… om familie, jobb, fritid og livet generelt
Jaaa, gresset spirer allerede! Etter bare to uker, og helt på slutten av sommeren, så er det allerede skikkelig lysegrønt og dunete på hytta. Jeg er SÅ glad for det, tenk om vi kan få en gjørmefri vår neste år – for første gang siden vi begynte på hytteprosjektet!
Se hva jeg fant på hytta!
I sommer tok jeg med én squashplante og én tomatplante på hytta, mens resten ble hjemme i drivhuset. Litt sånn for sammenligningen sin skyld – jeg hadde lyst å se om dyrking på den ene eller andre måten hadde noen fordeler. Og tenk – på planten som har stått på hytta, i vær og vind og uten den minste omsorg, har det kommet en stor og flott squash. Og det er flere på vei. Denne store skal bli med meg hjem og jeg gleder meg til å bruke den til et godt måltid 🙂
Jeg kaller drivhuset for optimisthuset sånn inni meg. Jeg var jo fryktelig sent ute med å plante noe som helst der nede i hagekroken, men jammen har det vært morsomt selv med den korte sesongen. Og jeg har så mange planer for neste år, at du aner ikke! Jeg er redd det blir for sent for tomatene (selv om jeg ser andre steder at ikke alle har røde tomater ennå) men man skal aldri si aldri. Det har kommet én blomsterknopp!
Squash har jeg ikke begrep om, men plantene blomstrer som bare det, og det er mange emner der – kanskje det dukker opp minisquash før kulda setter inn? Salat kan jeg plukke så mye jeg lyster, og jeg gomler i vei hver gang jeg er innom for å vanne. Paprikaplantene er bittesmå, de skal få flytte inn på stua, for paprika har jeg hatt i vindusposten tidligere og det går helt fint.
Siste tilskudd er drueplanter. Jeg greide ikke å velge, så selv om jeg antagelig trenger bare én, så endte jeg med to – en hvit og en blå drue. De blå hadde allerede store klaser, de er til og med ganske spiselige.
Plantene har jeg gravd ned i jorda uten potter, så de skal få god plass til røttene sine. Jeg skal også lage klatre-espalier til dem, for de kan bli ganske omfangsrike. På Plantasjen sto det på en plakat: Høsten er plantetid, plant så lenge du får spaden i jorda. Det var godt å vite, synes jeg – da er jeg ikke for sent ute med alt.
Nå leter jeg etter andre spennende planter jeg kan planlegge, det er jo tid for løk også – noen tips utover tulipaner og krokus?
Det er noe helt spesielt med kaffe på trappa, spesielt om morgenen, men den kan selvsagt også nytes om ettermiddagen. Nå har vi fått på plass stoler og et lite bord på trappa, og har du lyst på trappkaffe, så er du hjertelig velkommen!
Vil du heller ha te så skal du få det også, altså!
Det er navnet på rosebuskene jeg har plantet på hytta. Et navn som svinger 🙂 Rosene sprang ut akkurat til Vikanfestivalen, og de dufter nydelig! Akkurat slike roser jeg liker, nå er det bare å håpe at de klarer seg her i sjøkanten. De skal kunne klatre og bli over to meter høye, så jeg krysser fingrene for herlige rosesomre fremover.
… akkurat som værmeldinga sa. Noen ganger er de irriterende flinke til å melde riktig. Men det var kanskje ikke så dumt med noen dråper på de nyplantede rosene og alt det andre som jeg glemmer å vanne der ute.
Rosene skal etter hvert få litt å klatre i og kanskje også selskap av noen andre vekster. Bedet er nokså kranglete å spa opp, det er et lag med hard leire i bakken der. Men med en god porsjon tålmodighet og tid så går det til slutt. Når alt er ryddet og bygd ferdig, så skal vi få på et ekstra jordlag og så gress på resten av gårdsplassen.
Hagemøblene er omsider montert, men nå kan vi ikke akkurat legge putene der mens det er så vått. Og den hammocken får jeg bare fortsette å ønske meg tror jeg – det er visst ikke noen andre i familien som helt skjønner hva jeg skal med den…
Jeg har ennå ikke greid å bestemme meg for nye hagemøbler, så maling av de gamle har blitt et ferieprosjekt. En forferdelig langdryg jobb, mye pirk og fryktelig mange sider å male på hver eneste liten del. Men nå begynner det å gå seg til, og jeg tror det meste er tilnærmet ferdigmalt! En aldri så liten showstopper er det da; vi finner ikke igjen skruene til møblene, så kanskje de blir stående nymalt i stykker og deler resten av sommeren…
I disse uvirkelige tider, etter de hinsides forferdelige angrepene vi opplevde på fredag, er det godt å konsentrere seg om det normale. Vi er på hytta nå, her er alt ved det gamle og vi er sammen. Jeg pusler med litt maling og litt planter, plukker litt bær og litt sopp. Hviler ryggen, spiser godt, koser meg med familien.
Jeg tar meg i å savne drivhuset hjemme littegrann, nå får jeg jo ikke fulgt med på alt som gror der. Her er noen bilder fra oppstarten litt tidligere i sommer. Jeg har juksa litt, men bortsett fra plantene med cherrytomater er det egensådd produksjon som nå er i full vekst. Det er så masse smått som skal passes på. Jeg er ganske spent på om jeg kan høste egne tomater, squash, paprika og salat en gang utpå sensommeren.
Pappa har pusset opp drivhuset! Nå er alle glassruter hele, og det er bare å begynne å boltre seg der nede i hagekroken. Jeg antar jeg er en smule sent ute for noen særlig avling i år, men jeg har nå likevel tenkt å prøve meg litt. Ingenting annet lukter like mye sommer som et dampende, fullt og grønt drivhus – nesten!
En hel måned borte fra hytta, og hele hagen ser ut til å ha eksplodert i grønt! Det var jammen ikke så enkelt å finne igjen det jeg faktisk har plantet i skråninga, mellom alt (u)gresset. Været var helt vidunderlig, så det var bare godt å røske litt grønt utover sommerkvelden.
For første gang etter at vi bygget hytta er det igjen blomster på markjordbærplantene. Det betyr sikkert at vi kan plukke bær på eget land i sommer, det gleder jeg meg til!
Noen planter har klart seg veldig bra, andre ikke. Jeg har ikke noen stor plan med denne hagen, annet enn å ta vare på det jeg setter pris på (blåbær, tyttebær, markjordbær, liljekonvall), fjerne det som tar overhånd (bringebær, geitrams, brennesle, løvetann, hestehov, kløver) og holde det grønt og gjerne litt fargerikt med stauder og blomstrende småvekster.