Det vil liksom ingen ende ta, dette med trær som vokser nesten til himmels. Nå har vi tatt bort noen trær som stod langs veien, for de grodde i grunnen litt mye over naboens parkeringsplass. Men jeg kan ikke akkurat si at jeg synes det monnet så veldig.
Fortsatt ruvende trær langs veien, nesten ikke synlig at noen er borte
Men vi er nødt å ta litt i gangen, ikke minst fordi vi må bli kvitt kvisten etter hvert. Det ble mye bæring og sleping etter bare disse få trærne. Vi må tenke ut noe lurt.
Dette ble liggende igjen etter at vi ikke orket å bære vekk mer
Litt slitsomt er det med sånt arbeid, men det hadde vært enklere om vi hadde noe sted å gjøre av hageavfallet. Nå ender vi sikkert opp med å kjøre tur etter tur etter tur til mottaket på Heimdal. Uff…
Lukas er ganske glad i griseører og andre tyggesaker som han får innimellom. Men han er og blir en raring. For det passer ikke alltid å gnage på lekkerbiten med det samme. Som oftest passer det ikke i øyeblikket, faktisk. Så da må godsakene graves ned. Til siden, liksom. Dette gjelder like mye innendørs som utendørs. Inne blir det gjerne litt trøblete men ute er det fint å grave. For eksempel der det nå er bare jord etter at vi fjernet oljetanken. Lille, rare hund.
Det er en to-tre blomster som skaper utrolig god sommerstemning etter min mening. Syriner lukter kjempegodt og dem er det en del av rundt omkring i disse dager. Senere på sommeren er det ingenting som kan måle seg med duften av kaprifol (jeg håper inderlig på blomstring på hytta i år!). Men akkurat nå er det tid for min all over favoritt – liljekonvall. Også i år traff vi med hyttehelg og jeg kunne plukke en velduftende bukett med meg hjem. Er de ikke skjønne?
Fantastisk deilig å komme på hytta igjen etter en måned uten hyttetur. Og som alltid på denne tiden av året har det foregått en veksteksplosjon! Dagen i dag har blitt brukt til ugressluking, gressklipping og hagestell. Vi fikk en skikkelig oppsving i temperatur. Jeg måtte kaste ullgenseren med det samme jeg kom ut døra (for jeg hadde jo kledd meg etter de siste dagers grøssende kulde, selvsagt) og kunne gledelig nok tilbringe en hel dag ute i bare t-skjorte.
Eplekjeppen har masse blomster!
Særdeles gledelig å oppdage frodig blomstring på epletreet (eplekjeppen – fordi treet aldri vil få grener, det er et såkalt søyle-epletre som heter Bolero, faktisk velegnet til å ha i krukke på en balkong – som egentlig var et feilkjøp) etter nok en vinter der rådyrene har gnagd det ned til det ugjenkjennelige. Sondre har allerede bestilt eplekake en gang utpå høsten, så vi venter i spenning.
Det kommer seg i bedet
Rosebuskene har også hatt en stri vinter, det var ikke rare kvistene som dukket frem fra snøen. Men nå ser de friske og nokså lovende ut. That’s Jazz-rosene er så nydelige, jeg håper de klarer seg og blomstrer til ferien. Svigermors takløk har satt blomster og slengt ut sine utløpere også, sammen med sommerblomster er ikke blomsterbedet så verst så langt. Jeg har noen planer, det skal nok bli frodigere i løpet av sommeren.
I skråninga er det litt av hvert å fryde seg over – liljekonvallen blomstrer for første gang på nytt grosted, markjordbærene ser ut til å bli like mange som i fjor, rosenrot-planten som jeg hentet tidlig i vår har slått seg til ro og de (store) jordbærplantene jeg fikk av mamma blomstrer frodig. For aller første gang har klematisen vår blomster og den stakkars tørre kvisten fra kaprifolplanten vår er grønn og frodig – måtte den blomstre også! Fredløsen gror som vanlig villig, og tuntreet strutter nå omtrent 30 centimeter i været.
Nyluket og klipt skråning
Lukas har hatt en deilig utedag ved hundehuset sitt. Når han ikke har løpt omkring, da. Mye tørrfisk, mye aktivitet og deilig vær gir en go’-sliten hund til kvelds. Kjenner jeg er sliten selv, men det blir vel ei råd med hvile nå når det er lørdagskveld!
Hagen i Solbakken er ganske bratt. Tobias startet med friskt mot på gressklipping med pappa som læremester, men Lukas syntes det var morsommere å løpe rundt omkring.
Lukas leker i farmors hage
Vi vil ha mer sommer – selv om det er mye jobb med hagestell, så er det utrolig deilig å være ute i varmt vær! Og nå er det noen andre som skal klippe denne plena, vi får klare oss med den på haugen og farmor slipper å streve med tung gressklipper heretter!
Jeg er ikke overveldende imponert over fremdriften i drivhuset, jeg tror jeg må skylde både på manglende grønne fingre og det faktum at det snødde for bare en uke siden. Men noe spirer da i det minste. Jeg har nok en passe mengde reddik i vente, persille til å strø på nykokte poteter skal det også bli ei råd med.
Masse reddik og noen spede rødløkRuccola og bladpersille
Noen bittesmå spirer som skal bli til blomster er nesten bare mulig å se hvis man vet om dem. Og rødløken er også ganske småvokst foreløpig.
Lejongap, stod det på frøposen
Tomatene bør vel snart settte blomster hvis det skal bli noe å høste? Jammen godt at jeg er optimist, for jeg har ikke tenkt å gi opp riktig ennå.
Ganske frodig tomatplante, men ingen spor etter blomster foreløpig
Druene ser ut til å komme seg fint, det er litt morsomt. Nå er ikke akkurat fruktemnene så veldig store ennå, men de er der i alle fall.
Det er håp – så vidt!
Ute i hagen har det endelig blitt fart i jordbæråkeren, nå får vi håpe på god modningsvarme!
Sommervarmen lar sannelig vente på seg. Vi får være glad så lenge vi har vær, hørte jeg noen si her om dagen 🙂
I dag har jeg tatt på sommertopp på bloggen. Selvdyrket og selvfotografert timian.
Den gamle oljetanken som lå i hagen er nå borte. Veldig kjekt å ha den unna vei, nå får vi vente på litt tørrere vær før jorda rakes pent på plass og ny plen kan begynne å gro.
Her forsvinner den gamle tankenOoops, en liten trilletur innom leveggen...
Jeg har luket og ryddet jordbæråkeren – det var på tide altså. Nå håper jeg å se mengder av blomstring og bugnende mengder røde, friske jordbær utover sommeren. Je’ei! Vel, vi får se…
Gjengrodd og rotete jordbæråkerLitt ryddigere – og håp om avling!
Tenk at noe så enkelt kan være så tregt. Jeg plantet noen paprikafrø i fjor sommer. De få plantene som kom noen centimeter i været i løpet av sommeren overlevde ikke da det ble mørkere og kaldere, bortsett fra én. Den tok jeg med inn og satte i kjøkkenvinduet. Nå har den blomstret og bærer frukt – eh, paprika – etter elleve måneder. Kanskje det er dette de kaller kortvokst mat i den der reklamen på TV?
Det er gromkoselig med hage, og vår er faktisk ganske så lettstelt. Veldig lite som skal lukes og pusles med – egentlig bare gressklipping. Men det er en del trær rundt omkring, og noen av dem er kjempesvære og kjempegamle. De er riktig flotte, men nå begynner det nok å nærme seg tid for å felle noen. Ikke bare skygger de for vår og naboenes sol, de slipper også fra seg både kvist, rakler og uendelig mye løv. Men å felle så store trær inni en hage i et boligfelt er ikke akkurat like rett frem som trær i skogen rundt hytta. Nå må vi rett og slett ha hjelp…
To digre, dobbeltstamme-bjørker bak drivhuset
Disse bjørkene har jeg minst lyst å ta bort, men det er disse naboene plages mest av. Hengebjørka (nærmest) er skikkelig praktfull, men et monster å felle. Gode råd tas imot med takk!
Selje med monsterstamme
Ikke så lett å se av bildet, men selja til høyre på bildet har en stamme som ingen jeg kjenner kan ta rundt! Den er skikkelig diger, sånn som treet Pippi Langstrømpe hadde brus inni, husker du?
En høy poppel med et skikkelig inngrodd rotsystem
Og så er det poppelen da, den skal vi nok greie å få has på selv – med litt strev. Men hvis noen kommer for å forbarme seg over resten, så kan de få ta denne samtidig…
