegjengen her egentlig driver en arbeidsleir… Men jeg tror alle trives altså!

Kvelden ble avsluttet med reker og hvitvin på Utsikten, det smakte som alltid aldeles fortreffelig og det er så koselig at vi kan være sammen alle sammen.

En solskinnsdag i ferien min

I dag har det vært en utrolig varm og deilig dag! Jeg benyttet meg av søndagsåpent på Plantasjen og handlet inn mer godsaker til hyttehagen. Nå er det enda mer fargerikt og mangfoldig der. Jeg er spent på hvordan det blir til slutt – det tar nok noen år før jeg får det som jeg vil.

Med så nydelig vær som vi har hatt i går og i dag frister det lite med kjøkkentjeneste for middagslaging, så det ble grillmat begge dagene. Lukas er en kløpper til å gjøre ren grillrista!

Det ser dessverre ut som varmen skal gi seg – igjen. Men det er deilig med ferie likevel. Nettet hopper litt av og på her, så det er ikke alltid jeg får til å lese andre blogger eller kommentere. Jeg kommer sterkere tilbake, antar jeg 🙂 Ønsker alle en finfin søndagskveld!

Store fremskritt

Fra i går kveld og til i dag har Olav snekret på plass bunndragerne på hele verandaen på fremsiden av hytta. Det har gått jevnt og trutt hele dagen, og i skrivende stund har han tatt med seg Sondre på fisketur og en velfortjent pause. I morgen blir det bytur igjen for å hente materialer. Kanskje kan jeg begynne på maling av rekkverk sånn at det er ferdigmalt før det snekres på plass.

Alle dragerne på plass
Pappa, mamma og Olav spar på plass fyllmassen
Sondre sørger for musikk til arbeidet – med kassegitar på materialstabelen

Hagekos

Når det ikke er noe spesielt å gjøre – når jeg føler jeg har helt fri – da liker jeg å pusle med hagen. Her på hytta er det fortsatt mye bygningsområde, oppgravd og ubegrodd land. Men det begynner å grønnes der vi har herjet de siste tre årene, og det er så fint! I skråninga ved hundehuset har jeg så smått begynt å etablere det som skal bli hagen min. Der har jeg plantet noen stauder, fått noen av svigermor, funnet noen i området her og prøvd å ta vare på det som naturlig vokser (og som jeg ønsker å beholde). Rosenknoppene er snart sprekkeferdige, fredløsen blomstrer, markjordbærene sprer sine lange tråder og trives.

Noen av hagegledene mine

Timianplantene blomstrer, det er epler på epletreet, kassen med stemor bugner av blomster og humlebesøk. Nå gleder jeg meg veldig til vi er ferdig med veranda og tilbygg, for da skal jeg begynne planlegging og planting av klatreplanter rundt omkring. Og ikke minst skal alt som er grått bli grønt!

Sommerklippen

Gutta bestemte seg for å ta sak(s)en i egne hender og fikse litt på sommersveisen. Med klippemaskin er det forholdsvis kjapt (og billig!) å få sommerfrisyre. Det ble bra til slutt, kan jeg forsikre – selv om det kanskje ser litt halvgjort ut på noen av bildene.

Det er så utrolig deilig at vi har fått tilbake finværet! Nå skal vi nyte de dagene vi får – kanskje blir det et bad på meg også?