… om familie, jobb, fritid og livet generelt
I dag fikk farmor nøklene til den nye leiligheten sin! Vi var på overtakelsesbefaring sammen med henne og fikk se den nye boligen skikkelig for første gang. Ventetiden har vært lang, men jammen blir det flott der. Lukas så også ut til å være fornøyd der han vimset mellom rommene, sjekket utsikten og drakk vann fra vasken på badet 🙂
Vi gratulerer så mye med den fine leiligheten, det blir nok supert å bo der nede i sjøkanten.
Den mørkeste årstiden er her for fullt – mørkt når man drar til jobb og mørkt når man kommer hjem. Da er det ikke så rart at vi setter ekstra pris på de turene vi rekker i dagslys i løpet av helgen. Lukas og jeg vandret de faste rundene også denne helgen. Det er litt nostalgisk-morsomt å gå langs gangstiene på Stokkhaugen. Tenk at dette en gang i tiden var hovedveien vår. Og skoleveien min for førti år siden. Tiden flyr når man har det gøy, gitt!
Vinteren kom i tidligste laget i år. Synes vi. Det synes ikke Lukas, han synes det var akurat på tide og viser nok en gang at han virkelig ELSKER snø!
Det er liksom det det går i for tiden – strikking og shopping. Nok et strikkeprosjekt er fullført. Denne genseren/tunikaen syns jeg ble ganske fin. Lukas er ganske fin han også, der han poserer i godstolen, ikke sant?
For å ha noe å bruke sammen med denne genseren lette jeg litt i internettets mange butikker, og falt for en nikkers (av alle ting). Og så kom jo vinteren for fullt, dermed måtte jeg også finne yttertøy – flaks for meg at den anorakken jeg hadde lyst på var satt ned til under halv pris!
Nå blir det mannekengoppvisning i heimen – eller kanskje jeg må strikke strømpene til genseren først…?
Lukas liker å ligge på teppet under sofabordet. I dag samlet han de viktigste troféene sine før han slo seg til ro for en pause mellom turene ut i snøen. Lurt å passe på tingene sine, skjønner du vel!
I går kveld kom det første snøfallet her i Trondheim. Den som jublet aller mest var Lukas. Ikke helt uventet …
Lukas er skikkelig sinna på løvblåseren. Men å slåss mot løv er ganske morsomt. En slags konge over løv, liksom…
For et fantastisk fint høstvær det er nå. Vi kan jo ikke la være å utnytte det – søndag, fri og greier. Tobias, Lukas, Olav og jeg tok en tur i marka og opp til Estenstadhytta. Vi var på ingen måte alene i skogen i dag, det var tjukt av folk, hunder, barnevogner og sykler. For et fantastisk privilegium å ha dette rett utenfor stuedøra!
Nå venter husmannskostmiddag – skikkelig hjemmelaga kjøttsuppe! God søndag 🙂
Vi har hatt noen aldeles nydelige dager på hytta, på slutten av høstferien. Været har tatt på seg gla’maska og vist frem både blikkstille sjø, fargesprakende skog og tindrende stjerneklar natthimmel. Med det klare været kom også kulda, men vi har hittil sluppet unna snø og frost.
Morgentåken gjorde stemningen svært så spesiell. Er det ikke vakkert? Lukas funderer kanskje på hvor det ble av den vanlige utsikten…
Vi var superoptimister og satte sildegarn. Julesild, vettu. Men det ble dessverre ingen fangst. Enten må vi kjøpe sild, eller så får vi håpe på flere slike fine dager med garnoptimister på riktig sted til riktig tid 🙂
Ungene engasjerte seg en stund med både luftgeværskyting og båtkjøring. Fredrik og Ida var på besøk, og den vesle frøkna skulle selvsagt prøve hun også. Men det var minst like morsomt å hoppe i senga til bestemor!
Nå venter den sedvanlige hverdagen for fullt en stund. Jammen var det godt med ferie denne gangen også!
Når Lukas blir skikkelig lurvepels og nappedama er langt unna, da er han ikke så veldig ulik Highland Longhorn-oksene. I alle fall ligner panneluggen, ikke sant?
