Tag: olav

Nedtellingen er i gang

Om bare 12 dager blir jeg bestemor. Nathalie og Fredrik har fått bestemt dato for keisersnitt, og den lille jenta (tror vi!) kommer til verden. Jeg er så spent! Tenk at vi endelig skal få se og hilse på et helt nytt barn, en bitteliten ny verdensborger som skal være i familien vår. Jeg må si det plutselig ble veldig snart – etter at det hittil har vært fryktelig lenge til. Denne helgen er ungdommene sammen med oss på hytta. Nå har vi spist pizza og sett film, varmen har bredt seg i hytta, og vi koser oss alle sammen.

Olav og Nathalie måler mager, eller?

Skyer til besvær

Olav er ikke så ofte på reisefot, men i dag skulle han fly til Oslo. Det ble det jammen ikke noe av, etter at all flytrafikk i hele landet ble stanset på grunn av askeskyen etter vulkanutbrudd på Island. Det er ikke småtteri, egentlig. Moder Jord viser tenner, liksom. Tro om det store utbruddet kommer?

Kart som viser spredning av aske fra vulkanen det kommende døgnet

Som om ikke denne skyen var nok – i ettermiddag begynte det å snø. Nå tror jeg ikke på at det blir særlig mye av dette snøfallet, men det hadde vært triveligere med sol og varme når vi har passert første sommerdag. Men i morgen starter helgen, og det blir hyttetur. Og siden jeg er så heldig å ha Olav hjemme i stedet for borte, så kan jeg jo sveve på rosa skyer 🙂

Vær(feil)melding

I hele går var det grått og vått vær, det snødde til og med 5-10 cm. Hva slags vårvær er det å skryte av da? Samme meldinger til i dag, det skulle bare bli litt kaldere. Men jammen ble det annerledes – vi har hatt strålende sol og blå himmel i hele dag. Vindstille og god temperatur gjorde at pappa inviterte på båttur på ettermiddagen. Lukas hadde noen timer med utforsking, masse spennende å lukte på i fjæra. Jeg ferska ham med en kråkebolle, men antagelig for sent – han spiste mesteparten av den. Og det merket han ganske fort, det ble no’ dritt for å si det sånn. Og ingen båttur på oss. Men vi har hatt en nydelig feriedag likevel.

Lukas og Tobias ser utover sjøen i godværet
Lukas og Tobias ser utover sjøen i godværet

Olav har snekret litt på hemsen, foringene i vinduene er på plass. Nå skal vi planlegge rekkverket og forhåpentligvis resten av arbeidet der. Jeg gruer litt for jobben med å olje gulvet, men det blir så fint etterpå at jeg må innrømme at jeg gleder meg litt også 🙂

En tur på Nordre

Alle som har tilknytning til Trondheim synes vel våren på Nordre er noe av det beste som finnes? I dag var det strålende nydelig sol, og i kombinasjon med diverse ærend fikk vi tid til en kaféstopp. Lukas var eksemplarisk i debuten som byhund og kaffen smakte utmerket. Bildet er noe crappy siden det er tatt med mobilkamera, men opplevelsen var god.

Lukas og papsen på utekafé på Nordre

Hjemme med syk mann

Det er visst ikke noe som heter det, i alle fall er det ikke i utgangspunktet lønnet fravær å ta hånd om sin syke partner. Men jeg klarer å bruke noen opptjente fleksitimer for å hjelpe Olav litt jeg. I dag ble han nemlig operert i skulderen sin – omsider – etter mange måneder med smerter, sykmeldinger, medisiner, kiropraktorbehandling og massevis av dårlig samvittighet for ting som skulle vært gjort som han ikke har greid.  Da det etter omtrent et halvår omsider ble tatt bilder av skulderen, så var diagnosen raskt klar; impingement syndrom var det fine navnet. I tillegg hadde Olav en supraspinatusruptur som viste seg under operasjonen å være overflatisk og derfor vil gro nå som resten er fikset.

Skulderleddet inneholder mye…

Etter operasjonen var beskjeden fra legen at det hele hadde vært ukomplisert, og dermed har vi store forhåpninger til at det skal bli helt bra. Gjett om vi ser frem til det alle sammen – ikke minst pasienten.

Olav var nokså omtåket en stund, men omsorgsperioden min slutter nok allerede i dag.

Snakk om ferie!

Noen benytter anledningen til å ta skikkelig ferie fra første dag. Tre av gutta mine på sofaen;

Det ser unektelig litt godt ut da. Kanskje jeg skal slenge meg på den andre sofaen med en bok og slutte å irritere meg over vannet vi ikke får. Og så kan jeg toppe feriefølelsen med en dusj etterpå likevel, både søster og mamma & pappa har jo stående tilbud her. Det er ikke så ille likevel, gitt.

Året som gikk

2009 er snart slutt. De fleste år inneholder vel litt av hvert, men jeg syns vel det har vært i meste laget av en del ting denne gangen. Summa summarum ble det likevel ikke så aller verst.

gulvJanuar kom med den skremmende nyheten om at mamma hadde fått kreft, og dette kom selvsagt til å prege mye av året.

I februar var det vinterferie og vi reiste til Vikan for å begynne å legge gulv i hytta. Det var fryktelig kaldt og vi måtte være godt kledd for å kunne være der. Mamma og pappa var på Utsikten noen dager før de reiste til Trondheim og mammas operasjon. Vi fullførte gulvet.

Mars ble en ventemåned. Mamma startet omsider med cellegiftbehandling. Tvillingene begynte for alvor å spille gitar og bass, og vi investerte i instrumenter til dem.Våren var i anmarsj.hytte-mai

Påskeferien kom i april og vi reiste tilbake til hytta for å fortsette innredning og bygging. Isolasjon var stikkordet. Mamma var nokså dårlig en ganske lang stund og påskeferie uten henne og pappa på hytta var rart.

Allerede i mai fikk vi en smak av sommer. Hyttebyggingen skred fremover, nå var det panel på veggene som sto for tur. En vond arm skapte trøbbel for meg.

olav-50

Juni ble travel på alle fronter; hjemme, på hytta, andre fritidssysler. Olav og tvillingene fyller henholdsvis 50 og 2×10 år. Margrete kolliderte med en bil med scooteren sin, det gikk heldigvis bra! Men det satte en støkk i meg. Margrete fikk sin eksamen fra videregående skole. Mamma ble innlagt på sykehus nok en gang. Og jeg hadde hjertet i halsen. Siste innspurt for planlegging av Utopia. Jeg fant igjen Trine etter mer enn 30 år. Et herlig gjensyn og noe jeg ikke vil gi slipp på.

En lang og deilig sommerferie tok til i juli. Etter en uke på speiderleir kom vi til Vikan og ble måneden ut. Mye besøk, men ufredrikten mamma og pappa. Margrete reiste i militæret. Hytta fikk inndelt rom.

Første helg i august kom det storfint besøk; både svigermor, mamma og pappa tok en tur til Vikan. Mamma var veldig mye bedre form og omsider ferdig med cellegift. Den aller første vikanfestivalen gikk av stabelen. Ferien var over. Vi fikk besøk fra Tyskland. Armen min ble dårligere og jeg ble sykmeldt. Olav hadde trøbbel med en skulder, det ble vanskeligere å gjøre arbeid over brysthøyde. Vi feirer 10-års bryllupsdag.

kjokkenSeptember ble kald og våt. Olav fikk så store problemer med skulderen sin at han måtte sykmeldes en stund. Hytta var så ferdig at vi kunne overnatte der. Mamma kom i gang med strålebehandling. Fredrik og Nathalie forteller nyheten om at de venter barn og jeg skal bli bestemor.

Oktober fulgte med fortsatt mye vått og kaldt vær. En fryktelig ulykke skjedde med Patrick; han ble påkjørt og overkjørt i en rundkjøring. Han ble operert og sendt til rehabilitering. Etter to måneder fikk han ta bort stålrammen i bekkenet, men fortsatt (nå i desember) gjenstårhytte-nov mye trening. Margrete kom hjem på velferdspermisjon for å være hos Patrick. Hytta fikk installert peis og rørleggerarbeidet ble ferdig. Vi malte og jobbet med innredning. Jeg bestemte meg for å ta endelig farvel med speideren.

I begynnelsen av november døde mormor. Et langt liv og den siste tilknytningen til den delen av barndommen ble borte. Olav får resultat av MR; han må opereres i skuldrene. Armen min er etter hvert blitt brukbar. En nabojente døde i en trafikkulykke. Elektrikerarbeidet i hytta blir ferdig. Utstyr og inventar, senger, kjøkken, bad og alskens babyblir kjøpt inn.

Desember kom med snø og forventninger til juleferien. Margrete kom hjem på nok en velferdspermisjon for å delta i begravelse. Etter enda en retur til militærleiren fullfører hun beretløpet og kommer hjem på juleferie med den røde bereten, utrolig vakker og myndig! På jobb kom meldingen om omorganisering, en endring jeg ser veldig frem til. En kollega mister sin nyfødte, vakre baby. Det gjør et veldig inntrykk på meg. Samtidig får vi et første glimt av neste års nye verdensborger; Fredrik og Nathalies baby.

Takk til alle kjente og kjære, venner og familie for 2009. Det er ikke så rent få forventninger jeg har til 2010. Man kan jo ønske seg så mangt, men som regel skjer det uventede ting og vi kan ikke forutse noe som helst. Det er like greit å ta én dag av gangen. Mest av alt ønsker jeg alle et godt år!

God jul!

julemiddagVi har hatt en flott julaften og juledag på Vikan. Folket ble fordelt mellom Solfang og Utsikten til middag, men alle samlet seg her til kaffe, kaker, dessert og julegaver etterpå. Mamma og pappa, svigermor, søster med sønn, Sondre, Tobias, Margrete, Olav og jeg koste oss utover kvelden.

For en gangs skyld varte faktisk gaveutdelingen ganske lenge, siden vi greide å holde på én i gangen. Normalt er hele seansen over på et kvarter eller så, spesielt når ungene står for lappelesing og fordeling. Det var ganske kjekt å ta seg tid til å se hvem som fikk hva. Som alltid skapte det litt forvirring når en pakke var til “mamma” eller “min kjære”, men det gikk da greit i år også.

Jeg tror alle var godt fornøyd med både mat, drikke, gaver og selskap. Og i alle fall var det fantastisk koselig å innvie hytta med så mange her på julaften. Olav og jeg var (som vanlig) de siste som tok kveld. Å trekke i flanellpysj og synke ned i sofaen, dempe belysningen, fyre i peisen – bare kjenne at det var en vel gjennomført dag – det var godt det!

Julemorgen brukte jeg til å tenne bål i fjæra. Papir og esker forsvant og det ble plass til å bevege seg på kottet igjen. Selvsagt mye spising i dag også, med ribberester og kaker på fat i enhver krok. Vi har helt sikkert mat i uker fremover om vi vil… Nå blir det rolige dager med julereisen-oppgaver og total avslapping. Margrete og svigermor reiser hjem i morgen og vi blir bare fire igjen her frem til Fredrik og Nathalie kommer på søndag.

Fortsatt god jul til alle!

Frem og tilbake

Olav har kjørt til hytta fire ganger på én uke. Det må vel sies å være i meste laget, selv om det er en fin plass å komme til. Vi var der sist helg, men ettersom han ventet elektrikeren og det var meldt så veldig kaldt vær, dro han opp igjen på onsdag. Og på grunn av alt tullet med måler og avtaler endte han opp med å kjøre en ekstra tur fra og til på fredag for å hente måleren på Steinkjer. Dermed trodde vi at vi kunne pakke til juleferie i ro og mak da han kom hjem i går. Men så ble vi i tvil om hva som var riktig innstilling på de ulike bryterne for varmekabler i vannrørene. Olav ble så mye i tvil at han valgte å kjøre opp igjen i dag.

webkamera

Det er ganske okei å se lys i vinduene via webkameraet. Kanskje det er Olav som rører seg i stuevinduet?

Nå må jeg og ungene pakke og kjøre etter alene i morgen. Jeg syns i alle fall det er tull at Olav skal være nødt å kjøre hjem i kveld bare for å sove og starte på en femte tur. Vi har god tid vi som er hjemme, vi får pusle saker og ting ut i bilen når vi våkner i morgen og satse på å kjøre i dagslys. Det er skikkelig hustrig vær i dag, vind og snøføyk, rundt 7-10 minusgrader. Jeg er ikke så fryktelig glad i å kjøre på glatte veier. Men jeg ser utrolig frem til belønningen å komme til varm hytte for å være der i to hele uker!