En god unnskyldning …

… for å være litt barnslig er når man venter på barnebarn! Jeg har kjøpt en nusselig bamse (på IKEA) og har nå planer om å lage litt klær til den.
brumma
Det går ufattelig sakte å strikke babyklær altså – man skulle da virkelig tro at det går raskere enn store plagg? Men bamse skal få restegarnsgarderobe, kanskje han til og med får bli med på strikketreff i mars 🐻
bamse

Ingrid Pullover ferdig

Min februargenser er allerede ferdig. Det var vel egentlig ikke planen å gjøre denne ferdig så raskt, men man blir som kjent veldig lett revet med når noe fenger …

ingrid-ferdig

Denne genseren heter Ingrid Pullover og oppskriften er kjøpt på Ravelry. Jeg kjøpte også originalgarnet fra USA (grisedyrt, dollarkursen kan jo ta pusten fra en …) – alt i alt er jeg svært fornøyd med både garnet og produktet. (Det gjenstår å kvitte seg med noen kilo i området midt på kroppen, for dette er en tynn og litt kroppsnær genser) Og så er det helt greit om det blir litt vårlig snart så man kan gå ut i bare genser!

Nå blir det lappe- og babystrikk en stund fremover 🙂

Ishavsgenseren

Her kommer litt mer reklame for Ishavsgenseren min. Den genseroppskriften som er lagt ut på Ravelry er basert på den første utgaven jeg designet og strikket, med mønster også oppe på bærestykket. Selv liker jeg best denne enklere varianten som bare går over i hvitt på toppen.
ishavsgenseren
Det er ikke alltid så lett å få frem riktige farger på bildene, den lyseblå som jeg en gang kjøpte heter Blå Isvann. Bare navnet ga meg en skikkelig boost i inspirasjonen da jeg hamstret garn for strikking på 79º nord, sammen med den vidunderlige naturen der oppe på Svalbard.
lagune-i-snoen
Nå skal jeg snart tilbake dit hvor det hele startet. Spørs om jeg må gjenta meg selv og lage et nytt design der – kanskje det blå vinterlyset også har inspirasjon å by på?

Himmelsk strikkeopplevelse

Jeg har skrevet tidligere om da jeg falt for genseren som heter Ingrid, og at jeg bestilte garn fra Amerika for å strikke denne. Og det angrer jeg virkelig ikke på!
swans-garnGarnet er sååå nydelig å strikke med, og fargesjatteringene er skikkelig spennende i det håndfargede garnet. Nå er genseren på pinnene, og jeg kan omtrent ikke komme meg fort nok hjem fra jobb for å strikke. Hvis noen prøver å snakke fornuft til meg nå så må jeg nesten bare si “hysj, jeg er opptatt” 😍

Garn fra Amerika

Når jeg faller for noe så er det ikke håp for meg. Sånn er det bare. Og jeg falt for garnet som heter All American Sport Weight Rambouillet, 100% ren ull, spunnet og håndfarget i Maine, USA. Dette måtte jeg bare ha!poppy
Håndfargingen gjør hvert enkelt parti helt unikt, se bare på den herlige orange Poppy her! Fargespillet i garnet fant jeg ikke maken til hos noen andre i nære nettbutikker, så jeg endte med å bestille garnet fra Swans Island Company  – et lite foretak som setter kvaliteten i høysetet for sine organiske produkter. Med personlig og rask service fra andre siden av dammen er jeg lett å få som lojal kunde! Nå skal jeg strikke en ny genser med dette garnet, en genser jeg håper skal bli en fin vår-favoritt. Venter veldig på pakke, kjenner jeg!
ingrid-genser

Surpompen

Kritiker i Morgenbladet Espen Søbye publiserte for en tid siden sin kritikk av strikkefenomenet som vi er så heldige å være en del av, i form av anmeldelse av et utvalg strikkebøker som er i handelen.  Han mener at bøkene bidrar til å undertrykke kvinner, opprettholde et gammeldags kvinnesyn og at bøkene som hevder å gjøre kvinnene kreative, tvert imot gjør det stikk motsatte:

“Det er pussig – for hvor kreativt er det å følge en detaljert oppskrift? Det krever utvilsomt nøyaktighet og tålmodighet, men ligner det ikke mer på underkastelse og lydighet enn selvstendighet?”

TV2 skriver: Han mener at bøkene fremstiller kvinner som individer som «…liker å pynte seg og kle ut ungene».

“Barna blir nesten betraktet som dukker i disse bøkene. De fremstiller også strikkingen som noe naturlig og som kvinner har lært av sine mødre og bestemødre. De skaper et romantisk kvinnefellesskap som ikke finnes og som er undertrykkende”

strikkebokerMange av mine med-bloggere og med-strikkere har tatt opp tråden (haha!) og kommentert utspillene hans, for eksempel amylin og hobbyugla.  Og både VG (Strikking og dumskap) og Dagbladet (Tourettes og en vrang) har sine gode kronikker om temaet.

shaun-strikkerHva skal man si …? Jeg klarer ikke å reagere på annen måte enn med et helhjertet sukk og med å tenke stakkars fyr, så lite du forstår av den kreativiteten, delingskulturen og skapergleden vi strikkere gleder oss over hver eneste dag. Stakkars surpompen!

Islandsk fargefest

Jeg strikket ferdig en islandsgenser i romjula, og den forsvant ut døra så snart Margrete fikk prøve den på seg. Dermed måtte jeg jo bare lage meg en ny.
island-top-downDenne gangen strikker jeg den samme originale som for noen år siden, men med litt utradisjonell fargebruk. Jeg har også snudd oppskrifta på hodet og strikker ovenfra og ned – fordi det er mye lettere å tilpasse størrelse på den måten, og fordi det blir så uendelig mye mindre montering. Og så får jeg strikke mønsteret først og det mer kjedelige ensfargede til slutt …
prove-islandsgenser

Det hjalp selvsagt litt at det var salg på garn også denne uka da 😀

Treets År – sist i strikkingens år

treets-ar-detaljTreets år – fra boken Islandsk Strikk – ble den aller siste genseren jeg laget i fjor (med siste finish i dag). Garnet er kjempetjukt og jeg måtte helt opp i pinne 8 for å få riktig strikkefasthet. Dermed gikk det ganske raskt unna og  jeg kan ta genseren i bruk. I alle fall er planen å bruke den når jeg skal besøke Svalbard igjen!
treets-ar-ferdig Jeg har aldri produsert mer strikketøy enn i 2015, så jeg tror jeg like godt kan kalle det strikkingens år. Jeg startet med den første skjærgårdsgenseren i januar og har nå strikket ti stykker av den. Foruten modellstrikking har jeg blant annet strikket:

  • Loppa (til Janicke)
  • Molly (til meg selv)
  • Fana (til søster)
  • Vikingjakke (til Olav)
  • Marygenser (til meg selv)
  • Vikingjakke (til Torbjørn)
  • Ungdomsgenser (til Mari)
  • Retrogenser (til pappa)
  • Retrogenser (til Fredrik)
  • Islender (til Mathias)
  • Fanajakke (til Margrete)
  • Bøvertun (til meg selv)

I tillegg har det blitt ganske mange luer, sjal, votter, kluter, dokkeklær og sokker. Det meste er å finne på Ravelry. Alt i alt må jeg vel si at det har vært ganske grei bruk av fritid og en brukbar fordeling til venner og familie – selv om noen gjenstår og ikke har fått noe særlig ennå. Nytt år – nye sjanser! Godt nyttår til alle mine kjente og kjære ♥

En slags Bøvertun

bovertun-detaljJeg hadde så mye naturhvit Ask liggende, og noen nøster rød merinoull. Dermed tenkte jeg at det var på tide å få en Bøvertun på pinnene. Som tenkt, så gjort. Men det ble selvsagt for lite hvitt garn, og jeg måtte vente en lang og smertefull uke før nytt garn var i hus (hvordan var det nå med dette å bruke opp restegarn …?) For å bruke litt ekstra av det røde laget jeg en tilleggsbord nederst på bol og ermer, det ble ikke så verst det?
bovertun-ferdig

Jeg synes knappene er SÅÅÅ fine, og ble jammen ganske fornøyd med jakka også! Og det ble faktisk ikke så mye restegarn – bare litt til nye dokkeklær til Tjorven 😉