Tag: hage

Hagekos

Når det ikke er noe spesielt å gjøre – når jeg føler jeg har helt fri – da liker jeg å pusle med hagen. Her på hytta er det fortsatt mye bygningsområde, oppgravd og ubegrodd land. Men det begynner å grønnes der vi har herjet de siste tre årene, og det er så fint! I skråninga ved hundehuset har jeg så smått begynt å etablere det som skal bli hagen min. Der har jeg plantet noen stauder, fått noen av svigermor, funnet noen i området her og prøvd å ta vare på det som naturlig vokser (og som jeg ønsker å beholde). Rosenknoppene er snart sprekkeferdige, fredløsen blomstrer, markjordbærene sprer sine lange tråder og trives.

Noen av hagegledene mine

Timianplantene blomstrer, det er epler på epletreet, kassen med stemor bugner av blomster og humlebesøk. Nå gleder jeg meg veldig til vi er ferdig med veranda og tilbygg, for da skal jeg begynne planlegging og planting av klatreplanter rundt omkring. Og ikke minst skal alt som er grått bli grønt!

Lygarbenken

Jeg har malt den gamle hagebenken i dag. Den hadde helt klart sett bedre dager da vi tok den med oss på hytta, så det ble en omgang med skraping før malesakene kom frem. I tillegg til å male treverket tok jeg også en runde på smijernet med rustmaling. Den ble ganske fin synes jeg. Når vi nå bare får trapp og veranda vet jeg akkurat hvor den skal stå!

Empire burning

Mens bygging av hytta pågikk var det titt og ofte at guttene snekret litt de også. Sondre hadde noen helt bestemte ideer og bygde både hangarskip og wrestling-ring. Mesterverkene var antagelig hans versjon av Empire State Building (inspirert av King Kong-filmen) og en kirke med eget rosevindu (inspirert av Nidarosdomen som han hadde besøkt). Nå har vi ryddet unna restematerialer og en del ble brent på bålet. Nesten litt tragisk med både Empire State Building i flammer og en kirkebrann på samme tid!

Da er det i alle fall en trøst at wrestlingringen ble til blomsterkasse, foreløpig umalt og nesten nedgravd i mosen.

18-6-10

Det kunne vært en dato, men det er ikke det. Det er telling av henholdsvis rundkjøringer,  fartsdumper og tunneler hjemmefra til hytta. Noe må man jo bruke tiden til på en kjøretur i tropevarmen! Jeg og gutta kom til hytta i ettermiddag og da målte vi hele 28 grader i skyggen. Med vindstille og klar sol i tillegg er det ganske hett. Tvillingene bader i vilden sky, Lukas leter etter skygge og jeg tusler rundt og luker ugress og håper å bli litt brun.

Neste gang skal vi telle broer.

Tobias og Sondre koser seg med tubene selv uten båt

En gjest i hagen

Vi fikk besøk i kveld av en liten vettskremt stakkar. Lukas hadde fryktelig lyst å hilse på, og det var et styr å holde ham unna. Et pinnsvin kan liksom ikke jages – han ruller seg bare sammen til en piggball. Så jeg ville helst vente til han tuslet videre av seg selv. Hadde han kommet litt mer ut av buskaset kunne jeg nok løftet ham og tatt ham med til skogkanten, men han ville helst gjemme seg litt. Og med den bråkete hunden i nærheten kan jeg jo forstå det. Omsider løftet han blikket og stabbet videre til neste hage. Jeg synes de er så søte, disse piggete små…

Timian³

En gang for mange år siden gjorde jeg en naturkriminell handling. Jeg tok med meg en timianplante fra Island hjem. Det var selvsagt både ulovlig og dårlig gjort å ta den med fra den karrige jorda. Men den var bittebitteliten altså. Og luktet så godt. I alle år har den trivdes i hagen her hjemme og vokst seg stor og sterk. Helt til nå. Jeg finner faktisk ikke spor av den i blomsterbedet etter denne vinteren, så teorien er at den har frosset ihjel. Stakkars Timian.

Men nå har jeg i alle fall på ærlig vis kjøpt nye planter, hele tre ulike sorter Timian. Jeg har tenkt å ta dem med på hytta, så får vi se om hagen hjemme får sin velfortjente oppgradering litt senere.

En solskinnsdag uten sol

Lukas på to favorittsteder – den provisoriske hyttetrappa og i hundehuset sitt

Selv om værmeldingen lovte sol i dag og vi ikke har sett noe til den, så har dette vært en strålende fin dag. Ikke bare har ungene storkost seg, Lukas har også oppført seg eksemplarisk. Han spiste maten sin ganske tidlig, så tidlig at han rakk å bli sulten enda en gang. Jeg kokte en liten torsk til ham til middag, og nå i kveld har han fått kylling og ris! Bortskjemt…?

Vi kjørte i gang svigermors kvistkvern (heter det det?) i dag og fikk masse sagflis som vi har lagt utover den gjørmete adkomsten til hytta. Håpet er at det dermed skal bli litt tørrere og ikke minst penere å se på. Når det gror til med litt mer gress og blomster vil det bli riktig så trivelig her. Jeg har fortsatt mose og lyng-prosjektet litt til, og hentet flere flak som jeg har plassert i “hagen”. Funker det ikke og de ikke vil vokse der, så blir det i alle fall ikke mer leire av det.

En sti av flis og en skråning der det spirer og gror

I skråningen der hundehuset omsider har fått sin endelige plassering har jeg luket unna åpenbart ugress, frøene mine spirer som bare det, svigermors stauder har funnet seg til rette og til min store glede ser jeg både blåbærlyng og markjordbær der. Når alt bare får litt sol nå, så tror jeg det skal bli nydelig der også. Lukas syntes visst det ble fint i alle fall, han gikk inn i hundehuset og la seg etterpå. Det synes i alle fall jeg er kjekt, det er mange som har fortalt meg at han aldri vil komme til å bruke det – hittil ser det ut som de har tatt feil.

Det går an å ha solskinnsdager uten sol!

Bedre sent…

I dag har jeg gjort to ting som strengt tatt skulle vært gjort for en stund siden. Jeg har malt taket over inngangspartiet vårt. Huset ble bygd på i 1999 etter at tvillingene ble født, og takpanelet der ute har stått ubehandlet etter det. Ikke helt uventet har dette mørknet ganske så mye. Nå har det fått ett strøk med panellakk, og neste strøk kommer så snart jeg har en ledig ettermiddagstime igjen.

Ganske stor forskjell før og etter lakkering...?

Det skal males mer her – både det røde og sorte skal friskes opp. Hvitt ble malt i fjor, så det får klare seg en stund til. Rart hvor inspirerende det er når man først er i gang!

For en stund siden fant jeg masse blomsterfrø innerst inne i et skap (jeg har nok hatt ambisjoner en gang) og mesteparten av disse har jeg slengt utover rundt hytta i håp om at det skal bli noen blomster der i løpet av sommeren. Men sukkererter og solsikke fant jeg ut var best egnet til litt mer kontrollert utplanting, så de skulle i potter. Folk flest sår kanskje sånt innendørs i mars eller deromkring. Jeg sådde dem i dag.

Krysser fingre for spirer i løpet av noen uker!

Det hører med til historien at alle disse frøene gikk ut på dato i 2006, så det er kanskje ikke aldeles sikkert det blir noe av dem. Men bedre sent enn aldri, ikke sant?

Tre deler glede og én del lykke

Noen ganske enkle ting kan lyse opp hverdagen innimellom. I hagen har jeg spesielt tre små hjertebarn. Tidligere har jeg vist frem blåveisen som er en av disse. I tillegg har jeg markjordbær og liljekonvall som alle er fra hyttetomta mi. Disse tre gledene myldrer sammen i solveggen – og jeg blir så glad av å se at de trofast dukker opp år etter år.

Glede: Markjordbær i hagen – selve smaken av sommer
Glede: Liljekonvall er nydelig i buketter på bordet, og med himmelsk lukt!

I ettermiddag fant Lukas et nedgravd griseøre i blomsterbedet. O lykke, tenkte han. Øret var aldeles lefsete og oppbløtt, og det passer vel utmerket for en stakkars tannhemmet hund. Det så i alle fall ut til å være det lille ekstra for ham i dag.

Lykke: Lukas med det mest grisete griseøre man kan forestille seg

Det er ikke alltid så mye som skal til 🙂 Vi var forresten innom dyrlegen på tirsdag for å sjekke tennene til Lukas. Hjørnetennene oppe sitter dønn fast selv om de nye er godt på vei, så hvis de ikke kommer ut av seg selv senest neste uke blir det tannregulering. Neida… Men da må de gamle trekkes, og for en hund medfører det selvsagt narkose. Jeg krysser fingre for løse tenner, leker masse med ball og bein og håper det ordner seg av seg selv.

Status: Lukas veier nå 7,95 kg, har mistet de fleste melketennene, også jeksler, han er glad og fornøyd – spesielt når vi kommer hjem etter jobb, sover hele natten, spiser for det meste jevnt og trutt men har tendenser til å være matlei innimellom, elsker å være ute, bryr seg egentlig ikke så mye om katter (eller andre fremmede hunder) og er absolutt en fantastisk god og snill kompis!