Stort bedre enn dette kan man vel ikke ha det på morgenturen med kompisen sin…?
Oss to på morgentur
Tag: lukas
Siste september
Lukas og jeg storkoser oss på Solfang. Ennå har ferien bare så vidt begynt. Her er litt av det vi har puslet med og sett denne helgen:
Høst og hundeliv
Det høres ut som en variant av “Sex og singelliv” og det er vel det, på en måte. Lukas vet i alle fall å utnytte alle goder som måtte komme hans vei, enten det er godteri eller spennende opplevelser. I noen perioder er han så til de grader heldig – farmor er hjemme, eller bestemor og bestefar er her for en stund. Da slipper nemlig en stakkars hund å sløve alene i buret sitt hele dagen. Det blir gjerne både én og to turer og flust med hemmelige småsnacks. Og snart – veldig snart – skal vi ha vår årlige alene-uke på hytta. Høst og hundeliv er herlige greier!
Nå også på hjemmebane
Etter at vi tok ned noen trær i sommer har det omsider blitt mulighet for ved-kose-arbeid også her hjemme. Foreløpig har vi lånt med oss både kappsag og vedkløyver fra Vikan. Skulle behovet vise seg å bli stort, så kan vi alltids investere i et sett utstyr for å bruke her også. Det blir ikke så lange økter på ettermiddagene etter jobb, men helg og flott høstvær har gjort ganske bra vei i vellinga så langt.
Årets siste bad
Vi er endelig på hytta igjen. Jeg burde kanskje si at kontrasten er ganske stor siden vi avsluttet sommerferien her ved forrige tur. Men det ser i grunnen ganske likt ut – regn, vind og temperatur som kan måles med ett siffer. Allikevel har vi det helt superm. Masse gjøremål og masse bilder; her må jeg ta tiden til hjelp og vise frem litt etter litt. I dag har i alle fall Lukas avsluttet badesesongen:
Ordforklaring: Superm er ikke et ord, bare et feiluttalt uttrykk som vi har adoptert. Teit, men morsomt
Den tiden igjen
Jada, jeg vet at Lukas er hannhund. Men at han har løpetid er hevet over enhver tvil. Man kan sammenligne det med mannfolk som blir syke; du vet – når en kar får det vi damer kaller forkjølelse, ja da har de omtrent en nær døden-opplevelse. Sånn kan Lukas sin løpetid beskrives – han blir et vandrende monster så stappfull av hormoner at det smerter et hundemammahjerte å se på. Han klynker, uler, krafser, peser og vandrer. Ikke et sekund i ro, stakkars liten. Vi har kanskje vært heldige, tross alt. Vi har opplevd dette bare et par ganger på snart tre år, så noen døgnet/året rundt-greie er det heldigvis ikke. Denne gangen sto moroa på i to dager, den siste natta ble det rett og slett kasjotten for hunden så mor fikk nattero.
Så roet det hele seg ned igjen, da. Lukas ble seg selv igjen, den koselige lille kameraten som vi kjenner best. La oss håpe det blir lenge til neste gang!
Dett var dett
Første høstdag er et faktum. De siste dagene har vi hatt noen uvante glimt av både sol og varme. Det har vært kjærkomment, men nesten litt vanskelig å utnytte fordi glimtene har vært litt i korteste laget eller konsentrert midt i arbeidstiden. Nå er vel sommeren over for i år?
Allikevel har det blitt en del bonusturer i tidlig kveldssol med Lukas, og det er jo alltid koselig. Og så smiler han litt, til og med 🙂
Nyfrisert igjen
Selv om Lukas ikke skal på utstilling, så trenger pelsen hans ofte stell. Litt vel ofte, egentlig, for det er helt utrolig hva slags vekstvilkår den karen tilbyr for pelsen sin. Normalt trenger en cairn napping tre-fire ganger i året, fikk vi høre. Hittil i år har vi vært hos frisør fem ganger. Og jeg tror neppe det er slutt for året ennå, jeg gjetter at det blir en ny runde både i oktober og desember. Vel – vi får se an hvor kaldt det blir, kanskje hunden setter pris på litt varme når det blir vinter.
KjOLe!
OL var fint. Med så mye stillesitting foran tven ble det tid til å strikke litt, og jeg fikk realisert min første strikkekjole. Til meg selv! Morsomt arbeid, og så inspirerende at jeg har skumle planer om å kaste meg ut i enda et stor-strikkeprosjekt. Kjolen ble på ingen måte perfekt, men jeg er ganske fornøyd likevel. Jeg kommer nok alltid til å tenke på den som OL-kjolen. Eller kjOLen, liksom 🙂
Lukas poserte helt fint frem til bildet ble tatt, altså. Han er bittelitt furten i dag etter en omgang med napping. Men litt glad i mora si likevel, tror jeg. De siste (veldig varme) dagene har jeg brukt til å montere kjolen, ikke fritt for at det har blitt litt svette i strikketøyet. Men alt i alt – jeg er fornøyd!
Gutta mine
Så fint med turkamerater, særlig når det er knallfint i skogen og den selvpålagte daglige trimmen skal gjennomføres! Et par av gutta mine ble med, i alle fall.
