Hva lykke er

Jeg svever nok fortsatt på både ferieromantikk- og hverdagslykkeskyer. Sol, sommer, varme og gode ting gjør noe med meg. 😀

Fine, friske prestekrager – som kan spørres til råds?
Fine, friske prestekrager – som kan spørres til råds?

I går plukket jeg prestekrager. Og skiftet på senga før vi la oss første natt hjemme etter ferien. På sengetøyet står dette diktet trykt, og det passet så inderlig godt at nettopp det lå nystrøket og klart akkurat nå:

Hva lykke er?
– Gå på en gressgrodd setervei,
i tynne, tynne sommerklær
klø sine ferske myggstikk
med doven ettertenksomhet
og være ung og meget rik
på uopplevet kjærlighet.
Å få et florlett spindelvev
som kjærtegn over munn og kinn
og tenke litt på vær og vind.
Kan hende vente på et brev.
Be prestekragene om råd
og kanskje ja – og kanskje nei –
han elsker – elsker ikke meg.

Men ennå ikke kjenne deg.

~ Inger Hagerup~

Det var deilig å komme hjem, selv om det i dag ble uvant kaldt med bare 12-13 grader ute. Men å komme hjem til hunden som så tydelig satte pris på å se oss alle sammen igjen, det var stas. Han var førstemann oppi senga, selvsagt.

Så snilt å lage ny seng til meg, sier Lukas
Så snilt å lage ny seng til meg, sier Lukas

Og så må jeg fortelle at peisen er ferdig! Mathias og Margrete har jobbet som helter (det må de ha gjort) og både pusset, malt, lagt fliser på gulvet og listverk rundt alle krinkelkroker. Det ble aldeles nydelig – tusen tusen takk! De to har virkelig stelt hus og hund eksemplarisk mens vi var borte og nå fortjener de en deilig ferie et par uker.

Til og med passende å fyre i dag når det er kaldt ute
Til og med passende å fyre i dag når det er så kaldt ute

Et skritt nærmere peis

Nok en milepæl i peisprosjektet er nådd. I dag kom innsatsen i hus og inn i ramma si. Mathias stilte opp med en stk. sterk bror og dermed gikk løftejobben som en lek (i alle fall for meg). Det gjenstår fortsatt en hel drøss med ting før jeg kan stikke den første fyrstikken borti tørr ved, men jeg begynner å øyne et lite håp om at vi er i mål før snøen kommer. For en føljetong …

peisinnsats1
Innsatsen på plass, bare resten igjen …
peisinnsats2
Jeg ser allerede for meg flammene der inne

Og bare sånn for the record – den fillerya skal ikke ligge på stua når vi er ferdige altså 🙂

Nå peiser vi på

Huset fullt av arbeidskraft hjelper når en førti år gammel koloss skal ut. Pappa, Mathias, Sondre og Tobias var drivende krefter med slagbor, slegge, bøtter og pågangsmot. Nå er vi i gang i alle fall!

Peisen har fått arbeidstelt rundt seg før riving
Peisen har fått arbeidstelt rundt seg før riving
Pappa tar i bruk slegga
Pappa tar i bruk slegga
Tobias er i gang med slagbor
Tobias er i gang med slagbor
Mathias bærer ut stein
Mathias bærer ut stein
Det gamle pipehullet var ikke akkurat tett ...
Det gamle pipehullet var ikke akkurat tett …

Nå venter jeg spent på fortsettelsen – mye morsommere å lage nytt enn å rive gammelt!

Gjester på Solfang

Den første helgen i påskeferien har vi hatt mange gjester på Solfang. Dette var de minste:

Den store fuglematkonglen er ganske godt besøkt!
Den store fuglematkonglen er ganske godt besøkt!

Margrete & Mathias har vært her hele palmehelga, og det har gått mye i spill, mat og strikking.

Margrete er en ræser til å strikke
Margrete er en ræser til å strikke
tobias-mathias-spiller
Tobias og Mathias spiller

Fredrik var innom bare en snartur, men rakk i alle fall å klø litt på gitaren:

fredrik-sondre-spiller
Fredrik og Sondre spiller også, men på gitar

Finværet har kommet og gått litt rykkvis, men det er så langt ingenting å klage på. Vi har til og med satt ut hagemøblene på verandaen og prøvesitting er unnagjort:

lukas-pa-paskeveranda
Lukas er fornøyd med hyttelivet

Så gjør vi så før jul

Når resten av verden freser omkring i stress og kav for å slite seg ut til jul, da tar vi imot bursdagsgjester hos oss. Margrete har bursdag på samme dag hvert år, og da må det kaker og feiring til. I dag fikk vi litt flere gjester enn tidligere år og kakene fra fjern og nær gikk ned på høykant. Det var kjempekjekt med så mye besøk, nesten hele Mathias sin familie dukket opp! Sammen med bestemor, bestefar, farmor og oss tror jeg vi endte med 29 kakepisere til slutt..

Margrete med ny genser fra mor og de obligatoriske Kremtoppene fra bestemor!
Margrete med ny genser fra mor og de obligatoriske Kremtoppene fra bestemor!

Og så kan vi fortsette med å la være å stresse – hvorfor i alle dager skulle jeg finne på å tømme alle skap og hyller for å vaske nå før jul? Jeg tror på trivsel og kos med helt ordinært renholdt hus, faktisk. Og så litt ekstra god mat og fritid sammen hverandre!

Namnam Pavlova!Og en hel masse andre nydelige kaker ...
Namnam Pavlova!Og en hel masse andre nydelige kaker …

Alle mann i arbeid

I kveld ble det nærmest en spontandugnad på Vikan. Pappa skal bygge redskapsbod, og det er felt en del store trær på tomta. Da er det ikke fritt for arbeidsoppgaver en stund. Margrete og Mathias kom på lynvisitt og de er jo ganske lett å trekke med på alt som foregår. Før vi visste ordet av det var alle mann engasjert i å kløyve og stable ved, dra frem kvist og kjøre den vekk og rake og rydde parkeringsplassen. En finfin sommerkveld, tross manglende varme – og iherdig knott!

Onkel Knut kjører maskin, Mathias og Tobias kløyver ved med øks
Onkel ved kløyvemaskina, Mathias stabler, Tobias og Sondre med øks, Olav, Lukas og Margrete ved stabelen
Tobias og Mathias bretter veden på plass
Bestemor og bestefar rydder plassen
Heldige meg har fått markjordbær på strå av litj’pia mi!

Så stille…

Det er sjelden stille rundt meg – to tenåringer og hund sørger for at det som regel er liv og røre mesteparten av døgnet. Men nå ble det plutselig veldig stille, sånn rent relativt. Fredrik og Ida har vært på Utsikten en uke og hyppig innom også på Solfang, selvfølgelig. De reiste hjem igjen i går. Og i dag reiste Margrete og Mathias hjem etter fire trivelige dager på hytta. Da er det kanskje ikke så rart at jeg synes det ble stille?

Ida Sofie og tante Margrete koser seg i fjæra
Margrete og Mathias en kveldsstund på verandaen

Storarbeid i fjæra

Jeg har ønsket meg ryddig strandlinje nedenfor hytta helt siden vi startet skogrydding og hytteplanlegging i 2007.  Denne helgen kom Mathias og Margrete på besøk. Mathias hadde ikke bare med seg pågangsmot og arbeidslyst; han stilte også opp med kjettinger, taljer og alskens lure saker. Fredrik ble ivrig på oppdraget og ble med han også, og etter to dager er det nå svært så tydelige endringer!

Stor stein som dukket opp da vi sprengte berget bak hytta

Denne svære steinen ble slept ned fra sin tidligere landingsplass. Med kiler og slegge ble den til slutt delt i fire-fem store heller.

Steinen er delt i flere stykker

Etter slag og slit ble steinhellene halt bortover berget. Der ønsket vi nemlig å få til en gangvei mot holmen som har vært utilgjengelig på floa. Gutta trakk i våtdrakter sånn at de kunne velte stein i sjøen – selv om stein flyter dårlig, så hjelper det mye å flytte dem under vann. Tobias hjalp også til med å bygge vei.

Fredrik, Mathias og Tobias jobber som helter!
Prøvegåing av steinstien – Lukas venter spent på fullføring

Sondre, Tobias, Fredrik og Mathias har også ryddet en uhorvelig diger mengde tang. Sammen med steinryddingen har dette resultert i en fin liten strandplass der vi nå kan kose oss. Nå kan vi pusle-rydde resten og lage fine sitteplasser, for soling og grilling. Og så fint som det blir å bade der nå! Hvis bare sommeren kunne komme…

 

To år og ganske stor

Ida Sofie fylte to år for en uke siden, og nå har vi hatt gavedryss her på Vikan. Frøkna har nå ny dokkevogn med tilbehør som forhåpentligvis blir kjekt å finne hver gang vi får besøk på Solfang. Spørs om bestemor må begynne å strikke og sy litt ekstra dokkeklær også, sånn som oa har gjort – hun har en fantastisk samling med nydelige dokkeklær på Utsikten.

Spennende med stor pakke på bursdagsfest

Lillefrøkna fikk også nytt smykke fra tante & onkel, solbriller,  hårbørste med navn på, nye klær, ball og puslespill. Det blir vel stas både å pynte seg og leke her fremover! Håper vi sees snart igjen, lille gullet!