Under hyttebyggingen har vi felt nesten alle trærne på tomta. Noen ble felt for å få tilgang med gravemaskin, noen på grunn av utsikt og de fleste for at hytta skulle få plass. Nå spirer og gror det litt over alt igjen, heldigvis. Ved hundehuset har jeg i et par år puslet rundt en bitteliten bjørkeplante. I fjor klipte jeg den litt i håp om at den skulle bli mer robust, og nå ser jeg til min glede at det spretter nye skudd på den igjen. Ikke akkurat store busken ennå, men kanskje det blir et nytt og flott tuntre i løpet av noen år?
Bjørkeløv om våren er deilig å se!Foreløpig er Lukas mange ganger større enn tuntreet...
I hagen til svigermor vokser en herlig klynge med blåveis. Sist helg sto de der og struttet i solskinnet, litt bortgjemt ved berget, under en busk. Veldig blå og veldig fine og med klar beskjed om årstidsskifte!
Nusselige blåveis som kommer trofast hver vår
I går var Jorunn svigermor på koselig kaffevisitt hos oss mens Olav skiftet til sommerdekk på bilen hennes. Det er også et bra vårtegn (dekkskifte altså – kaffevisitten er ikke avhengig av årstider). Nå tror jeg vi bare bestemmer at kulden skal holde seg borte til langt uti en eller annen *-bermåned.
Frøene er i jorda og de aller første spirene til det som skal gro i drivhuset har kommet opp av jorda. Foreløpig har tomat, agurk og squash begynt å røre på seg i kassene inne.
Bittesmå tomatplanter som skal vokse seg store og sterke
Drivhuset er neppe stedet for disse små stakkarene ennå, vi må vel vente enda litt til før varmen tar knekken på den siste snøen.
Ikke så gjestmildt for sårbare småplanter ennå...
Når jeg er ferdig med operasjonen i neste uke skal jeg sette i gang med ruccola, persille, salat, løk og noen blomster. Å, som jeg gleder meg! Det er så godt å se at det gror!
I dag var det første sommerdag. Primstaven er snudd fra snørosesiden til sommerblomstsiden og dagen inneholdt omtrent alt man kan forvente av løftet om sommer. Det har vært strålende sol fra morgen til kveld. Med det klare været fikk vi nattefrost, men hva gjorde vel det når det var så gnistrende flott utover dagen! Vi har stekt vafler på verandaen og innviet utemøblene for sesongen. Vi har felt den skeive furua som sto alene igjen nedenfor hytta, brent kvist og stablet ved. Hele to fulle tilhengere med ved blir med hjem. Lukas har løpt og lekt, det samme har guttene og Ida. Fredrik skrapet vekk den siste påskesnøen etter takraset på verandaen og jeg har konstatert at rosene har friske skudd. Veldig lovende for høysesong på hytta og en knallfin start på sommerhalvparten av primstaven 🙂
Den triveligste siden av primstavenLukas på verandaen – se solskinnet i sjøen!Ida Sofie tar et tak med trillebåraDette må vel være den siste snøen...?
Et litt morsomt glimt fra hyttekameraet – fuglene forsyner seg av frø på den nysådde gressplena
Kanskje vi må huske å henge opp fuglemater til vinteren, det er jo litt koselig med fugleliv rundt hytta. De fikk ikke has på plena, for den var grønn og fin sist vi var innom.
Sannelig kom det mer løv på plena ja! Vi har blåst sammen og stappet hele ti store søppelsekker. Drivhuset er også tømt, litt trist men veldig ryddig og fint til det blir vår igjen. Vi kjørte alt hageavfallet til mottaket for slikt, og skulle det nå falle enda mer løv så skal det få ligge til neste år.
Bjørka er nesten naken, det vises på bakkenDrivhuset er klart til nye vekster, bare druene står igjen
Så var tiden kommet for vinteropplag igjen. Rappen startet motvillig for årets siste tur, og været var ikke akkurat strålende det heller. Lukas har det alltid travelt på flytebrygga. Han følger spent med på alle, vil helst være der det skjer. Neste gang tror jeg vi må huske redningsvesten til ham, det blir litt mange C-momenter med balansering på utriggere og hopping ut og inn av båter. Han ramlet ikke på sjøen denne gangen heller, heldigvis.
Lukas spekulerer på om det går an å hoppe ombord i RappenTryggere å hoppe ombord i SanMarRappen tar sesongfarvel med storesøster SanMarLukas studerer sjøen fra utkikksteinen sin
Det var et merkelig vær på lørdag – sol, regn, vind, stille, hagl – alt i løpet av minutter. Nå er uteområdet på hytta klart for snø i alle fall, planter er klippet og ryddet unna, veden er tildekt, båten under presenning og møbler stuet vekk. Ikke at jeg ser frem til det, men vinteren kommer vel åkkesom.
Lille prinsesse Ida Sofie fikk tilbringe en hel søndag sammen med oss i nydelig vær. Mens vi ventet på at hun skulle bli hentet av mamman sin fant vi masse moro på lekeplassen og i hagen. En skikkelig solstråle i skikkelig solskinn 🙂
Ida på dissa, det var stor stas!Si meg bestemor, var det her du rakte løv forrige helg...?Onkel Tobias lekte masse med Ida på lekeplassenIda har fått rusk på fingeren, oa og offa må sjekke litt...Olav deler ut tørrfisk til de som sitter pent...
Besøket i helga ble avsluttet litt annerledes enn planlagt. Fredrik har vært syk noen dager, og i løpet av lørdagen ble han stadig dårligere. Vi kjørte derfor en tur på legevakten på søndag, med innleggelse på sykehuset som resultat. Fredrik har lungebetennelse, og er i såpass dårlig form at det var best å få ham inn for både medisinering og observasjon. Når mammaomsorgen ikke strekker til, så er St. Olavs antagelig det beste stedet å være. Nå får vi bare vente på at han blir bra! Det får ikke hjelpe at Fredrik er en voksen mann, han er gutten til mamman sin likevel!
Sløv og utmattet Fredrik i sykehusets lekre sengetøy
Det ble litt tomt og stille da Ida dro denne gangen også, for jammen har vi kosa oss masse. Både onkler og tante, oa og offa, bestefar og bestemor gleder seg til mere besøk.
Det ble en fantastisk fin helg – igjen! Stakkars alle i sør får ha oss tilgitt, det har jammen ikke vært mye å klage på værmessig her nå i høst (ikke i sommer heller, for den del). Høsten blir veldig synlig i hagen som er omkranset av mange store løvtrær. For å rydde litt, og kanskje gjøre våronna litt enklere, har vi blåst og rakt sammen det som har falt hittil. Det ble riktig så fint, selv om jeg regner med det ikke tar mange dagene før plena er dekket av løv igjen.
Huset vårt i høstsolMYE løv fra poppel og bjørk
Lukas syntes løvhaugen var ganske interessant. Ganske godt kamuflert inni der, ikke sant?
Forrige helg på hytta hadde jeg denne gode følelsen, den som setter seg fast og som jeg husker lenge. Kanskje skyldtes det været, eller alt småtteri (og storeri) som ble gjort. Eller kanskje det bare var et typisk eksempel på riktig medisin for å koble helt av. Uansett – det var en fantastisk fin helg, og jeg gleder meg til flere slike. I hyttehagen er det flere små gleder. På Bjørnmyra hadde vi en omfangsrik kaprifol, den tok jeg en tørr grein av i vår og satte i vann. Da den grodde røtter plantet jeg den på hytta. Og nå har den sannelig slått seg til ro der oppe i skråningen. Selv om den ikke har blomstret i år, så er det knopper på den og jeg kan håpe på god duft til neste sommer!
Kaprifolen er frisk og grønn og har knopper
I kjøkkenhagen er det tydelig at høsten har kommet, men hva gjør vel det når jeg har så mange planer for våren og sommeren som kommer? Fortsatt er det rikelig med bladpersille og gressløk (bare forsyn deg, mamma!) men basilikum og oregano har begynt å visne nå.
Noen friske urter finnes fortsatt
De fleste rosene er avblomstret for i år, selv om kryprosene har noen blomster ennå. Jeg så til min sorg at en stor grein av That’s Jazz-rosen har knekt, neste tur må jeg huske å binde opp de buskene.
Kryprosebusk som jeg håper skal spre seg utover
Jeg fikk både luket, klipt og ryddet kvist også denne gangen. Det er godt å se det ta form smått om senn, og selv om jeg er utålmodig etter å bli ferdig, så ser jeg helt klart verdien i at det ikke blir det – dette er jo kosearbeid!
