Vi har hatt en nydelig dag med solskinn, grilling og tilløp til bading. Noen bilder forteller ganske tydelig hvordan dagen var:
Sommersmak på Solfang
Tag: fredrik
Primstaven er snudd
I dag var det første sommerdag. Primstaven er snudd fra snørosesiden til sommerblomstsiden og dagen inneholdt omtrent alt man kan forvente av løftet om sommer. Det har vært strålende sol fra morgen til kveld. Med det klare været fikk vi nattefrost, men hva gjorde vel det når det var så gnistrende flott utover dagen! Vi har stekt vafler på verandaen og innviet utemøblene for sesongen. Vi har felt den skeive furua som sto alene igjen nedenfor hytta, brent kvist og stablet ved. Hele to fulle tilhengere med ved blir med hjem. Lukas har løpt og lekt, det samme har guttene og Ida. Fredrik skrapet vekk den siste påskesnøen etter takraset på verandaen og jeg har konstatert at rosene har friske skudd. Veldig lovende for høysesong på hytta og en knallfin start på sommerhalvparten av primstaven 🙂
Hvor blir tiden av?
Det er på ungene vi ser det, sier folk. Ja – for det vises jo ikke på oss at vi blir eldre. Fire små har blitt til fire store, og kanskje har jeg fortrengt alle årene med ekstremt lite søvn, aktivitet fra grytidlig morgen til langt over sengetid, bleier, vasking, bading, lesing, synging, kjøring, bursdager…
Da Fredrik og Margrete begynte å klare det meste selv kom attpåklatten som var to. Nå er tvillingene snart tenåringer.
Selv om det fortsatt er en del transport, så er livet i ferd med å roe seg. Kanskje det er en eller annen iboende egenskap i noen av oss som gjør at vi trenger denne overaktiviteten for å sette pris på roligere tider? Kanskje noen av oss rett og slett trenger litt engasjement og fart? Jeg tror nok omsorgstrangen var medvirkende til at jeg fikk hund da småungestadiet var overstått. Kunne jeg tenke meg å ha flere barn? Fosterbarn? Kanskje. Men nei, jeg har nok gjort mitt – fire får holde.
Men jeg ville aldri vært uten dem – erfaringene, opplevelsene, kjærligheten. Kanskje jeg har klart å lære dem ett og annet også. Som de kan ta med seg videre og kanskje huske meg for. Fine gjengen min!
Det kjennes som vi entrer sjarmøretappen. Nå skal bare tenåringene klargjøres for den store verden, så sitter vi gamlisene igjen. Når tvillingene forlater redet vil Olav og jeg nærme oss avslutning på arbeidslivet. Vi skal nyte tosomheten og friheten. Mon tro om tiden fortsetter å fly. Får vi det like travelt som alle andre med tiden til egen disposisjon? Ennå er det sikkert ti år igjen til vi blir alene. Og etter det er det enda noen år igjen til pensjonisttilværelsen. Men det er jammen ikke lenge når vi ser tilbake på den farten de siste tjue årene har passert i.
Med blanke ark
Første arbeidsdag. På veldig lenge. Etter en tur til legen har jeg nå startet på turen tilbake til jobb. Det blir riktignok bare noen timer i uka den første tiden, men nå gleder jeg meg til å ta fatt på vettuge oppgaver igjen.
Fredrik og Ida har vært her siden i fjor, de reiste i dag igjen. Vi har kost oss masse med både aking, bading og en uhorvelig mengde mat. Like greit at den der havrelefsa og striskjorta er på plass nå.
Snikfilming
Jeg skulle ønske gutta mine kunne spille mer sammen, og at jeg kunne få lov å filme en hel jam session en gang. Her spiller Fredrik (gitar) og Tobias (bass) sammen, Rage Against the Machine sin Killing in the Name
Dette ble filmet forrige helg da Fredrik og Ida var på trondheimstur. I dag har Fredrik bursdag, gratulerer så masse med dagen!
Hvordan uttales navnet?
Et navn blir ofte veldig annerledes når det uttales med ulike dialekter og på ulike språk. Da jeg fikk min førstefødte tenkte jeg litt på dette, for jeg ville ikke ha et navn som hørtes ulikt ut når besteforeldre sa det enn når jeg selv sa det. Sånn sett er Fredrik et veldig enkelt navn og jeg har til gode å høre noen særlige varianter av det. Det samme gjelder Sondre, ikke mange muligheter til annen uttale av det. Da er det litt annerledes med Margrete og Tobias – de blir lett til MARRgrete og TOBBias hos enkelte. Men at Lukas skulle bli et sånt navn trodde jeg egentlig ikke. At noen sier LUUkas og andre LuKKas, liksom. Det burde jo være ganske rett frem, eller…? Mest overrasket er jeg over variasjonene for Olav – nesten imponerende hvor mange steder man kan legge vekt på et så rett frem, enkelt fåstavelsesnavn. Jaja, bare noe jeg tenkte på her midt i natten.
Sykt barn, friskt barnebarn
Lille prinsesse Ida Sofie fikk tilbringe en hel søndag sammen med oss i nydelig vær. Mens vi ventet på at hun skulle bli hentet av mamman sin fant vi masse moro på lekeplassen og i hagen. En skikkelig solstråle i skikkelig solskinn 🙂
Besøket i helga ble avsluttet litt annerledes enn planlagt. Fredrik har vært syk noen dager, og i løpet av lørdagen ble han stadig dårligere. Vi kjørte derfor en tur på legevakten på søndag, med innleggelse på sykehuset som resultat. Fredrik har lungebetennelse, og er i såpass dårlig form at det var best å få ham inn for både medisinering og observasjon. Når mammaomsorgen ikke strekker til, så er St. Olavs antagelig det beste stedet å være. Nå får vi bare vente på at han blir bra! Det får ikke hjelpe at Fredrik er en voksen mann, han er gutten til mamman sin likevel!
Det ble litt tomt og stille da Ida dro denne gangen også, for jammen har vi kosa oss masse. Både onkler og tante, oa og offa, bestefar og bestemor gleder seg til mere besøk.
Lørdagskos med Ida
Ida Sofie har vært hos oss i helgen sammen med pappan sin. Vi hadde en deilig fårikålmiddag (igjen – årets tredje!), men nå er det antagelig slutt på denslags for denne høsten. Bortsett fra at det ble en del til overs da, puttet i fryseren til en dag vi plutselig får lyst på fårikål igjen. Tenk at Ida også spiste voksenmat, det er jo en milepæl det òg!
Neste generasjon
Jeg synes egentlig de er litt fine, de som kommer etter… Nå har besøket reist for denne gang, men vi sees om bare noen dager igjen.
Små pøbelstreker
Denne helgen har vi besøk av lille Ida, Fredrik og kjæresten hans. Margrete var også hjemme med kjæresten, så det var huset fullt her. Kjekt med to stuer, og riktig så trivelig med lyd og latter fra ungdomsrommet.
Ida Sofie trasker og går, undersøker det meste og prøver ut alt som prøves kan. Vannskåla til Lukas og bøkene til bestemor var bare to av målene for utforskingen.
