Mitt lille stykke Norge

Når det gjelder ting som spirer og gror er jeg ganske lett å glede. I den lille hagen på hytta har jeg i dag sett mange lyspunkter! En bittebitteliten bjørkekvist skyter i været like nedenfor den store grana som vi har tatt ned (og laget bord med skiferplate oppå stubben). Jeg har puslet og passet den lille planten, og nå ser den både sterk og frisk ut. Kanskje den greier å vokse seg stor og bli et slags tuntre om noen år?

Nesten ikke mulig å se, men kanskje den lille bjørka klarer seg?

I fjor plantet jeg en del stauder i skråningen, og det er så kjekt å se at de kommer i år også. Denne lille planten heter lammeøre. Den ser kanskje ikke så spesiell ut, men du burde ta en tur og kjenne på den med fingertuppene – da skjønner du hvorfor den har fått det navnet! Den får søte små blomster på sensommeren, så det er litt mer med den enn bare de myke bladene.

Utrolig myk og dunete lammeøre som spirer og vokser i år også

Timianplantene har også blitt grønne og frodige. Jeg håper de greier å spre seg litt utover i løpet av sommeren. De lukter så godt.

En liten favoritt – timian

Og så ser jeg til min store forbauselse at epletreet – eller eplepinnen – likevel har overlevd rådyrenes herjinger i vinter. Da skal den få en sjanse til, ettersom vi fikk hele tre epler på den i fjor.

Epletreet ved hundehuset har fått nytt liv

På den andre siden av hundehuset har jeg satt ned en liten kjeglegran. En dag blir det kanskje et juletre til å ha utelysene i? Jeg satte ned noen tulipanløker i fjor også, og det er nesten et lite under at noen av dem overlevde. Lukas var nemlig særdeles behjelpelig med gravingen etterpå. Han fikk tydeligvis ikke gravd opp alle, så nå blir det vårblomstring i solveggen der også.

Tulipaner og juletre

I tillegg er det masse markjordbær, blåbær og tyttebær som boltrer seg fritt i skråningen. Når jeg kommer skikkelig i gang skal jeg luke unna alt jeg ikke vil ha – hestehov, løvetann og geitrams er det litt for mye av – og finne enda flere stauder som kan dekke hele den koselige lille flekken. Mitt lille stykke Norge.

Våronn

Det er ikke helt uvanlig med ei økt i hagen når man kommer hjem etter påskeferie. Vi var en tur på haugen på søndag, som ble den varmeste aprildagen i Trøndelag på 223 år. Bilen fikk på sommersko, hunden fikk løpe i ny-hagen sin og ble skikkelig sinna da Tobias kjørte løvblåser. Man kan vel trygt si at Lukas også hadde en utblåsning 🙂

Farlige, farlige løvblåseren!

Dyreriket vs. planteriket

I min optimisme kjøpte jeg et epletre i våres. Eller en eplepinne, som Olav kalte det – det viste seg å være en greinløs variant. Men epler fikk vi, selv om det bare var tre stykker og de var temmelig små. Vi laget til og med eplekake. Så epletre på Solfang var et faktum. Tenkte jeg.

Det er mye dyreliv her omkring. Ikke at vi ser så mye til dem, men sporene ser vi i alle fall. Her om dagen fant vi enda et gevir som jeg tror er fra en rein. Elgens spor er digre og tydelige, og rådyrene sine spinkle spor vises godt i veikanten.

Et rådyr avslørt av webkamera i fjor

Jeg tror det må være sistnevnte som har tatt for seg i den lille hagen min. Blomsterbedet er oppskrapet og renspist. Og epletreet er mer enn noen gang bare en pinne. En skadet pinne.

Epletreet før og nå – ikke mye å skryte av lenger

Neste år skal jeg finne et nytt epletre med greiner. Og jeg skal finne en eller annen beskyttelse for det når høsten kommer. Tenker jeg.

Søndagsaktivitet

Fortsatt mye vått, grått og kaldt vær. Selv om vi har vært ute, så ble det mest innendørsaktivitet i dag. Jeg har sydd en del, gleder meg til å bli ferdig nå.

Det ble noen timer bak maskinen i dag

To av tegningene til Sondre har nå kommet i glass og ramme – jeg har ikke flere rammer liggende, så det må noteres på handlelappen. Vi eksperimenterte litt med nye t-skjortetrykk også og har erfart at

  1. t-skjorten bør være lys, helst helt hvit
  2. papir som krever hot peel er håpløst å bruke

Sondre har produsert mange flere figurer, så galleriet på soverommet skal bli fyldig etter hvert. Legg merke til at han har fått en grønn t-skjorte med “Rambo”. Og blomstene fra egen oktoberhage.

Sondre legger siste hånd på verket – bonden, med Felleskjøpet-kjeledress (eller OnePiece som noen kaller det)

Tid for en stuss

Hekken vår har vokst kjempehøy. Jeg vet ikke om det egentlig kan kalles en hekk lenger en gang, det lignet etter hvert mer på en slags jungel. Det begynte med noen nusselige små furubusker.

Små busker før vi fikk gjerde og før huset ble malt

Mest av alt gledet jeg meg til buskene skulle vokse seg litt tettere så jeg slapp å luke så innmari mye ugress mellom dem.

I 2004 synes jeg hekken var passe høy og tett

Men så begynte moroa. Vi må ha utrolig grønne fingre, for snart var det ikke det minste utsyn (eller innsyn) fra (eller til) hagen vår.

Hekken vokste kjempehøy...

Dermed ble det nå brutal nedskjæring. Det kommer nok ikke til å se så veldig pent ut den første tiden. Jeg håper det grønnes litt i nedre del av buskaset, og skulle det ikke gjøre det, så får jeg finne på noe annet lurt. Plante noe helt nytt, eller fjerne buskene helt.

Olav herjer vilt med den store saksa

Jeg fikk i grunnen oppfylt ønsket om mindre ugress. Men de senere årene har våronna der resultert i reneste skattejakten, for “alt” havner i buskaset – søppel, leker, baller – det eneste vi ikke har funnet der er gjenglemte barn, og det er jo forsåvidt like greit. I vår plukket jeg ut sju fotballer. Tror du ikke det var kommet enda to-tre slike inni der i løpet av sommeren?

Egenhøstet, egenkomponert og egenspist

Dette ble dagen for eplehøsting på Solfang. Alle fire eplene ble plukket ned fra det lille treet i hagen, det tok i grunnen ikke så lang tid.

Her plukkes eplene fra treet

Deretter ble det bakt eplekake. Litt tips fra hist og her og litt prøve seg frem – her er oppskriften vi brukte:

4 egg
3 dl sukker
4 dl hvetemel
100 gr smør
2 dl melk
2 ts vaniljesukker (ekte!)
2 ts bakepulver
3-4 epler
kanel og sukker til toppstrø
melis til å drysse på etter steking

175 grader – 40 – 50 minutter

Pisk eggedosis, bland smeltet smør med melken og ha det i eggedosisen. Tilsett vaniljesukker og bakepulver i melet før det blandes inn i røren. Bland godt til helt jevn røre uten klumper og hell over i smurt form eller form kledd med bakepapir. Skrell eplene og skjær dem i strimler/skiver. Stikk skivene i røren på høykant. Strø kanel og sukker på toppen, stek og kjenn den gode lukten! Etter at kaken er litt avkjølt (ikke for mye) siktes litt melis på toppen. Vi serverte med krem, men vaniljeis hadde helt sikkert vært minst like godt. Nam!

Melisdryss på kaken før servering
Endelig tid for å smake – se godværet som speiler seg i skjeen!

Vi fikk uventet nydelig vær, så kake og kaffe ble servert på verandaen i dag. Nå er det nye dufter fra kjøkkenet der lammesteik er dagens meny. Men det er en annen historie.

Høstgleder

Det er sannelig mye som er fint om høsten også. Ikke minst når været er greit og man kan være der man helst vil være. Her er et knippe gleder fra denne høstdagen på hytta:

Lukas finner kantareller i skogen

Sondre plukker sopp

Selv om det er fryktelig dårlig soppår i år, så finnes det kantareller. Vi plukket en liten kurvfull som er renset, forvellet og puttet i fryseren til litt snaskens en gang utpå vinteren.

Ringblomstene har omsider sprunget ut

Bedre sent enn aldri; ringblomstene kommer nå for fullt – de stammer fra frøene jeg sådde tidlig i sommer, de som var gått ut på dato. Det blir i alle fall fargerik avslutning på sommeren her.

Eplene begynner å bli høsteklare
Lukas på favorittstedet og epler på treet

Vi har hele fire epler på treet vårt. Vi vurderte å bake eplekake i dag og bruke dem på den. Men etter litt vurdering har vi bestemt at de får henge en uke til. Kanskje de blir litt større, og så kan vi huske på krem(fløte) til neste hyttetur. Eplekake med krem er nammis! Vi hadde heldigvis en prinsessekake i fryseren (takk svigermor!) som ble kaffekos da vi fikk besøk av Trine – veldig trivelig.

Alltid smilende og sprudlende Trine på visitt

Nå blir det snart hjemmelaget (hyttelaget, kanskje?) pizza i all enkelhet. Jeg ønsker alle en finfin lørdagskveld.

Ubuden gjest

På denne årstiden får vi alltid en uvelkommen gjest utenfor stuevinduet. Det er mulig den synes ekstra godt når det begynner å bli småmørkt om kvelden og lysene er tent inne. Jeg må innrømme at jeg ikke er spesielt begeistret for gjesten – jeg håper ikke han har tenkt seg inn!

Rusk i bildet?
Usj, så ekkel...
Blitz og farger gjør den ikke særlig søtere...

Jeg synes den stirrer på meg. Nå vi få opp de nye gardinene!

Bærfis

Vi har bærfis i hagen – eller villniset, som er en riktigere betegnelse for tiden. Det er jo egentlig ikke bærbusker her heller, bortsett fra at vi har fått bringebær som bonus i den overgrodde kassen. Bærfisen er ikke spesielt merkbar eller plagsom, men jeg kan forestille meg at den er litt ekkel for de som driver utstrakt høsting i hagen sin. Egentlig synes jeg bare det er et morsomt navn. Og så oppdaget jeg at en slektning er funnet i Norge og at den er uønsket – jeg blir litt imponert over forskningen som identifiserer sånne bittesmå greier og til og med kaller det dramatisk om det viser seg at en ny tege-art er etablert her.

Super septembersøndag

For en nydelig dag vi har hatt. Sol fra skyfri himmel hele dagen, deilig temperatur og (egentlig) ingenting å gjøre. Etter en akkurat passe sen frokost tok vi en tur opp til Stavsjøen. Det var veldig mye folk ute (visstnok Barnas friluftsdag eller noe sånt?) så vi valgte en litt annen løype enn vi har gått før. Lukas fikk løpe med langline og var helt ekstatisk over å få hoppe og sprette fritt igjen.

Lukas og Sondre løper i skogen

Gutta ville prøve seg på geocaching i dag, men det så ut som noen rett og slett hadde fjernet cachen som skulle være der. Vi greide i alle fall ikke å finne noe spor, så vi ga opp akkurat det prosjektet.

Tobias, Olav og Sondre sjekker GPS-posisjonen en gang til

Lukas puster ut og nyter utsikten

Vi fant en veldig fin plass i vannkanten der vi tok en rast før vi snudde og gikk tilbake samme vei som vi kom. Neste gang tar vi med oss niste og drikke og går rundt hele sjøen, tenker jeg.

To gode venner i vannkanten

Resten av søndagen har stått i effektivitetens tegn. Olav har beiset ferdig hele terrassen og vinduene i andre etasje. I tillegg har huset fått en grundig omgang både med støvsuger og vaskefille.

Jeg malte to gamle stygge lysestaker i dag – de ble ikke så verst. Nå er det jo høysesong for stearinlys om kveldene, så staker må jeg ha. I går kjøpte jeg erica – lyngplanter – som kostet bare 19 kroner. De er veldig dekorative, skulle gjerne hatt dem i hagen. Noen som vet om det går an å kjøpe dem og få dem til å gro ute?

Lysestakene er blitt "nye", koselig med levende lys og høstlig lyng

Det ble ganske okei å sette seg ned i sofaen etter middag nå i kveld. Her er det ryddig og rent, alle er gode og mette, hunden er sliten etter lang tur og jeg synes det ble en supersøndag ut av det.