Bringebærparadiset

Ta me’ bøtt, sa Trine. Kor stor? spurte jeg. Den størsta du har, var svaret. Hun annonserte mye bringebær i hagen. Og det var ingen overdrivelse.  Jeg hadde med store bøtter, og de ble nesten fylt opp – uten å komprimere. Vi endte opp med ca ti liter bær til slutt. Nå er det blitt til nesten sju liter ferdig  syltetøy, og både fryseren her på hytta og hjemme skal få sin andel. Nam-nam, gleder meg til smaken av sensommer i lang tid fremover! Og tusen takk, Trine.

Tobias ser på bringebærmengden

Her er det bare å plukke

Aldri så galt.. (eller – jo!)

Hagen hjemme er overgrodd, nesten beyond rescue vil jeg si. I alle fall blir den ikke noe tess i år. Da er det jeg tenker “aldri så galt at det ikke er godt for noe” når jeg ser at det faktisk bugner av bringebær i …kremt… blomsterbedet.

Søte, modne bringebær!
Nam-nam! Bringebær er skikkelig godsaker

Men her må noko gjerast! Det skal bli med noen avleggere til hytta, i alle fall av kaprifol og islandslav. Men derfra aner jeg strengt tatt ikke. Først må det graves, vi må bokstavelig talt komme til bunns i sakene. Og til det trengs hender – sterke hender. Så da skjønner vel de fleste omtrent hvor snart det kommer til å skje?

Kaprifol som lever sitt eget liv. Lukter himmelsk, ser ikke like bra ut
En gammel potterose har blitt til en busk, bringebær kommer bak rhododendronen

Jeg skulle ønske jeg kunne vinne et sånt TV-show der de pusser opp hagen, og i samme slengen kunne jeg veldig gjerne fått et nytt bad og kjøkken. Tusen takk, det holder akkurat.

Reprise

Bolla pinnsvin har visst ikke begynt på skolen i år. Han vandrer fortsatt rundt i hagen vår. Lukas var som vanlig alarm, varslet om at vi hadde besøk. I dag gjentok vi bære opp i skogkanten-ritualet, uten at jeg tror det har større effekt. På kveldsturen med Lukas så jeg enda et pinnsvin på lekeplassen, det kunne neppe være det samme – i tilfelle har han spurtet dit – uten at jeg vet hastigheten på slike smådyr. Kanskje det er pinnsvinår i år?

Lukas nærmer seg forsiktig, han har ikke kjent piggene ennå

Er han ikke nydelig? Men fysj, han stinker...

Takk for besøket – igjen, vi sees vel snart...

Bustígull

I hele sommer har vi hatt en liten gjenganger på besøk. Dette nusselige pinnsvinet kommer igjen og igjen, til både vår og Lukas sin etter hvert store fortvilelse. Lukas bjeffer og skjennes, han har hittil ikke kommet helt bort til det (lurer på hvordan det skulle gå) men frustrasjonen hans er ganske tydelig – en inntrenger i hans domene!

Vi har forsøkt å bære det til skogs; første gangen kom det tilbake dagen etter. Neste skogstur ble litt lenger unna boligfeltet, og da tok det to dager før vi igjen fikk besøk. Nå begynner jeg å lure på om det er en mamma vi har med å gjøre – kanskje det finnes unger en eller annen plass i hagen vår? Hvorfor skulle ellers akkurat vår hage være så fristende? Ettersom vinteren var så kald og så lang, så kan det jo hende ungene kom senere enn normalt?

Pinnsvinet er totalfredet, og jeg kunne ikke tenke meg å være slem med nusket. Men hva kan vi gjøre? Jeg har ringt naturvernforbundet, men det var ikke så mye hjelp å få der. De foreslår å tette igjen hele hagen med nett – det skulle blitt en morsom jobb. Jeg synes det er en skjønn liten skapning, så noe som kan skade den er helt uaktuelt. Men er det noe pinnsvin skyr, noe som får dem til å holde seg unna? Neste gang får vi vel ta den med i bilen og kjøre til en skog langt unna folk og veier…

Pigg eller pinn?

Ifølge Artsdatabankens offisielle navnelister heter det piggsvin etter som det er pigger dyrene har på ryggen og ikke pinner. Formelt sett er piggsvin og pinnsvin sidestilte former på norsk, men både «Kunnskapsforlagets blå språk- og ordtjeneste» og «Store norske leksikon» foretrekker pinnsvin. Radioprogrammet Språkteigen på NRK mener pigg er nynorsk, og pinn bokmål. Samlaget sin «Nynorsk ordliste» foretrekker da også piggversjonen. Eventuelt kan man si «bustyvel» fra det norrøne bustígull, ifølge ordlisten.

(fra Wikipedia)

Hjemmearbeid

Den siste dagen i ferien brukte vi til å male huset. I dag har det vært nydelig varmt vær, så det passet fint å pusle ute. Huset har ropt etter maling lenge. Olav malte sørveggen i fjor, men så stoppet det liksom opp. I dag har resten av veggene fått et strøk og alle karmene på vinduene og dørene i første etasje er malt. Sånt pirkearbeid får jeg gjøre, mens Olav tar seg av klatring i stige.

Olav tar seg av klatringen
Det er mye fikkel med hvitt-rødt-svart rundt vinduene

Jeg fikk også beiset trappa – jeg skal aldri mer bruke treolje; beis er både mer varig, enklere å jobbe med, penere å se på og attpåtil lukter det godt! Det vil vel ikke være riktig å si at trappa ble som ny, men den ble liksom ferdig – etablert på en måte.

Trappa før og etter beising – vekk med det grå, farge på!

Det ble ingen tid til hagearbeid, men nå er vi så godt i siget at det blir vel ei økt nå og da i løpet av uka.

Badevakten

Det var ikke så kjekt å reise fra hytta i dag. Været var strålende, det var vindstille, ungene badet og alt var egentlig helt tipp-topp. Vi tok oss god tid til å pusle og rydde, vaske og pakke. Det ble omtrent en heldag ut av det. Og så vendte vi nesen sørover med det aller beste sommerminnet!

Lukas holder øye med alle som beveger seg på kai og brygge, men han vil helst holde seg godt oppe på landsiden. En skikkelig tøff badevakt, får’n si. Han har i alle fall full jobb med å kontrollere at alle hoder kommer opp igjen fra sjøen og at alle kropper kommer på land etter hvert. Først da har han ro nok til å tusle opp til hytta igjen.

Lukas teller gutter som bader og pappa som er i båten

Vi var hjemme i passe tid til å grille, klippe plen og vaske et par omganger med klær. I morgen blir det førstehjelp i hagen og tur til Plantasjen, tenker jeg!

En solskinnsdag i ferien min

I dag har det vært en utrolig varm og deilig dag! Jeg benyttet meg av søndagsåpent på Plantasjen og handlet inn mer godsaker til hyttehagen. Nå er det enda mer fargerikt og mangfoldig der. Jeg er spent på hvordan det blir til slutt – det tar nok noen år før jeg får det som jeg vil.

Med så nydelig vær som vi har hatt i går og i dag frister det lite med kjøkkentjeneste for middagslaging, så det ble grillmat begge dagene. Lukas er en kløpper til å gjøre ren grillrista!

Det ser dessverre ut som varmen skal gi seg – igjen. Men det er deilig med ferie likevel. Nettet hopper litt av og på her, så det er ikke alltid jeg får til å lese andre blogger eller kommentere. Jeg kommer sterkere tilbake, antar jeg 🙂 Ønsker alle en finfin søndagskveld!